|
|
|
|
|
|
|
|
|
- Nyheter
-
- Stillinger fra olje- og energibransjen i samarbeid med Zett.no
-
-
-
-
- Se og publisere framkommende eventer
-
- Video saker fra OffshoreTv.no
-
|
40 år i ørkenen og 40 år i olje
 Jødefolket vandret 40 år i ørkenen, og klaget. Nordmenn har badet i olje i 40 år, og klager tilsynelatende enda mer. Men det begynte godt for begge.
Folk var nok ganske oppstemte da Moses rakte ut vandringsstaven og Det røde hav delte seg. Jødene vandret tørrskodd til andre siden, og havet lukket seg. Dermed var undertrykkerne og fangevokterne et tilbakelagt kapittel i Egypt. Naturen hadde vist seg fra en overraskende og spektakulær side. Det gikk imidlertid ikke lenge før jødene bebreidet både Moses og Gud for at de hadde forlatt vannkrukkene og matfatene og fangetilværelsen i Egypt. Vi snakker fortsatt om denne hendelsen, selv om troen på Gud er klart svekket i vår tid.
Lille julaften for 40 år siden fant vi Ekofisk. Naturen viste seg fra en overraskende og spektakulær side. Norge ble oljenasjon, stikk i strid med det Norges Geologiske Undersøkelse hadde forkynt med stor vitenskaplig tyngde bare 11 år tidligere. For 40 år siden visste vi at vi hadde funnet noe verdifullt, men vi hadde ingen anelse om at oljen skulle gjøre Norge til verdens rikeste land. Etter hvert gikk rikdommens ufattelige dimensjoner opp for oss, men rikdommens paradoks ble en tiltagende klagesang. Første vers på klagesangen var at vi produserte for mye olje for raskt, og ikke sparte noen svarte dråper til kommende generasjoner. Neste vers på klagesangen var at vi ikke brukte mer oljepenger for å løse flere oppgaver i samfunnet. Nå synger vi på et vers som handler om at vi bør skamme oss over å produsere olje og gass i det hele tatt, fordi det ødelegger miljøet.
Tenk om professor Chr. Oftedal – Toffen – og Norges Geologiske Undersøkelse hadde hatt rett i 1958? At det ikke fantes olje i havbunnen langs den norske kyst? Da hadde miljøbevegelsen kanskje ikke hatt annet å protestere mot enn vannkraftutbyggingen? Da hadde vi importert vår olje, og neppe hatt behov for månelandinger på Mongstad. Der hadde det kanskje vært bygd et kjernekraftverk i stedet for et raffineri i det oljeløse Norge? Vi hadde ikke hatt behov for å oppfinne Statoil, og Arve Johnsen hadde i stedet ganske sikkert blitt generaldirektør i Norsk Hydro. Selskapet hadde senere blitt kjøpt av utenlandske interesser fra det kapitalfattige Norge.
Tenkt om vi hadde kunnet skrive historien om igjen? Og tenk om vi hadde gått glipp av 40 års olje- og gassproduksjon og en verdiskaping på 7 000 milliarder kroner?
Jeg gjorde meg flere refleksjoner under årskonferansen til Oljeindustrien Landsforening (OLF) i Oslo sist torsdag. Årets konferanse ble et slags bursdagsselskap for Olje-Norge. Den mest prominente gjest var James A. Mulva – toppsjef i ConocoPhillips – selskapet som fant Ekofisk for 40 år siden. Han fortalte forsamlingen at selskapet som fant Nordsjøens første olje, fortsatt vil satse på den norske kontinentalsokkelen. Men etter at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen hadde levert sitt budskap, spurte de fleste i forsamlingen om det ville bli noe å satse på. Før spørsmålene ble stilt av ordførerne i fem kommuner som alle er avhengige av olje, hadde statsråden gått, men diskusjonen fortsatte rundt kaffekoppene og ved middagsbordet.
Statsråden delte nemlig med Olje-Norges topper sin glede ved å sitte på traktorsetet og reflektere. Det ble på en måte Olje-Norge sett fra traktoren. Og de fleste var enige om at det var et feil perspektiv.
Men statsråden rakk å si at han hadde vært med på å lage mange statsbudsjett, og at han var glad for pengene som hadde kommet fra oljesektoren. De hadde kommet godt med. Men han forsikret forsamlingen om at det ikke ville bli leting utenfor Lofoten og Vesterålen i den fireårsperioden som er innledet etter høstens stortingsvalg.
De fleste jeg snakket med under den etterfølgende middagen mente at de hadde vært tilhørere til statsrådens avskjedstale.
Bergens varaordfører Trude Drevland – et uvær fra Vesterålen – lovde sin barndoms landsdel full støtte for full åpning. Hun minnet forsamlingen om at 25 prosent av Norges BNP skapes på aksen Stavanger-Bergen, og på inn-og-utpust i løpet av fire minutter og 20 sekunder, konkluderte hun til stormende applaus:
”Herr statsråd. Ja, hadde statsråden fortsatt vært i salen, skulle jeg fortalt ministeren hva han burde ha sagt.”
Men bankettsalen på Radisson Plaza var nok intet sted å være for en oljeminister fra Senterpartiet og ei heller for miljøbevegelsen, da det bygget seg opp til en stemning som til forveksling kunne minne om Aage Samuelsens vekkelsesmøter og kollektprekener.
”La oss gi en stille kollekt og huske på at Gud er glad i farger”, sa broder Aage.
”La oss ikke glemme at olje- og gassfeltene utenfor Vesterålen og Lofoten kan inneholde ressurser verd 1 500 milliarder kroner, eller et halvt oljefond, og gi 1000 til 2000 nye arbeidsplasser i landsdelen”, sa administrerende direktør Per Terje Vold, i det som var hans avskjedstale før pensjonistlivet etter OLF.
”Vi vet for mye til å kunne si nei til Lofoten og Vesterålen”, forkynte Vågan-ordføreren Hugo Bjørnstad.
Jeg har vært på mange, mange, mange møter i Olje-Norge gjennom alle disse 40 årene, men maken til jippo, forsterket av møtelederen Atle Antonsen, har jeg ikke vært med på. Det eneste som manglet var at det ble ropt halleluja i den store forsamlingen av oljemenn og oljekvinner.
Annonse
 Oljevernforeningen vil ha hjelp av fiskere til å minimere risiko for oljesøl i Lofoten. [Les mer ] • HMS nytt
 Statoil fikk 954 håpefulle søkere til lærlingplass i 2010, men bare 181 fikk plass. [Les mer ] • Ungdom/Arbeidsmarked
 Asco Norge får fem nye år med forsyningstjenester til BP og Talisman. [Les mer ] • Kontrakter
|
|
|
|
|
|
|