Midt oppe i Bali- og fredsprisfest våger en modig maur å utgi en bok som utfordrer det som er i ferd med å utvikle seg til en ny nasjonalreligion. Onar Åm reiser flere svært viktige prinsipielle diskusjoner som også de skråsikre burde delta i. 

Hovedpoenget i "Kampen om klimaet - til forsvar for menneskeheten" er at det aldri har vært noen rettferdig, kontradiktorisk prosess før "hele verden" bestemte seg for å legge skylden for klimaendringene på menneskene. FN’s klimapanel ble utnevnt til påtalemyndighet, etterforsker, dommer og jury. Det ble ikke oppnevnt noen forsvarer for tiltalte med like rettigheter og ressurser som rettsstater ellers gjør.

I enhver sivilisert rettssal er det slik at tiltalte skal frikjennes så lenge det finnes en annen plausibel mulighet. I denne saken finnes det faktisk en annen hovedmistenkt, nemlig solen, som imidlertid aldri er blitt skikkelig etterforsket og langt mindre satt under tiltale.

Så bestemte verdens politikere seg for å stole på de forhåndutnevnte sannsigere og iverksette dommen, som er store bøter og vesentlig frihetsberøvelse for enkeltmenneskene.

Naturligvis halter sammenligningen litt, siden politikerne ihvertfall i mange land må anses som valgte representanter for tiltalte. Men det svekker ikke hovedpoenget, som er at man aldri har hatt noen likeverdig kontradiktorisk prosess innenfor den rammen som verdens politikere fra begynnelsen av bestemte skulle være avgjørende.

Da den grunnleggende FN-konvensjonen, som klimapanelets arbeid og Kyoto-protokollen bygger på, ble vedtatt i 1992, ble "klimaendringer" allerede i Artikkel 1 uttrykkelig definert som kun menneskeskapte endringer. Konsekvensen av dette har hele tiden vært at klimapanelet har hatt nærmest alt fokus på denne delen, og gjort svært lite arbeid for å kartlegge naturlige variasjoner. Dette kommer klart frem også i årets nye rapport, der klimapanelet innrømmer at dets kunnskap om CO2 og andre "klimagasser" er "høy", mens dets kunnskap om naturlige endringer er "lav".

Til tross for denne lave kunnskap har panelet i sine modeller uttrykkelig begrenset innvirkningen fra naturlige endringer til én enkelt post, nemlig solens direkte innstråling, med en konstant andel på litt over 10%. Alle andre variable er knyttet til menneskelige aktiviteter. Dermed er det forhåndsgitt at menneskene må ha skylden for nesten 90%; det gjenstår bare spørsmål om fordelingen mellom de ulike menneskelige faktorene. Og når man har mange slike menneskeskapte faktorer, er det nok ikke vanskelig å variere forløpet av dem slik at man klarer å rekonstruere forløpet for den (ikke alt for godt) kjente summen. Dette er noe f. eks. alle samfunnsøkonomer vet alt om i forbindelse med regresjonsanalyser: Behandler man en størrelse som forhåndsbestemt (eksogen) når den i virkeligheten kan variere, kan man aldri stole på resultatene.

På en måte er det ikke så rart at dette skjedde. Da klimapanelet kom i arbeid, var det ikke lett å tenke seg andre sterke naturlige variasjoner innenfor den samme tidshorisonten, og variasjonene i solens direkte innstråling er beviselig ikke store nok. For å bruke Onar Åms eksempel hadde etterforskerne bare fått ett tips (fra miljøbevegelsen) om hvem som kunne være skyldig, og satte alt inn på å etterforske denne.

Nå burde de nok ha tenkt seg om allerede da, for faktisk hadde denne hovedmistenkte alibi for det meste av forbrytelsen, nemlig all oppvarmingen fra det kaldeste punktet i den "Lille Istid" og frem til ca. 1950, dvs gjennom et par hundre år. Burde man da ikke tenkt seg muligheten for at den som hadde drevet på tidligere kanskje hadde fortsatt, og kanskje til og med trappet opp?

