Han er det politiske supertalentet som ble kalt "Willochs lille lommekalkulator", og var som statssekretær hovedansvarlig for reformeringen av Statoil og opprettelsen av SDØE før han ble oljeredaktør og startet sin egen analysetjeneste. Møt Hans Henrik Ramm (59).

Mange har sterke meninger om Hans Henrik Ramm. Hans årelange kamp for å få avslørt misbruk av hemmelige tjenester og mot miljøbevegelsens ensidige krisemaksimering har skaffet ham motstandere som gjerne betviler hans troverdighet. Han er endog dømt for ærekrenkelse, uten at noe ser ut til å bite på ham. På ulastelig norsk og engelsk målbærer han sine argumenter, og selv hans argeste kritikere medgir at den småvokste mannens kunnskap er overveldende. Så har han da litt å slekte på.

Støv på hjernen

De første fem årene bodde familien i kummerlige kår i et hybelhus på Skøyen i Oslo. Faren Wilhelm hadde full jobb om dagen og var korrekturleser i Aftenposten om kvelden, mens moren Eva studerte psykologi. I 1955 flyttet de til et nybyggerstrøk på Nesodden og på bakgrunn av egne erfaringer fikk moren i 1958 gjennombrudd som forfatter med boken "Støv på hjernen". Den ble en internasjonal kjempesuksess og filmatisert to år senere med Wenche Foss i hovedrollen. Faren hadde i mellomtiden arbeidet seg opp til å overta firmaet han jobbet i. Hans Henrik var en glup gutt som ble overført direkte fra første til tredje klasse ("jeg kjedet meg like mye der") og skulle siden gå gjennom gymnaset med toppkarakterer. Han minnes "grov nepotisme" hos Arbeiderpartistyret på Nesodden, blant annet med tildeling av de beste tomtene til hverandre.

Hans første politiske handling skjedde som 11-åring ved Stortingsvalget i 1961. Da skrev han lapper med "Stem Høyre eller Venstre" som han og kameratene festet til biler over hele Nesodden. Den journalistiske karrieren startet som redaktør av skoleavisen på ungdomsskolen, og som 15 åring ble han Nesodden-korrespondent for Akershus Amtstidene ("Tørrfisken") for 20 øre linjen. På et tidspunkt ble han anmeldt av Pers konditori for ærekrenkelse etter påstander om ølsalg til mindreårige. Saken ble henlagt på grunn av bevisets alder. Han dro til Oslo på gymnas i 1965 og tre år senere ble Morgenbladets Knut Bøckman oppmerksom på hans talent. I noen tid parallellkjørte han mellom deltids journalistikk, politikk og studier i teoretisk fysikk og matematikk på Blindern. Han hadde vært formann i Nesodden Unge Høyre, og i 1970 ble han formann i Unge Høyre i Oslo. Sommeren 1971 ble han valgt inn i Unge Høyres sentralstyre som andre viseformann og kampanjeleder foran folkeavstemningen om EF. Det ble slutten på studiene og starten på en politisk karriere like bemerkelsesverdig hektisk som den ble kort.

Vingeklipping

Ramms holdning til fysisk fostring har alltid vært preget av betydelig skepsis, men etter tapt EF-kamp i 1972 måtte han avtjene verneplikten. Som journalist i Mannskapsavisa kunne han imidlertid stort sett opptre i sivil og med ekstra god tid til partiets utredningsarbeid. Blant annet var han sekretær for Høyres første Miljøvernutredning. I 1974 ble han tilbudt jobb i Norges Industriforbund som informasjonsmedarbeider, "med sekssifret lønn", som muliggjorde kjøp av hans første leilighet. Etter kort tid ønsket Kåre Willoch at Ramm skulle arbeide på heltid for Høyre, og i perioden frem til 1981 var Ramm partiets gruppesekretær. Foran stortingsvalgene i 1977 og 1981 var Ramm hovedsekretær for den borgerlige fraksjonens arbeid med fellesinnstillingene til langtidsprogrammene. I denne tiden oppsto begrepet om "Willochs lille lommekalkulator".

