|
|
|
|
|
|
|
|
|
- Nyheter
-
- Stillinger fra olje- og energibransjen i samarbeid med Zett.no
-
-
-
-
- Se og publisere framkommende eventer
-
- Video saker fra OffshoreTv.no
-
|
Komisk
Arbeiderpartiets Eirin Sund vil utrede konsekvenser, men ikke med en konsekvensutredning. Nå blir det rødgrønne spillet direkte komisk.
Eirin Sund er ikke hvem som helst. Hun er stortingsrepresentant fra oljefylket Rogaland og Aps fremste energitalsperson på Stortinget. Alle vet at hun ønsker at vi skal komme videre med Lofoten/Vesterålen. Men nå kan det godt hende at hun har fått som oppdrag å sende ut en prøveballong på vegne av statsministeren.
Hun sa til VG onsdag at man ”på det nåværende tidspunkt” bør ”hente inn mer kunnskap om oljevirksomhet i området, men på andre måter enn ved å bruke en konsekvensutredning”. Begrunnelsen er at ”dersom ordet konsekvensutredning gjør at saken stopper opp, så må vi finne en vei rundt det”.
For ordens skyld: Det er ikke helt klart fra VG om hun mener dette som et forslag eller en mulighet - men det er egentlig uten betydning. Komisk er det uansett.
Finne en vei rundt seg selv
Det er stort flertall i Stortinget for en konsekvensutredning hvis Arbeiderpartiet vil. Hvis det ”stopper opp”, skyldes det Ap selv. Hvis man trenger ”å finne en vei rundt”, så er det en vei rundt Ap selv.
Vi forstår selvsagt at det egentlig er en ”vei rundt” SV. Sp blir smilende sittende i Regjeringen uansett, men SV kan finne på å gå ut hvis Ap går inn for konsekvensutredningen. Det vil i hvert fall partiet at alle skal tro.
Klamrer seg til makten
Men behovet for en ”vei rundt” avhenger uansett av at Ap ikke våger å teste ut hva SV egentlig vil gjøre. I så fall er Ap så opptatt av å klamre seg til makten sammen med de to andre partiene at det er villig til å ty til de latterligste krumspring.
For min del begriper jeg ikke at dette regjeringssamarbeidet er noe å klamre seg til. Var jeg Ap, ville jeg benyttet anledningen til å skille meg fra både SV og Sp og få dannet en ren Ap-regjering i god tid før de garanterte nederlagene i både kommunevalget og stortingsvalget.
Pinlig taktisk spill
Men selv om Ap-ledelsen ser fortsatt verdi i samarbeidet, kan den ikke skalte og valte med viktige saker for å hjelpe SV til å redde ansikt. Det er en grei sak at det er uenighet i en koalisjonsregjering, og at det må inngås noen kompromisser, men å holde alle andre for narr gjennom år etter år med gjentatt taktisk spill som bare har til hensikt å skyve uenigheten foran seg er bare pinlig.
SV har gjentatte ganger sagt at Lofoten og Vesterålen ville blitt åpnet for lenge siden hvis Ap hadde fått bestemme. Jeg håper og antar at det er sant. I store trekk har kunnskapen vært god nok lenge.
I forrige stortingsperiode slapp de rødgrønne unna ved å love hverandre at det ikke skulle bli konsekvensutredninger før valget i 2009. Foran valget i 2009 lovet Ap en avgjørelse på selve åpningsspørsmålet i forbindelse med forvaltningsplanen som da skulle komme i 2010. Alle måtte anta at man da ville samle inn den nødvendige kunnskap i mellomtiden.
I Soria Moria II forhandlet Ap vekk dette løftet mot å love at det skulle tas stilling til en konsekvensutredning i forvaltningsplanen. Nå ble mantraet at vi likevel ikke hadde nok kunnskap. I virkeligheten var det en ren utsettelse, igjen for å beskytte Regjeringen.
I mellomtiden har det vist seg at det faktisk er noe mer kunnskap vi virkelig trenger. Det meste av dette kunne ha vært igangsatt når som helst, som f eks økonomiske ringvirkninger, og utvikling av teknologi for å stanse utblåsinger på havbunnen. At vi ikke har slik teknologi har vi visst hele tiden. Vi kan alle dele ansvaret for ikke å ha tenkt på at det kunnskapshullet burde tettes før vi så oljen flomme i Gulfen, men nå er dette arbeidet i gang både i Norge og internasjonalt.
