Selskapet ligger langt under enkelte andre oljeselskapers reserveerstatningsrate. Se hvorfor.
 
Statoil produserer langt mer enn de klarer å erstatte i nye funn. Gigantene ExxonMobil og BP har i mange år klart det motsatte, nemlig å påvise mer reserver i nye funn enn de produserer. Statoils hovedproblemer er at de har mange modne felt, som stadig produserer mindre. For å øke sine reserver, har selskapet satset på flere såkalt ukonvensjonelle områder som oljesand og skifergass. Internasjonale børsregler inneholder reglene for hva et oljeselskap kan føre opp av reserver i slike felter, og det rammer også Statoil.
 
Modne felt trekker ned
Trond Omdal, analytiker i Arctic Securities, sier til Offshore.no at hovedårsakene til dette  hovedsakelig er todelt:
 
- Statoils portefølje på norsk sokkel er moden. Med det menes at produksjonen fra de aldrende feltene de har er fallende. Når de slo seg sammen med Hydro, ble faktisk situasjonen verre, for Hydros portefølje var enda mer moden enn Statoils. For å dekke opp dette, har selskapet kjøpt seg opp i andre områder, for eksempel av skifergassfelt i USA og tungolje i Canada, sier Omdal.
 
Global utfordring
Hele industrien har globalt en utfordring for funn av konvensjonell olje og gass er fallende, så det er likt for alle selskaper. Trenden har altså vært mindre og mindre konvensjonelle funn globalt. I tillegg har selskapene fått mindre og mindre tilgang til noen av de mest prospektive områdene som Russland og Midt-Østen der de største gjenværende ressursene befinner seg.
 
- Bp, Shell og ExxonMobil, som lenge har holdt på med etablering internasjonalt, har nok fortrinn Statoil ikke har. Statoil og Hydro fokuserte mye på å kjøpe seg inn i feltet Shtokhman i tiden før de fusjonerte, og når det foreløpig ikke har blitt noe av, så merkes det, mener Omdal.
 
Sec-regler trekker mer ned
Statoil  har altså kjøpt seg inn i det som regnes som ukonvensjonelle felt, som skifergass og tungolje, men strenge børsregler setter klare begrensninger på hvor mye av antatte reserver som kan bokføres:
 
- Det er ennå begrenset hvor mye som kan bokføres av disse reservene på grunn av sec-regler. Statoil kan ifølge disse reglene ikke bokføre reservene før det foreligger konkrete boreplaner i det som regnes som ukonvensjonelle felter, sier Omdal.
 
- Misvisende
Han poengterer at reservetallene altså er litt misvisende. Små deler av disse reservene er derfor bokførte, men de vil gi produksjon etter hvert.
 
- Vil dette bedre seg for Statoil på sikt?
 
- Statoil har begynt å produsere på feltet Marsellus, og her vil de produsere 200.000 fat om dagen om ti år, og lite av dette er for eksempel foreløpig bokført, sier Omdal.
 
Hvem er best i klassen?
Oljegigantene ExxonMobil og BP peker seg klart ut med høyest reserveerstatningsrater på drøyt 100 prosent. Statoil til sammenligning hadde i 2009 en reserveerstatningsrate på 73 prosent.