Illustrasjon: Sway flytende vindkraftverk

For effektivt å nytte el-kraft fra vindmøller i Nordsjøen er det fremmet forslag om å etablere et nytt kraft-nettverk, et SuperNett (Supergrid), som binder sammen alle offshore vindparker med et landbasert, integrert distribusjonsnett for elektrisitet.

Tekst av Jørn Erik Ommang

EU-lederne er nå enige om tiltak som skal redusere CO2-utslipp med 20 prosent og øke andelen av fornybar energi fra 8,5 prosent til 20 prosent innen 2020, den såkalte 20-20-20 avtalen. For å realisere dette trengs utbygging av nettverk for å ta i mot el-kraft generert av vindmøller i Nordsjøen.

Utviklingen av offshore vindkraft startet i 1991 med Vindeby-prosjektet i Danmark. I dag finnes det om lag 20 offshore vindparker. Mellom år 2020 og 2030 forventer man at offshore vindkraft i Nordsjøen skal kunne generere 250 TWh årlig og dekke 13 prosent av all el-kraft til de syv Nordsjø-landene: Norge, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrige.

Forslag om supernett

For effektivt å nytte el-kraft fra vindmøller i Nordsjøen er det fremmet forslag om å etablere et nytt kraft-nettverk, et SuperNett (Supergrid), som binder sammen alle offshore vindparker med et landbasert, integrert distribusjonsnett for elektrisitet i landene rundt Nordsjøen. SuperNettet er basert på overføring av el-kraft i form av høyspennings (HV) likestrøm (DC), betegnet HVDC-teknologi som er forskjellig fra det vanlige strømnettet basert på vekselstrøm (AC).

I november fremmet EU-kommisjonen forslag om bygging av regionale elektriske overførings forbindelser over Nordsjøen, rundt de baltiske land og rundt Middelhavet, for å distribuere vindkraft og solenergi over hele Europa.

Må bevilge penger

Men EUs utøvende organ erkjenner at å få disse såkalte supernett bygget må nye avtaler mellom europeiske land for planlegging, investeringer og overføringer etableres.

- Den vindkraft som forbrukere krever kan ikke leveres uten nye nettverk, sier en nyere EU-rapport. - Det er lite strategisk planlegging mellom landene for å bygge de det nødvendig kraftnett, opplyser EU-rapporten.

(Teksten fortsetter under bildet)

Illustrasjon: Et av forslagene til supernett for vindkraft.

Supernett: Norge - Nederland

Statnett og det nederlandske selskapet TenneT satte i år i gang en et "SuperNett" mellom Norge og Nederland – NorNed. HVDC-kabelen NorNed, med en lengde på 580 km, er verdens lengste sjøkabel. Denne kabelen som kostet 4,6 milliarder kroner vil danne en av de første navlestrenger i Norsjølandenes nye SuperNett.

Greenpeace utarbeidet i høst en rapport (North Sea Electricity Grid [R]evolution) sammen med det Brussel-basert konsulentfirma 3E. Rapporten mener å påvise hvordan et integrert el-kraft nettverk for offshore vindkraft i Nordsjøen vil kunne levere pålitelige ren energi til millioner av boliger. Rapporten fra 3E design viser 5.600 kilometer med undervanns-kabler for HVDC (supernett) over hele Nordsjøen. Dette danner et nettverk som er i stand til å koble opp 68.000 megawatt el-kraft kapasitet fra nye offshore vindparker.

- Rutenettet vil muliggjøre effektiv storskala integrasjon av fornybar energi i kraftsystemet i hele Nordsjø-regionen. En lav vindkraftproduksjon på ett område kan bli balansert av høyere produksjon i et annet område, selv hundrevis av kilometer vekke og gi ren strøm til millioner av europeiske hjem, påstår Frauke Thies fra Greenpeace.

Kan selge vind

- Det foreslåtte Nordsjø-nettverket gir mulighet til at om det er lite vind i Britisk sektor kan man få tilgang til vind-kraft fra kysten utenfor Tyskland, sier også Nick Medic fra "British Wind Energy Association".

- I et integrert nett er offshore vindkraft i Nordsjøen meget stabil. Forskjellene i vindkraft fra time til time er mindre enn 5 prosent i 94 prosent av året, mener han.

Nyere arbeid viser derved håp for regional planlegging av overføringsnett for el-kraft generert fra fornybare energiformer så som fra vindmøller til havs.