Han er bygningsarbeiderens sønn som med syv års skolegang annenhver dag startet den ene bedriften etter den andre, og underveis ble Kristiansunds mest omstridte forretningsmann og politiker. Møt Arnt Anders Wærnes (69).
Det er ikke mange forunt å bli baktalt i næringssammenheng av egen kommune, men som likevel har bidratt så mye for dens utvikling. I en historie som kunne fylt tykke bøker har Arnt Wærnes opplevd både motgang og medgang. Gjennom årene har han vist seg som en tøff forretningsmann. Han samler tomflasker og binders, men bruker samtidig bruker nærmere to millioner kroner hvert år på driften av Petrosenteret, et oljemuseum på kaien i Kristiansund. Informert hold påstår at den livslange ikke-røyker og avholdsmann har spandert flere alkoholholdige drinker enn de fleste. Han betegner seg selv som en meget privat person hvis nære venner kan telles på to hender.
Bilselgeren
Det sto ingenlunde skrevet i stjernene at Arnt Wærnes skulle bli forretningsmann. Faren arbeidet som bygningsmann og moren rengjorde blant annet i kinohallen og byarresten, slik at byens originaler på gaten stadig spurte henne om hun hadde reid opp sengene deres for natten. Han vokste opp i Byskogen utenfor Kristiansund med fire søsken, som alle nå er døde. Ingen av dem viste noe gründerinitiativ, mens Arnt allerede i 10-12 års alder produserte fullt røykbare tobakkspiper av bjerk og solbærstilker, og tok patent på en søkk som han solgte til et notbøteri. Omtrent samtidig fikk han sommerjobb hos Ripnes med å frakte proviant til båtene langs kaien.
Etter endt skolegang tok han jobb hos en stor minkoppdretter på Østlandet, og opplevde hvordan minksyken på slutten av 1950-tallet bidro til å ruinere eieren. Som 21-åring fylte han bensin på bilene på en Fina-stasjon i Fornebukrysset, og her ble interessen for bilbransjen vakt. I 22 år jobbet han seg opp med agenturer innen bilrekvisita, solgte bilgummi, reparerte bilradiatorer og restaurerte gamle batterier. Etter hvert ble to av brødrene hans ansatt i bedriften, den ene var der helt til han gikk av med pensjon. Tidlig på 1970 tallet ble han Nissan-forhandler og begynte bilsalg. På slutten av 1960 tallet kjøpte han en eiendom i Smevika i Kristiansund. I 1974 brant det og han fikk bygget opp nye lokaler. Han likte aldri bilbransjen.
- Jeg kom for nær innpå folk. Den gang var finansieringen av bil vanskelig og jeg ønsket ikke at folk skulle kjøpe dyrere biler enn de hadde råd til. Jeg lot salget gå og opplevde å se samme person kjøre rundt i en dyr bil noen dager senere. Derfor ga jeg opp bilbransjen i 1985, sier Wærnes.
Oss-nor dannes
Mens Wærnes fremdeles levde godt av bilsalget, besluttet han å gå inn i oljevirksomheten. Han var på den første oljemessen i Stavanger i 1974 og sonderte markedet grundig fram til i 1983. Da besluttet han seg for å konsentrere seg om aktiviteten under boredekket og kjøpte, i skarp konkurranse, en dreiebenk med tilhørende utstyr for 750.000 kroner fra et konkursbo. Norcem skulle bistå med kompetanse og bedriften Oss-nor as ble startet der Norcem og Wærnes’ selskap Offshore Supply Services AS hadde 50 prosent av eierinteressene hver. Wærnes forteller med innlevelse hvordan bedriften bestilte en ny dreiebenk til 3,5 millioner kroner like før oljekrisen i 1986, og hvordan Norcem til slutt forlot eierskapet.