Ramm begynte tidlig å interessere seg for Statoil.

- Jeg hadde ansvar for å forberede fraksjonsmerknader for Høyre, og ofte hele den ikke-sosialistiske fraksjonen, i forbindelse med de ulike forslagene fra Regjeringen gjennom hele perioden. Den gang hadde Statoil privilegier som 50-80 prosent i nye lisenser, bæring og glideskala, og det var stigende ikke-sosialistisk skepsis til selskapets makt og raske ekspansjon. Det kom sjelden noen henvendelser fra Statoil som svar på kritikken. Det var langt til Stavanger den gangen. Derimot hadde jeg meget god kontakt med Hydro-sjefen Torvild Aakvaag og tilbrakte mange sene nattetimer i diskusjoner med ham og hans våpendrager og min gamle venn Odd Gullberg. Høyres Oljepolitiske utvalg ble nedsatt og som sekretær ivret jeg sterkt for at Statoil måtte gjøres om til et kommersielt selskap. Tidlig i 1981 avla vi rapport som blant annet gikk inn for oppdeling av statens eierandeler i Statoil og overføring av den ikke-kommersielle delen direkte til staten, det som senere ble SDØE. Arbeidet inspirerte Terje Osmundsen til boken om "Gjøkungen Statoil". Jeg likte aldri uttrykket "vingeklipping", som opprinnelig var Reidar Dues oppfinnelse, sier Ramm.

Møtet i Pentagon

Etter Stortingsvalget i 1981 kom muligheten til å sette teori ut i praksis. Vidkunn Hveding ble ny oljeminister og valgte Hans Henrik Ramm som sin statssekretær. Delingen av Statoil var kontroversiell og spesielt sterke var reaksjonene på Vestlandet. Embetsverket i departementet var stort sett positiv til deling og Ramm minnes "den avgjørende høringen i utvalget da Statoil-sjef Arve Johnsen gikk til slikt angrep på regjeringen og prosessen at delingen av Statoil ble nærmest enstemmig vedtatt".

Dette skjedde i hva som må kalles Ramms glansdager, der høydepunktet trolig var møtet med president Reagan og konfrontasjonen i Pentagon med hauken Richard Perle. Som et ledd i Reagans kamp mot Sovjetunionen var det et viktig element å hindre nye gassleveranser fra Sovjet til Europa. På forespørsel fra USA svarte det norske utenriksdepartement at Norge hadde solgt all den gassen vi hadde. Amerikanerne trodde dem ikke og Reagan sa offentlig at "Norway has been less than helpful". Noen måtte til Washington og valget falt på statssekretær Ramm. Han kom, håndhilste på Reagan og måtte til State Department og Pentagon for tålmodig å forklare hvorfor Norge ikke umiddelbart kunne bygge ut Troll-feltet. Statssekretæren i Forsvarsdepartementet, Richard Perle, stirret ham lenge i øynene og sa til slutt: "I believe you". Så var det ikke mer snakk om den saken.

I 1983 sluttet han som statssekretær på grunn av regjeringsutvidelsen og de to neste årene var han politisk rådgiver for energispørsmål i Finansdepartementet. Derfra gikk den politiske karrieren raskt nedover. Da det nye Stortinget ble konstituert i 1985 ble han første varamann til Stortinget. Han deltok i komitéarbeid og fikk 37 dager på selve Stortinget, hvor han testet ut talerstolen. I 1986 forlot han politikken og startet Ramm Kommunikasjon, et enmanns foretak hvis første oppgave var å lage en plan for internasjonal markedsføring av Oslo.

- Jeg var lei av politikk", sier Ramm som samtidig innrømmer at hans usunne livsstil var en medvirkende årsak til at han aldri gjorde noen bredere politisk karriere. Mange middager og lange sigarer påførte ham en sykdom ved navn søvnapne, som arter seg slik at man sovner til de merkeligste tider. Historiene er mange om da Ramm i møter og paneldebatter sovnet for åpen mikrofon, for å våkne igjen og fortsette som om intet hadde skjedd. Ramm er takknemlig for at han arbeidet innenfor oljebransjen og møtte stor forståelse for sitt problem.

