Klimakonferansen: Den amerikanske presidenten har trolig det avgjørende ord om det kommer på plass en ny og bindende klimaavtale til jul.

65 såkalte verdensledere har meldt sin ankomst til klimatoppmøte i København 7. -18. desember. Spørsmålet alle stiller seg er om Obama selv dukker opp.

Og langt flere har meldt at de sannsynligvis kommer, melder konferansens egen hjemmeside.

Men ingen av de tre toppforurenserne USA, Kina og India som man regner med vil ha stor innflytelse på konferansens mulighet til å nå en avtale, har meldt inn navn foreløpig. Det knytter seg stor spenning til om Obama vil stille personlig. Foreløpig har han ikke kommet med noe klart svar.

Konferansen hadde opprinnelig et mål om å få på plass en ny avtale om globale reduksjoner i CO2-utslipp som skulle erstatte Kyoto-protokollen fra 1997. Men slik det ser ut nå, er sjansene for dette blitt svekket, og at det er mer sannsynlig at man får på plass et veikart for løpet videre.

Fortsatt håp

Men ikke alt håp er ute. Statsminister Lars Løkke Rasmussen som er leder og vert for konferansen er optimistisk:

- At så mange har meldt seg på allerede nå, gir momentum til å få løst de gjenværende spørsmål slik at vi kan få på plass en ambisiøs avtale.

Fra norsk side er målet å få til en utslippsreduksjon som begrenser den globale oppvarmingen til to grader sammenlignet med førindustrielt nivå, forteller miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Norsk bekymring for India og Kina

Men han er bekymret:

- Klokka tikker nå ned mot klimatoppmøtet i København. Hvis vi skal få den globale oppvarmingen under kontroll, er det avgjørende at verdens ledere lykkes med å få til en ny global klimaavtale. Vi ser allerede tegn til at klimaendringene har fått alvorlige konsekvenser for menneskene på kloden i form av tørke, flom og ekstreme sykloner.

Han peker også på at tilliten mellom rike og fattige land er tynnslitt, og det er hovedutfordringen i klimaforhandlingene.

- Fattige land sliter hardest med konsekvensene av klimaendringene, men samtidig er det slik at mesteparten av utslippsveksten vil skje i store utviklingsland som India og Kina. Her må utslippene vesentlig ned i forhold til antatt vekst dersom vi skal unngå farlige og uoverskuelige klimaendringer.