Hadde diskusjonen nå dreid seg om at vi burde vente med å tildele lisenser utenfor Lofoten og Vesterålen inntil vi hadde tettet disse og andre virkelige kunnskapshull, hadde det vært en grei sak.
Men slik er det ikke. Både beslutningen om konsekvensutredning og åpningsbeslutningen ligger foran beslutninger om utlysning og tildeling av lisenser.
Ordlek
Nå handler det tilsynelatende om en lek om hvilke ord man skal bruke for å beskrive prosessene for å hente inn den kunnskapen som vi har forsømt tidligere, og eventuelle nye behov som måtte dukke opp etter Gulf-ulykken.
På en måte er det slik at navnet skjemmer ingen. Regjeringen bestemmer selv om kunnskapen skal komme gjennom konsekvensanalyser, forvaltningsplaner, eller ”utredninger om konsekvenser” på siden av begge. Hvis det bare handler om å skaffe kunnskap, bare bruke den tiden man virkelig trenger, og så straks legge saken frem for Stortinget til avgjørelse, kan man kalle prosessen Onkel Jens for min skyld.
Men så enkelt er det jo ikke. Det er knyttet symboler og krittstreker til de forskjellige navnene. Spesielt er det slik at en ny forvaltningsplan vil ta lengst tid. Når SV vil vippe all kunnskapsinnsamlingen til forvaltningsplanen er det for å sikre seg en ekstra trenering i tilfelle det saklig sett skulle gå fortere å samle inn kunnskaper (og fordi Erik Solheim og Miljøverndepartementet leder prosessen).
Det er bare derfor SV har funnet på tøvet om at det er automatikk fra konsekvensutredning til åpningsbeslutning. Hvis vi har et Storting som lar seg intimidere av navnet på utredningen, får vi virkelig skaffe oss et nytt.
Komisk
Det er først og fremst derfor at det blir den reneste komikk når Eirin Sund nå later som om det skal gjøre noen forskjell at man pånytt skifter navn på problemet.
Hvis SV ikke kan tåle en konsekvensutredning, hvorfor i all verden skulle SV tåle den samme utredningen med et annet navn?
Sund innrømmer til VG at ”ja, det kan bety en utsettelse, men vi må bruke den tiden som kreves, så om det skulle bli et halvt år mer, så er ikke jeg bekymret for det”.
Ikke jeg heller - hvis Sund med ”den tiden som kreves” mener ”den tiden som er nødvendig for å samle inn kunnskap”. Men hvis hun mener det, har jo navneskiftet ingen hensikt. Konsekvensutredningene vil også ”ta den tiden som kreves”.
Det er mer sannsynlig at hun - eller den som har utstyrt henne med prøveballongen - egentlig mener ”den tiden som SV krever”. SV vet utmerket godt at navneleken bare er en lek. SV ønsker beslutninger som forsinker den endelige åpningsbeslutningen mer enn det som er saklig nødvendig. Det kalles trenering.
Om SV ikke får ”utredningene om konsekvenser” over i forvaltningsplanen som kanskje skal komme i 2015, vil partiet i hvert fall forlange å fylle opp utredningsprogrammet med så mye at det vil vare like lenge før man igjen kan starte diskusjonen om en etterfølgende ”konsekvensutredning” forfra. Så starter alt forfra.
Trenering så lenge regjeringen er rødgrønn
Akkurat som SV vet at navneleken bare er en lek, vet Ap at SV vet det. Men Ap satser på at vi andre ikke skal forstå det.
I forbindelse med Soria Moria II forklarte Ap at beslutningen om ikke å åpne i denne stortingsperioden heller ikke var noen reell utsettelse, fordi man uansett måtte ha en konsekvensutredning etter forvaltningsplanen, og den ville ta tid. Det var bare tøys, fordi den regjeringen som ville, kunne iverksette konsekvensutredningene når som helst. Men mange trodde på det, eller i det minste på Aps vilje om å få en fremdrift i prosessen som kunne føre til en åpningsbeslutning senest rett etter valget i 2013.
Nå får vi vite at overgang til ”utredninger om konsekvenser” bare vil føre til en utsettelse på et halvt år. Hvorfor et halvt år? I forhold til hva? Mener hun at man skal vedta ”utredninger om konsekvenser” i forvaltningsplanen våren 2011, og så ”konsekvensutredninger” høsten 2011? Hvorfor skulle i så fall SV gå med på det et halvt år senere?
