|
|
|
|
|
|
|
|
|
- Nyheter
-
- Stillinger fra olje- og energibransjen i samarbeid med Zett.no
-
-
-
-
- Se og publisere framkommende eventer
-
- Video saker fra OffshoreTv.no
-
|
Ramms Fredagskommentar: Gasskartell?
 Gas Exporting Countries Forum (GECF) har hatt sitt første ministermøte på to år, og det spekuleres i at det skal bli til et gass-OPEC. Men veien dit er lang og kronglete. Om den fører frem i det hele tatt.
GECF har 16 medlemmer, men ingen fast organisasjon, intet sekretariat, ingen kontingent og ingen webside. Hittil har organisasjonen blitt oppfattet som en tannløs prateklubb.
Det nye at er noen av medlemmene prater litt sterkere. Russerne har noen ganger tatt litt i og sagt at de sikter mot noe som kan bli sterkere enn OPEC. Også iranerne er ivrige. Men stort sett forsikrer alle om at det ikke er på tale å lage noe kartell som kan utfordre kundene.
Det er det gode grunner for. Gass er ikke olje. Ressursene er langt mer spredt, medlemmene har ulike interesser, og markedene er fortsatt mest regionale.
Men det største problemet er at tanken om et kartell som i fellesskap regulerer produksjon er i strid med organisasjonens egen viktigste hjertesak, som er å beskytte de langsiktige kontraktene. Faktisk mener mange at GECF ble etablert i 2001 som e svar på liberaliseringspolitikken i EU. Det rådende paradigme blant gassprodusenter - også Norge - er at langsiktige kontrakter er nødvendige for å fordele risikoen riktig mellom selgere og kjøpere, og sikre evnen til å løfte store investeringer i både felt og transportsystemer.
Selv om EU skulle klare å gå videre med liberaliseringen, er det ikke sikkert at det blir noe sterkt spotmarked for gass selv i Europa, som kunne tillate selgerne å inngå i et forpliktende samarbeide om raske produksjonskutt. Og i resten av verden står kamp mot langsiktige kontrakter ikke høyt på noen dagsorden.
Riktignok er gassmarkedet i ferd med å bli noe mer globalt ved at det blir stadig flere LNG-prosjekter. Teoretisk kan man tenke seg et stort LNG-marked der gasstankerne kan omdirigeres underveis eller legge seg til ro en stund, men det er også lettere sagt enn gjort. Å holde ledig produksjonskapasitet og/eller lagre i noen som helst form er langt dyrere for LNG enn for olje. Selv med moderne teknologi fordamper varen langsomt mens man gjemmer den bort.
Det er ikke dermed sagt at ikke gasseksportørene kan samle seg og øke sin makt på andre måter. Den andre saken GECF jobber med er å spekulere over om de langsiktige kontraktene ikke lenger bør knyttes så sterkt til olje. Og det kan være gode grunner til å betrakte gassmarkedet mer som et eget marked, særlig hvis man tror at oljen kommer til å bli knappere.
Men hvis det er det man tror, ville jo en markedsmakt-tankegang bety at man tvert imot tviholdt på koblingen til olje.
Nå er de fleste av medlemmene også oljeprodusenter, og forstår nok at det er langt mer sannsynlig at oljeprisen fortsetter å være syklisk. Hva er det da som er smartest? Det vil vel avhenge av hvor på oljepriskurven vi er. Akkurat nå kan det virke logisk å frikoble. Oljeprisen er høy, og skal ned igjen om et eller annet antall år. Da er det fristende for gasseierne å kaste loss før nedturen begynner.
Men igjen kan langsiktigheten spille dem et puss. Langsiktige kontrakter kan reforhandles, men ikke med stor selgermakt. Nye prinsipper for prisregulering vil neppe få betydning for særlig mer enn fremtidige kontrakter, og det tar i alle fall mange år før det blir vanlig. Og da kan det fort hende at deler av kontraktsperioden kommer inn i neste opptur. Og er det så lurt å kaste loss da?
Nå tror jeg at det kommer til å bli mer vanlig med frikobling uansett. Det har lenge vært slik at mange kontrakter inngås med en bredere priskurv der både inflasjon og andre energiformer er med. Gitt dagens høye krigspremie på olje, og den store usikkerheten om fremtidige oljepriser, tror jeg kjøperne gjerne vil dra nytte av at så mye av gassen er spredt utenfor Midt-Østen. Så mitt tips er at markedet avklarer den saken før ministrene i GECF gjør det.
Ellers snakkes det mest om å utveksle kunnskap, gjøre kontrakter og prisdannelse mer transparente, skaffe bedre oversikt over produksjon og reserver osv. Det er det ikke noe i veien med, men det er nå slik at ikke alle selgere er like ivrige etter å utlevere sine hemmeligheter. Mange vil nok fortsatt velge å gi sine kunder en bra pris i bytte for solide langsiktige kontrakter, og da er det ikke sikkert det er så gøy å bli kikket i kortene.
Den absolutt største GECF-aktøren er Russland, og Russlands desidert viktigste marked er EU. Det er Russland som er mest ivrig til å blåse liv i GECF, og som nå påtar seg visse utredningsfunksjoner frem mot neste ministermøte i Moskva. Men kan og vil Russland påta seg en rolle som svingprodusent for gass, slik Saudi-Arabia er for olje i OPEC?
Det er ihvertfall langt frem til Russland kan bygge ut nok reservekapasitet til at dette blir mer enn en spøk, selv om ressursene er der. Men det er enda mer tvilsomt om det til syvende og sist vil være interessant for Russland å underlegge seg noen ytre jurisdiksjon. Russland bruker olje og gass i sitt politiske spill og trives godt med det, særlig i å spille Europa og USA opp mot hverandre. I dette spillet er det greit å bruke store ord og skape inntrykk av å representere en hel gassverden. Men når det skal inngås deals med Europa, tror jeg Russland vil gjøre det selv og ikke fortelle så mye om innholdet til andre.
Vestlige gasseksportører som Canada, Australia og Nederland er ikke med i GECF. Norge er organisasjonens eneste formelt innmeldte observatør. Idag er det ikke så lett å se forskjellen mellom å være medlem og være observatør, unntatt at Norge klarer seg med å sende embetsmenn, og sier klart fra at vi ikke er interessert i mer enn nettopp samtaler. Altså prateklubben. I praksis betyr det bare at vi distanserer oss fra de store ordene som noen av de andre landene bruker i sitt eget spill.
Det er en fornuftig linje for Norge. Det passer best med våre egne store ord om å være brobygger i energidialogen mellom selgere og kjøpere. Det er ikke så mye substans i de ordene heller.
----------
Hans Henrik Ramm er en uavhengig petroleumsstrategisk rådgiver som også utgir kommentartjenesten Behind The News med analyser av aktuelle temaer knyttet til olje/gass, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk, se www.rammcom.com. Ta kontakt med btn@chello.no for gratis prøveabonnement.
Annonse
 Agoras strategi er er leting i modne områder. [Les mer ] • Bedriftsnytt
 Aktivistene måtte klatre ned fra riggen Stena Don. [Les mer ] • Annet
 Aker vurderer å selge Aker Spitsbergen og Aker Barents til Statoil, ifølge DN.
[Les mer ] • Riggnytt
|
|
|
|
|
|
|