Idag må dette naturligvis innrømmes, men likevel finner vi i panelets rapporter ingen forklaring på hvilke naturlige variasjoner som styrte oss ut av den lille istid og hvorfor disse ikke kan ha tatt oss helt frem. Tvert imot ville de FN-utnevnte forskere lenge ha oss til å tro at det egentlig ikke hadde vært noen liten istid, og heller ikke noen forutgående varm periode, ved at de la frem den såkalte "hockey-køllen" som viste verdenstemperaturen som en lang flat stokk med en bratt tupp på slutten. Dermed unngikk de at det ble stilt for mange slike spørsmål.

Så viste det seg at "hockey-køllen" ikke holder. Underlaget for den figuren er senere blitt så kraftig plukket i stykker, både matematisk og historisk, at ingen seriøse forskere våger å bruke den lenger (men fredsprisvinneren gjør det). Men den er heller ikke trukket tilbake! Dermed står dette problemet pånytt tilbake som et åpent sår. Tiltaltes alibi er gjenopprettet. Historien fortelles i Onar Åms bok.

Siden de enorme FN-ressursene bare ble gitt til aktoratet, og tiltalte selv ikke var klar over hva som skjedde, tok det tid før det begynte å komme inn tips på andre mulige gjerningsmenn. Først mange år etter kom de såkalte solforskere på banen, først de danske, og senere fagfeller fra mange andre land. De påviste meget overbevisende sammenhenger mellom solaktiviteter og jordens temperatur langt bakover i historien og opp til vår egen tid, langt ut over variasjonene i den direkte innstråling eller andre tidligere kjente naturlige variasjoner.

Men disse er nærmest som privatetterforskere å regne, som en slags Tore Sandberg som syntes det var for ille at tiltalte fikk så dårlig forsvar. Med årene har de klart å vise hvordan solen virkelig kan ha hatt anledning til å utføre "forbrytelsen" med våpen som man tidligere ikke visste den hadde: Variasjonene i solens magnetfelt og den såkalte solvinden skaper i varierende grad hindringer for den kosmiske strålingen i å nå jorden, og den kosmiske strålingen er svært viktig for hvor mye eller hvor lite skyer som dannes. Ganske visst har også disse hatt både fremgang og tilbakeslag i sitt arbeid, men i danskenes siste bok som er mindre enn ett år gammel, fremlegger meget overbevisende nye forskningsresultater.

De er ikke i mål, men poenget er at dette er en jobb som verdens politikere burde ha sørget for å få gjort innenfor samme arena. Det er nærmest helt sikkert at kunnskapen ville vært meget bedre og debatten idag svært annerledes hvis FN fra begynnelsen av hadde fokusert på å finne ut hva klimaendringene skyldes i sin alminnelighet, istedenfor bare å be om å få menneskenes bidrag utredet.

Det som det er viktig å forstå, er at FN-panelets konklusjoner om menneskeskapte endringer faktisk hviler på forutsetningen om at det nesten ikke er noen andre! Derfor er det ikke slik at vi kan slå oss til ro med at de ihvertfall har lykkes i den jobben de fikk. Man kunne like gjerne gjort omvendt: Bare be om å få utforsket de naturlige variasjonene og sagt at menneskenes bidrag var lite og nokså konstant, og fått frem modellresultater som utpekte naturen til den 90% skyldige.

Det er som en Sherlock Holmes-novelle om mordet i det lukkede rom. Så lenge det var bare én person i rommet, måtte det være den skyldige. Men Holmes slo seg ikke til ro med det, og oppdaget at det fantes en annen vei inn som ingen andre hadde lagt merke til.

Det er idag mange som er klar over dette - og om andre problemer som at man må strekke noen naturlover temmelig langt, og bygge inn mange svært usikre forutsetninger, for å gi den tiltalte anledning til å være skyldig. Men de fleste slår seg til ro med at det nesten ikke er noen som tror på våre moderne Sherlocker: Er det ikke slik da, at 90% av alle forskere er enige med klimapanelet, eller mener det er enda verre?

For det var det Al Gore sa i filmen: Det finnes ingen seriøse vitenskapsmenn som mener noe annet. Og det gjentas om igjen og om igjen, i beste fall med "nesten" tillagt.

Hva er kilden for det, da? Er det noen som har sett en meningsmåling e. l. som beviser det?