- I andre sammenhenger kunne man bli tatt for å være psykisk nedslitt eller ha vært på fylla. Oljekolleger snudde dette til noe positivt og ga meg en dekkhistorie, nemlig at jeg klarte å følge med uansett. Sannheten er mer at debattene var nokså forutsigbare, ler Ramm som senere har redusert sin egenvekt såpass at problemet er helt borte.

Overvåket redaktør

En gang journalist, alltid journalist. Da John Lager ville gi seg med bladet Norsk Oljerevy ønsket sentrale folk i norsk oljeindustri at Ramm kunne overta som eier og redaktør. I 1990 skjedde dette og Ramm hadde fri spalteplass til å fronte sine kjepphester. Samtidig holdt han ved like et lite, månedlig kommentarbrev til 10-15 abonnenter og i 1992 fikk han ONS’ Pressepris. Norsk Oljerevy ble etter hvert overtatt av Universitetsforlaget, men heller ikke de klarte å holde det i live. Da oljekrisen kom i 1999 var det slutt på dette tradisjonsrike magasinet. Men det var ikke som oljeredaktør Ramm skulle bli viden kjent på 1990-tallet. Stikkordet er overvåkning. Det fører her altfor langt å gi selv et kort sammendrag av alt Ramm hevder at han og mange andre opplevde. To episoder må imidlertid fremheves. Ramm ble saksøkt av – og dømt for – injurier mot høyesterettsadvokat Schjødt, som han i et radioprogram hevdet å ha nærkontakt med den israelske overvåkningstjenesten Mossad. Ankesaken endte med forlik der Schjødt frafalt erstatningssummen. Den andre lar vi Ramm selv utvikle:

- Norsk Oljerevy etablerte et salgskontor i Drammensveien, to etasjer over Norsk Petroleumsforening, som helst ville hatt hele redaksjonen dit. Tilfeldigvis befant kontoret til den legendariske Jens Christian Hauge seg i etasjen under. Da den såkalte Ramm/Setsaas saken økte i styrke i media, fikk en kvinnelig medarbeider i Norsk Oljerevy stor pågang fra yngre tiltrekkende menn, hvorav minst en viste seg å ha tilknytning til norsk etterretningstjeneste. Jeg engasjerte en sikkerhetsekspert som fant klare spor etter avlytting på kontoret i Drammensveien. Det ble iverksatt en omfattende politietterforsking, "Dahl-gruppen", som gjennomgikk vitnemålene fra meg, Setsaas og en rekke andre som mente seg utsatt for ulovlig overvåking fordi vi, hver for oss, hadde kommet for nær innpå dette nettverket. Statsadvokat Dahl konkluderte med at de ikke fant nok bevis, men jeg mener at de viktigste mistenkte ikke ble etterforsket. Senere var den samme saken en av tre begrunnelser for at Stortinget nedsatte Lund-kommisjonen, men den fant ikke noe mer. Disse sakene skadet nok mitt omdømme, men for meg er det et spørsmål om integritet. Jeg er fortsatt overbevist om at det har eksistert ukjente etterretningsnettverk i Norge siden den kalde krigen, akkurat som i mange andre europeiske land der de forlengst er avslørt, og at restene av disse fortsatt er i virksomhet. Men nå målbærer jeg disse synspunkter stort sett i lukkete sammenhenger, sier Ramm ettertenksomt.

Klimaskeptiker

De siste 10 årene har Ramm brukt mesteparten av sin arbeidstid på nyhetsbrevet Behind the News. Han går virkelig bak nyhetene, stort sett innen olje og energi, men kommenterer gjerne den makropolitiske utviklingen. Nyhetsbrevet har rundt 45 abonnenter, mye oljeselskaper, men antall lesere kan trolig telles i tusenvis ettersom alle medarbeidere innen det abonnerende selskapet får tilgang til hans visdom. I særdeleshet har han markert seg som en klimaskeptiker. Men han har aldri gått noens ærend, heller ikke oljeselskapenes. Hver gang han dekket klimaskeptikernes nyheter i Norsk Oljerevy kom annonsesjefen styrtende og manet ham til mer forsiktighet, fordi følsomme oljeselskaper var redde for at han kunne støte miljøbevegelsen (og dermed kunne annonsekroner gå tapt). Han nektet konsekvent.