Det er mer sannsynlig at Ap nå vil ha oss til å tro at det egentlig handler om den samme utredningen, og at det etter valget i 2013 skal klare seg med et halvt år med en ny prosess som skal konvertere den uoffisielle ”utredningen om konsekvenser” til en offisiell ”konsekvensutredning”, slik at åpningsbeslutningen kan tas våren 2014.
Men av hvilken regjering? Hva får Sund eller Stoltenberg til å tro at et SV i en ny rødgrønn regjering som er blitt gjenvalgt i 2013 plutselig skulle legge ned våpnene?
Og hvorfor skal vi andre tro at Ap i en tredje rødgrønn periode plutselig skulle fremvise større mot enn i den første og andre?
Sannheten er at Ap hittil har drevet et taktisk spill ikke bare for å utsette åpningsavgjørelsen, men også kunnskapsinnsamlingen, fordi Ap har ment at regjeringssamarbeidet er så viktig at hele LoVe-saken kan treneres.
Hvis Eirin Sunds utspill reflekterer hvordan Ap-ledelsen tenker, betyr det at det fortsatt tenkes på samme måte, og at det er klart for en ny runde med taktikk og trenering som skal forsøkes solgt som en bagatellmessig tilpasning.
På denne måten signaliserer Ap at vi ikke kan regne med å komme lenger så lenge vi har en rødgrønn regjering - uansett kunnskap.
Eller alternativt at vi kan ta det med ro, siden Høyre og Frp kommer til å overta i alle fall.
Uverdig
Det som er uverdig, er at det ved hver korsvei gis inntrykk av at det bare handler om å samle inn mer kunnskap, og at det er fullt mulig å komme videre selv under en rødgrønn regjering, samtidig som SV hver gang lærer at Ap lar seg skremme til ny trenering, ved å finne en ny smart ”omvei”. Slik vil det fortsette inntil Ap får mot til å sette ned foten.
Da har ulike regjeringer tross alt håndtert EU-saken bedre. Tenk om Ap hadde holdt alle for narr ved år etter år å late som om det er en søknad like om hjørnet bare man har utredet litt til?
Trøstepremie?
Jeg håper jeg tar feil, og at det som planlegges denne gangen - slik noen trodde i tidligere runder - bare er å gi SV en trøstepremie i form av et annet navn på det samme.
Men for at jeg skal tro på det, må Regjeringen legge frem et konkret og skikkelig begrunnet utredningsprogram, erklære at den mener den har dekket alt, og stille opp med nødvendige bevilgninger til å få utredningene gjennomført uten forsinkelser. Og så må Ap erklære at partiet vil insistere på å konvertere disse utredningene til en rask formell konsekvensutredning dersom målene oppnås, og at åpningsbeslutningen så skal legges frem for Stortinget uten mer opphold - uansett hvilken regjering som sitter ved makten, og uansett status for den neste forvaltningsplanen.
Problemet er bare at SV aldri vil godta det heller, hvis partiet ikke vil godta en konsekvensutredning.
Sett ned foten
Derfor er det eneste ryddige - når statsministeren har forstått det - at han forteller SV at det blir konsekvensutredning, at SV kan komme med de forslag de vil om hva de skal inneholde, at det som er saklig begrunnet vil bli tatt med, at utredningen skal ha full fremdrift, at saken så skal frem til Stortinget, og at Ap da vil stemme for hva partiet mener er riktig, uansett.
Hva mer kan SV forlange hvis ikke hovedhensikten er å trenere en solid fundert demokratisk beslutning?
Hvis SV likevel sier nei, er det et parti som ikke er verd å samle på uansett.
------------------------------------------------------------------
Hans Henrik Ramm er en uavhengig petroleumsstrategisk rådgiver som også utgir kommentartjenesten Behind The News med analyser av aktuelle temaer knyttet til olje/gass, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk, se www.rammcom.com. Ta kontakt med btn@getmail.no for gratis prøveabonnement.
Annonse
 Agoras strategi er er leting i modne områder. [Les mer ] • Bedriftsnytt
 Aktivistene måtte klatre ned fra riggen Stena Don. [Les mer ] • Annet
 Aker vurderer å selge Aker Spitsbergen og Aker Barents til Statoil, ifølge DN.
[Les mer ] • Riggnytt
|
|
|
|
|
|
|