Det tror jeg ikke. Jeg har lett grundig etter slike bevis på "den brede enigheten", og ikke funnet noen. Men jeg har oppdaget Al Gore’s kilde, og den sier slett ikke det han hevdet. Tilsammen har jeg funnet fire undersøkelser. Tre av dem undersøkte såkalte fagfellevurderte fagartikler i vitenskapelige tidsskrifter. De viser at det er meget få skråsikre, og i den siste omtrent like mange i begge ender. De aller fleste handlet ikke om spørsmålet om menneskeskapte eller naturlige endringer i det hele tatt. Svært mange handler imidlertid om hva en varmere verden kan føre til (uansett hvorfor den blir varmere) og hva som kan gjøres med det (hvis menneskene har skylden).

Den fjerde undersøkelsen er en vanlig intervjuundersøkelse blant 530 klimaforskere i 27 land, der de skulle svare på skala 1-7 om de var helt enig, litt enig, osv., eller helt uenig i at menneskene har det meste av skylden. Gjennomsnittet var 3,62, altså nesten på midten, og faktisk litt flere "helt uenig" enn "helt enig". Det bekrefter inntrykket fra fagartiklene: Få tør være skråsikre, og ellers er det delt omtrent på midten.

Faktisk skulle man trodd det var mer i retning av det Gore sier, fordi også forskere er konservative, og de som er først ute har alltid større sjanse til å bli trodd enn utfordrerne.

Dessuten er "klimaforsker" ikke noen utdanningstittel; den gruppen er sammensatt av alle slags fagdisipliner. Det finnes nok mange flere med den samme kompetansen innenfor hver enkelt disiplin som foretrekker å kalle seg meteorologer, kjemikere, fysikere, havforskere, astrofysikere osv.

Har noen spurt dem? Ikke så vidt jeg vet. Men det er altså en "ubehagelig sannhet" at 19.000 amerikanske naturvitenskapsmenn med høyere utdannelse (ingen andre får undertegne) som har skrevet under på at det ikke finnes noen overbevisende bevis for at menneskelige utslipp vil skape katastrofale forhold eller ødelegge verdens klima.

Det er faktisk mange flere enn de 2500 som mange tror står bak klimapanelets rapporter. Men i virkeligheten vet vi lite om hvem disse er og hva de mener. Mange er offentlige byråkrater og miljøvernaktivister som har levert høringsuttalelser. Mange er bonafide forskere som har sagt de er uenige, eller sier de bare har levert på et begrenset fagfelt og ikke kan ta ansvar for hva de forholdsvis få på toppen konkluderer med. En måtte gå til rettssak for å få navnet sitt fjernet.

Uansett er det ikke "kjøttvekta" som teller. Men når det ikke finnes noen overbevisende kjøttvekt, bør alle være varsom med å anta at noen av forskerne har rett bare fordi de ble utnevnt av verdens politikere til å etterforske menneskeheten.

Det betyr ikke at menneskeheten er helt uskyldig. Det er usannsynlig at klimagassene ikke har noen virkning, men det er også sannsynlig ut fra forhistorien at vi overdriver deres betydning, kanskje sterkt.

Men skal vi ikke ihvertfall være "føre vàr", hvis det fortsatt er en viss risiko? Her kommer vi til et annet av Åms poenger. Hva mener vi med "føre vàr"?

De fleste tror nok at dette bare er en annen måte å si at vi må forholde oss til usikkerhet, og ta ut "forsikring" mot ulykker som kan inntreffe, selv om det ikke er sikkert. Det gjør vi hver gang vi betaler brannforsikringen. Men forutsetningen for å sette en riktig pris på premien er at vi har best mulig kunnskap om risikoen. Siden vi har stelt oss så dårlig med "lav" kunnskap om naturlige endringer, er det sannsynlig at vi er i ferd med å sette premien for høy, uansett.

Men "føre vàr" går mye lenger enn det. I praksis betyr det at vi velger ut en bestemt form for risiko som vi vil ta ut mye mer forsikring mot enn andre slags risiko. Spesielt gjelder det den motsatte risiko: F. eks. at vi ødelegger for verdens energiforsyning, eller gjør energien svært dyr, slik at vi får andre slags problemer i alle fall. Og det verste: Hvis det er slik at solen styrer, kan den ta oss i alle retninger, også mot en kaldere verden. Og det er ingen tvil om at mer kulde dreper mange flere enn mer varme.