For å holde tritt med dagsaktuelle temaer mottar han seks aviser på døren hver morgen og er innom diverse nettsteder. Hans døgnrytme er uforutsigbar. Ikke sjelden oversender han sin ukentlige fredagskommentar i offshore.no først langt utpå natten til fredag. Han er en etterspurt foredragsholder med 12-15 foredrag i året, og blir stadig presentert i media som oljekommentator. Det var for lang og imponerende tjeneste at han i 2008 fikk Norsk Petroleumsforenings hederspris.

Med så mye konsentrasjon om politikk og journalistikk har Ramm har foretrukket å leve et ungkarsliv. Når han skal slappe av, er de ukentlige bridgekveldene i Stortinget et godt sosialt samlingspunkt. Tidligere deltok politikere, men nå er det helst pressefolk og Stortingets egne ansatte. Blant hans gjenværende laster er sigarene. På esken han drar frem står en advarsel om at sigarrøyking kan være uheldig ved graviditet.

- Det gjelder i hvert fall ikke meg, ler Hans Henrik Ramm.

Tekst og foto: Helge Keilen

Helge Keilen (61) har dekket næringslivsjournalistikk med hovedvekt på olje og energi siden 1971, først i dagspressen i Bergen og siden 1982 som redaktør og utgiver i Offshore Media Group AS. Han er i dag ansvarlig redaktør for magasinet Offshore & Energy samt nettstedene offshore.no og offshore247.com. For kontakt: hk@offshore.no eller redaksjonen@offshore.no

Diskuter saken på Offshoreforum.no

Tidligere helgeportretter:

13.november: Asbjørn Larsen - Gammal Saga        

6.november: Kjell Ursin-Smith - Messegeneralen     
30. oktober: Anne Grete Ellingsen - Banebryteren    

23.oktober: Ingebrigt Moum - På overtid                            

16.oktober: Willy Olsen - Talerøret                              

9.oktober: Bente Nyland - Oljedirektøren                    

2.oktober: Finn Kristensen - Full gass                        

25.september : Bjørn Sund - Strategen                         

18.september : Olav Fjell : Hard som fjell                     

11.september: Tom Røtjer : Prosjektdirektøren          

4.september: Erik Standal : Cruisekontroll                  

28.august: Lars Anders Myhre: Så hatten passer       

21.august: Klaus-Ewald Holst : Gasskunden               

14.august: Inge Hansen: Kapteinen                               

7. august: Gunnar Berge: Sosial demokrat                   

26. juni: Lars Takla:     Kommandøren                               
19. juni: Rolf Øverland:    Rocky III                                     
12. juni: Ståle Kyllingstad:    Jaktmennesket                      
5. juni: Tore Halvorsen:    Mister subsea                            
29. mai: Nils Gulnes:    Den aller første                              
22. mai: Thorleif Enger:    Grønne Enger                           
8. mai: Henrik Carlsen:     Et stykke oljehistorie                 
30. april: Kåre Storvik:                En sherpa fra nord           
24. april: Ole Anders Lindseth: Superbyråkraten                
17. april: Petter Nore:              Gammel raddis                    
3. april: Arne Walther:             Oljesmurt diplomati              
27. mars: Olav Akselsen:        Stortingets lengste               
20. mars: Jostein Mykletun:     Høyoktan (revisited)           
13. mars: Morten Bøgild:              Dansk kremmerånd       
7. mars:  Egil Bergsager:            Entusiastisk edderkopp   
27. februar: Svein Olsen:             "Mister FPSO"                     
20. februar: Gulbrand Wangen: Senior service                  
13. februar: Erik Karlstrøm:         Ut av klientrollen             


 
--------------------------------------------------------------------------------------