Mongstad har som Norges største raffineri en sentral plass i å omskape landets petroleumsressurser til kroner og øre. Foto: Arild Gilja.

- Oljen som ligger i bakken er en formue. Da bør vi også bruke det meste av avkastningen fra å høste denne formuen på tiltak som kan gi varig økt vekst, slik som kunnskap, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skattelette, hevder den liberale tenkesmien, Civita overfor Offshore.no.

Staten vil finansiere neste års underskudd på statsbudsjettet lik 148 milliarder kroner, ved å trekke av oljeinntektene. Beløpet er hele femti prosent høyere enn det handlingsregelen på fire prosent av fondskapitalen, gir rom for, står det å lese i statsbudsjettet.

Villeman Vinje, som er Civitas samfunnsøkonom hevder overfor Offshore.no at regjeringens bruk av oljefondets avkastning bærer galt av sted. Han viser til beregninger utført av NHOs som finner at under den rødgrønne regjeringen har kun 10 - 20 prosent av oljepengene blitt investert i vekstfremmende tiltak, som var forutsatt av Stoltenberg I-regjeringen da den i sin tid fikk vedtatt handlingsregelen.

Mener intensjonen er brutt

- Da Stortinget innførte de gjeldende retningslinjer for den økonomiske politikken i 2001, også kjent som handlingsregelen, la man også inn forutsetninger for hvordan oljepengene skulle anvendes. Handlingsregelen forutsetter at det økte statsfinansielle handlingsrommet skulle anvendes på områder som økte vekstevnen i økonomien. Infrastruktur, forskning, utdanning og vekstfremmende skatte- og avgiftsletter skulle prioriteres. Norge hadde stått mye bedre rustet i dag om den rødgrønne regjeringen hadde fulgt denne intensjonen.

Vinje viser til at Stoltenberg sin første regjering foreslo om lag syv milliarder kroner i skatteletter for 2002 og daværende finansminister Schjøtt-Pedersen skisserte at det kunne være aktuelt å benytte halvparten av handlingsrommet på skatteletter i tiden fremover.

Svekket konkurranseevne

- Hadde dette blitt fulgt opp, kunne konkurransekraften til norske bedrifter og arbeidsplasser for eksempel ha vært styrket ved at man i dag hadde fjernet formueskatten, toppskatten, samt redusert den vanlige skatten på arbeid. Dette hadde gitt alle større incentiv til å jobbe mer, spesielt om politikerne hadde våget å gå for et flatt og enklere skattesystem.

Vinje viser til Bondevik II-regjeringen som på sin side brukte om lag 90 prosent av handlingsrommet oljeinntektene gav i tråd med de vekstfremmende intensjonene i handlingsregelen.

- Oljen som ligger i bakken er en formue. Da bør vi også bruke det meste av avkastningen fra å høste denne formuen på tiltak som kan gi varig økt vekst, slik som kunnskap, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skattelette, sier Vinje til Offshore.no.

Han mener debatten er preget av at mange vil ha ekstra penger til sine områder.

- Regjeringen tør ikke

- Regjeringen er ikke villig til å ta de tøffe valgene. Den tør ikke prioritere.

Vinje selv ser ikke behov for å endre investeringsprofilen som i dag i hovedsak er direkteinvesteringer i aksjer (60 prosent) og rentebærende papirer (40 prosent).

- Mitt primære syn er at det allerede er gode muligheter innenfor handlingsregelen til å prioritere viktige områder, hvis man vil.

Finansdepartementets figur viser utviklingen i bruk av oljepenger i forhold til 4-prosentregelen.

Utregnet er fire prosent av oljefondet på om lag 2500 milliarder 100 milliarder kroner. Det er avkastningen handlingsregelen sier skal benyttes i et normalår. Ved høy- eller lavkonjunktur skal oljepengebruken tilpasses motsyklisk, dvs man skal bruke mer i dårlige tider og mindre i gode tider.

Regjeringen i sitt statsbudsjett for neste år, begrunner den økte bruken av oljepengene med at finanskrisen og det kraftige internasjonale tilbakeslaget har gjort det nødvendig for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi.

Flere kritiske røster

Flere røster har den siste tiden tatt til orde for en annen bruk av oljeinntektene. Tidligere Høyre-statsråd, Victor D. Normann har argumentert for å øke direkteinvesteringene i skole og utdanning med noen titalls milliarder. Han mener dette vil gi større avkastning enn dagens investeringsmodell hvor man fordeler investeringene av oljefondets midler i 60 prosent aksjer og 40 prosent rentebærende papirer.

Fremskrittspartiet har tatt til orde for et eget infrastrukturfond, noe som Høyre også har gjort, men i mindre omfang. Deler av det kirkelige landskapet har foreslått å investere en større del av oljefondet i utviklingsland.

Fakta om oljefondet:

- Staten vil bruke 148,5 milliarder kroner av oljeinntektene neste år, som er 44,6 milliarder kroner høyere enn forventet fondsavkastning i 2010.
- Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2010 anslås til om lag 2 824 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av 2009 anslås til 2 597 milliarder kroner.
- Den samlede verdien av Statens pensjonsfond - Utland, økte med 163 milliarder kroner til 2.549 milliarder kroner i tredje kvartal i år. Avkastningen på 13,5 prosent, eller 325 milliarder kroner, er den beste i et kvartal noensinne og etterfølger et positivt andrekvartal, da avkastningen var på 279 milliarder kroner. Så i langt i år er avkastningen på 529 milliarder kroner.
- I statsbudsjettet for 2010, beregner staten å få 245 milliarder i inntekter fra oljevirksomheten.
- Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid har som formål å bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita skal formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende og utvider rommet for den politiske debatt, og fremme forslag til reformer.