- Vi kunne ikke ha styremøter som da kostet 15.000 kroner for å fly inn folk fra Stavanger. Jeg lærte mye av dette sameierskapet, men mest om hvordan man forhandler seg ut av grepet til et storkonsern. Vi satt til slutt med topp moderne utstyr som vi hadde overtatt. Mens Kristiansund kommune og de såkalte "etablerte" rundt Vestbase konsentrerte seg om Shell og Draugen, satset vi på å bidra med å få godkjent oppstart av tidligproduksjonen på Heidrun. Da prosjektet ble lagt dødt i mars 1989, ble det en nedtur for oss og en kamp for å overleve dette året. Så kom Draugen og Norske Shell og Kongsberg Offshore lot oss produsere utstyr til undervannsinstallasjonene på Draugen og senere for Kongsberg Offshore på mange felt, sier Wærnes.
Kampen mot politikerne
Allerede i 1970 hadde fremsynte politikere i Kristiansund dannet et Oljeutvalg, og Vestbase ble etablert ti år senere. Her skulle kommunen samle alle sine oljeaktiviteter og da Arnt Wærnes og Oss-nor etablerte et mekanisk verksted utenfor baseområdet ble dette tatt ille opp. Wærnes hadde en enkel filosofi:
- Det er ikke dem du leier hos som skal bestemme vilkårene for din forretningsdrift. Du må ha kontroll på kostnadene og det får du aldri på en forsyningsbase. Vi mente å kunne drive mer effektivt utenfor basens område, og det har vi gjennom årene vist. Klart at det var et skår i gleden for politikerne og baseledelsen at de aldri maktet å etablere et gjengeverksted på Vestbase. Outsideren Oss-nor klarte dette fordi vi hadde fokusert på å bygge opp kompetanse. I 12 år hadde jeg leilighet i Stavanger og var der i lange perioder. I den tiden var det mye enklere å få ut opplysninger enn i dag. Jeg åpnet hjemmet mitt for nøkkelpersoner i olje og riggselskapene, og tok dem med på byen og på turer rundt Kristiansund. Aldri utnyttet jeg disse bekjentskapene, men jeg lærte mye av dem. Vi kjøpte også kompetanse fra Stavanger og bygget etter hvert opp en slagkraftig bedrift. Dette irriterte mange, spesielt representanter for det veletablerte Kristiansunds næringsliv som ble lyttet til, selv om det rant bare usammenhengende tøv utav kjeften på dem. I ærverdige Kristiansund Handelsstand møtte jeg en klynge med "klippfiskkarer" av gammel familie og som for lengst har latt Sunnmøringene stikke av med klippfiskproduksjon som Kristiansund har hatt i 200 år. En av dem spurte meg høyt:
"Hva er din far da?". Slikt glemmer man ikke, sier Wærnes.
Det var ikke bare verbalt man prøvde å dupere ham. Kommunens oljeutvalg med ordfører og rådmann i spissen advarte oljeselskapene mot å handle med ham "fordi han snart ville gå konkurs". Han ble motarbeidet av indre krefter da han skulle sende inn en søknad til SND om lån til kjøp av en maskin. En sentral person i Kristiansund kommune medvirket til at det ble gitt skriftlig beskjed om at Wærnes’ virksomhet var etablert ulovlig og hadde ikke livets rett. Han fikk selvfølgelig avslag.
På midten av 1980-tallet ble han innkalt til rådhuset der kommunetoppene med ordfører i spissen leste høyt fra Etableringsloven og konkluderte med at en etablering utenfor Vestbase var i strid med loven, hvilket selvsagt var uriktig. Dersom Wærnes ikke opphørte sin virksomhet ville etableringen bli anmeldt til politiet. Fylkeskommunen ryddet opp i forholdet og det ble borgfred for en stund. Da Kristiansund arrangerte messen Petro-83 fikk ikke Wernes og hans selskap være med som utstiller. Wærnes løste problemet med å legge til kai med sin egen båt "Reis", hvorfra han markedsførte seg under tennerskjærende oppmerksomhet. Da "Treasure Saga" som første rigg på Averøya skulle overhales, leide Wærnes en supplybåt som strakte ut de svære kjettingene og det ble banket rust så naboene børstet rust av klærne i lange tider etterpå!
Forholdet til oljeselskapene
Uten godt forhold til oljeselskapene hadde Oss-nor aldri kunnet utviklet seg. Wærnes sier at Shell har gjort dem sterke på ventiler, mens Statoil har gjort tilsvarende på rør.