Det vil være nokså dumt om det viser seg at vi har satset det meste av vår oppmerksomhet, kreativitet, penger og beslutningsevne på et problem som viser seg å være det gale problemet - særlig hvis det gjør oss mindre i stand til å møte det som måtte vise seg å være det virkelige problemet.

Likevel tror jeg bare veldig få vil si at vi ikke skal ta ut noe forsikring mot menneskeskapte klimaendringer. Det handler om det gamle prinsipp at det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg haken. Særlig burde vi følge det såkalte "no regret"-prinsippet, som er å gjøre det som det er fornuft i uansett, som f. eks. å fjerne subsidier på all slags energibruk, iverksette langt mer aktiv skogforvaltning (herunder mye mulig et omfattende regnskogsvern), hjelpe kineserne å slukke brannene i kullgruvene (som visstnok er et kjempeproblem) osv.

Onar Åms tredje hovedutfordring er at vi bør stole på vår egen evne til å løse problemer gjennom teknologi og kreativitet, og naturlig tilpasning til økonomisk vekst. Han nevner mange spennende teknologier som ligger bare litt foran oss, og som vil gjøre det mulig også å ordne opp med CO2 dersom vi virkelig vil det, stadig billigere etter hvert som vi lærer mer. Men skal vi lære mer, må vi la verden utvikle seg naturlig videre. Det meste av innholdet i veksten er kunnskap! Dessuten er det slik at høyere økonomisk vekst fører til radikalt lavere befolkningsvekst. Det tror jeg ikke klimapanelet har tatt hensyn til.

Et mer jordnært aspekt av dette (bokstavelig talt) er det for mange sikkert ukjente forhold at mer sivilisasjon, vekst og urbanisering fører til at skogen vokser. I den opprinnelige urskogen var det balanse mellom opptak og utslipp av CO2, men det primitive mennesket trengte mye ved til å fyre med og bygge hus med, og veldig mye areal til matvareproduksjon med lav effektivitet. Derfor reduseres skogen kraftig i sivilisasjonens tidlige faser. Men så lærer vi mer: Å bruke olje og gass som er langt mindre arealkrevende energiproduksjon, å bygge hus med andre materialer, å bo tettere, og ganske særlig å drive mer effektivt skog- og landbruk (særlig med kunstgjødsel som produseres ved hjelp av gass!) Derved snur utviklingen, og skogen vokser igjen. Dette skjedde midt på 1900-tallet i Norge, og idag er det visstnok bare Indonesia, Brasil og deler av Afrika der skogene svekkes og netto CO2-balanse er negativ.

Lavere befolkningsutvikling og mer plass for skogen er to enormt viktige forhold som burde vært godskrevet menneskeheten og dens sivilisasjon og økonomiske vekst. Det er godt mulig at disse forhold alene kan oppveie selv de økte CO2-utslipp veksten medfører. Og ihvertfall må vi forlange at de regnes med. Har klimapanelet gjort det?

Svaret er nok nei, men det er slikt som en offentlig oppnevnt forsvarer selvsagt ville ha gjort.

Det er fortsatt ikke for sent. En fullverdig etterforskning ville gjøre det langt lettere både å finne frem til en god klimapolitikk og få bred global tilslutning til den. Og selv om nå selv Bush og kineserne har lært seg å uttale mange av de politisk korrekte ordene, er det nok meget lang vei fra Bali til en avtale der alle sier seg villige til å skjære av seg haken, og dessuten klarer å bli gjenvalgt etterpå.

Slik det er nå, kjører de fleste beslutningstakere frem slik de tror de er nødt til fordi "alle" tror og ingen vil ta sjansen på å bli stemplet som klimabøller, men jeg tipper at ytterst få har lest mer enn klimapanelets sammendragsrapport og mediadekningen og har noen klar forestilling om bevisets stilling.

Ja visst gjør det inntrykk at det dukker opp nytt åpent hav i Arktis, men det sier ikke noe om hvorfor det skjer. Ville det ikke vært lurt å vite mer om det?