- Shell hadde gransket et par hundre bedrifter i Midt-Norge og 14 av dem fikk såkalte utviklingskontrakter. Vi hadde jo knapt sett en ventil, så vi måtte leie inn vett og forstand. Tre-fire mann satt i ett år og utarbeidet håndbøker for ventiler på Draugen. Ved hjelp av spesialister fra Stavanger bygget vi opp kompetanse før vi ble sluppet på dypt vann og skulle regne på anbud i konkurranse med eliten. Vi traff blink på første forsøk. Hovedregelen er krav til langsiktige kontrakter. Man tjener kanskje ikke så mye, men til gjengjeld driver man sikkert. I dag er over 90 prosent av våre kontrakter langsiktige. Derfor tar vi ikke spotjobber. Oss-nor er en blomstrende bedrift med omsetning på oppunder 100 millioner kroner, greie overskudd og en stab på 80-90 personer. Overskuddet pløyes tilbake til bedriftene. Oss-nor ledes av min svigersønn Stein Arne Schnell mens min datter Randi er økonomisjef. Selv leder jeg datterbedriften Benor as som er et inspeksjonsfirma og har vel 20 ansatte. Bedriftene har flere ansatte som har vært hos oss siden starten og vi har aldri permittert, men slik tiden endrer seg er ikke dette noen hellig ku lenger, sier Wærnes.
I desember 2009 kunne Benor åpne en ny rengjøringshall for rør, på Vestbase, av alle steder. Wærnes er snar med å understreke at dette utelukkende skyldes praktiske årsaker i forhold til kontrakter med kundene, men skryter samtidig av Vestbase -sjef Alf Gunnar Dahl som han tydeligvis har et mye bedre forhold til enn gamlesjefen Gunnar Backer. I hvert fall kunne Dahl overrekke Wærnes et "Gullkort" som ga ham adgang til alle områder på Vestbase, det første i sitt slag!
Rehabilitering
Arnt Wærnes har opplevd det meste. To ganger leder av Norsk Petroleumsforening, styreleder i NHO i Møre og Romsdal, leder av Nordmøre Industriforening i tre år og nestleder i Fylkeskommunens Petroleumsråd i fire år. Han var den første styrelederen i Helse Nordmøre og Romsdal, og ble den første styreleder for et helseforetak som måtte ta sin hatt å gå. Årsaken var at han ville legge ned to sykehus og bygge et felles midt mellom Kristiansund og Molde. Slik blir det bråk av. Dette var i 2002, men debatten går ennå. Da han ble valgt som leder for Oljeutvalget i Kristiansund i fire år kom et brev med 70 underskrifter fra næringslivsledere som forlangte hans avgang, fordi man hevdet at det var reell fare for at han skulle blande kortene. Han mener å ha bevist at kritikken var uberettiget. Hans politiske karriere er lang. Det var han som tok kråkefot på Arbeiderpartiet i 1995 med å lansere den første kvinnelige ordfører i Kristiansund, Aud Inger Aure (KrF), og som førte henne fram til Justisminister i 1997. Han var den lokalpolitiker som fikk desidert mest stemmer ved kommunevalget i 2003. Han ble leder i Høyres lokalparti, men etter en bitter strid i nominasjonsprosessen om to kandidater til fylkestinget i 2007 i Møre og Romsdal trakk han seg.
Nå påstår han at han har lagt det meste bak seg, men han brenner utvilsomt for Kristiansund og har støttet økonomisk både Operaen, flyplassen og golfbane. Petrosenteret tar imidlertid mesteparten av donasjonene og stolt viser han oss rundt i utstillingen over to etasjer med modeller av plattformer og eget videorom. I 2008 var nesten 9.000 mennesker innom senteret, deriblant mange skoleklasser. Wærnes var også sentral i å sikre bevaringen av en viktig del av Kristiansunds oljehistorie, gjennom å kjøpe William Dahls rikholdige arkiv, som befant seg i plastsekker hos enken hans. Kommunen hadde fått kjøpstilbud for lengst, men var ikke interessert. Dette arkivet var grunnlaget til boken "Det stille diplomati" skrevet av journalist Helge Hegerberg.
- Vi måtte sikre oss at ingen fremtidige bokskrivere tukler med byens virkelige oljehistorie, sier han.
Ikke til salgs
Arnt Wærnes er personlig kristen og når vi spør om hvordan han med så beskjeden utdannelse har klart å skape så mye, peker han på sin venstre skulder og sier: "Her sitter en og hjelper meg."
Hva gjør han så på fritiden? Fritid er det ikke så mye av, han eier en 47 fots trebåt som er 82 år gammel, en hytte på Tustna utenfor Kristiansund og hytte på Oppdal. Det har for øvrig også tidligere erkefiende Gunnar Backer, men Wærnes konstaterer tørt at Backers hytte ligger akkurat passe langt unna.
Hva så med fremtiden? Øyeblikkelig medgir Wærnes at han legger lange planer for sine selskaper, men personlig går det nå bare i tiårs-planer. Oss-nor og Benor var gasellebedrifter i 2008 og han har fått atskillige tilbud fra meglerhus fjernt og nær om å selge livsverket, men utelukker dette kategorisk.
- Vi er ikke til salgs, sier Arnt A. Wærnes.
Tekst og foto : Helge Keilen
Helge Keilen (62) har dekket næringslivsjournalistikk med hovedvekt på olje og energi siden 1971, først i dagspressen i Bergen og siden 1982 som redaktør og utgiver i Offshore Media Group AS. Han er i dag ansvarlig redaktør for magasinet Offshore & Energy samt nettstedene offshore.no og offshore247.com.
For kontakt: hk@offshore.no eller redaksjonen@offshore.no
Diskuter saken på Offshoreforum.no
Tidligere helgeportretter:
18.desember: Erling Matland - Røsten fra Karmøy 
11.desember: Peter Mellbye - Stayeren 
4.desember: Heidi Petersen - Heidi fra Sandefjord
27.november: Elisabeth Berge - Yes, minister 
20.november: Hans Henrik Ramm - Rammbo 
13.november: Asbjørn Larsen - Gammal Saga 
6.november: Kjell Ursin-Smith - Messegeneralen 
30. oktober: Anne Grete Ellingsen - Banebryteren 
23.oktober: Ingebrigt Moum - På overtid 
16.oktober: Willy Olsen - Talerøret 
9.oktober: Bente Nyland - Oljedirektøren 
2.oktober: Finn Kristensen - Full gass 
25.september : Bjørn Sund - Strategen 
18.september : Olav Fjell : Hard som fjell 
11.september: Tom Røtjer : Prosjektdirektøren 
4.september: Erik Standal : Cruisekontroll 
28.august: Lars Anders Myhre: Så hatten passer 
21.august: Klaus-Ewald Holst : Gasskunden .jpg)
14.august: Inge Hansen: Kapteinen .jpg)
7. august: Gunnar Berge: Sosial demokrat 
26. juni: Lars Takla: Kommandøren 
19. juni: Rolf Øverland: Rocky III 
12. juni: Ståle Kyllingstad: Jaktmennesket 
5. juni: Tore Halvorsen: Mister subsea 
29. mai: Nils Gulnes: Den aller første 
22. mai: Thorleif Enger: Grønne Enger 
8. mai: Henrik Carlsen: Et stykke oljehistorie 
30. april: Kåre Storvik: En sherpa fra nord 
24. april: Ole Anders Lindseth: Superbyråkraten 
17. april: Petter Nore: Gammel raddis 
3. april: Arne Walther: Oljesmurt diplomati 
27. mars: Olav Akselsen: Stortingets lengste 
20. mars: Jostein Mykletun: Høyoktan (revisited) 
13. mars: Morten Bøgild: Dansk kremmerånd 
7. mars: Egil Bergsager: Entusiastisk edderkopp 
27. februar: Svein Olsen: "Mister FPSO" 
20. februar: Gulbrand Wangen: Senior service 
13. februar: Erik Karlstrøm: Ut av klientrollen 