Han er Selbu-gutten som etter utdannelse innen marin byggteknikk på NTH ble forsker og tok doktorgrad, før han i Statoil avanserte fra plattformsjef til konsernledelse på syv år. Etter fusjonen i 2008, sluttet han i Statoil og ble sjef for et fransk oljeselskap. Møt Terje Overvik (59).

Det første man bemerker med Terje Overvik er vennlige, blå øyne, omkranset av et nett av smilerynker, og hans uforstyrrelige ro. Siden midten av 30-årene har han vært leder, og hans CV vitner om stor målbevissthet, selv om han aldri har tilhørt "the establishment" eller gjort særlig for å avansere i gradene. Med to unntak har han naturlig gått inn i de stillingene som bød seg. De siste par årene har han ledet oppbyggingen av GDF Suez i Norge, men ingen blir forbauset om hans nysgjerrighet bringer ham til nye oppgaver før han går inn for landing.

Mot alle odds

Terje Overvik kommer fra en familie med småbrukere i generasjoner. Oppveksten på landsbygda Selbu, tre mil utenfor Værnes i Sør-Trøndelag, var preget av fire søsken og en stor søskenbarnflokk på 17 mennesker som bodde kloss oppi hverandre. Når slekten inviterte til bryllup, var det over 100 mennesker til stede. Faren jobbet med bygg og anlegg, men fikk etter hvert fast arbeid i Statens Vegvesen, der han med syv års folkeskole avanserte til verksmester. Overvik karakteriserer sin oppvekst som trygg, men med en konstant pengemangel. Han viste raskt nevenyttighet og er veldig praktisk anlagt med alt fra snekring og maling til oppsetting av grunnmur.

Født like etter krigen, tilhørte Terje den generasjonen som fikk muligheter til utdannelse. Han flyttet på hybel som 17-åring for å gå på gymnas, og etterpå bar det rett inn på NTH. Noe utsvevende studentliv ble det aldri tid til, spesielt fordi han allerede som 23-åring fikk sitt første barn.

- Jeg står trygt på egen hånd og har aldri brukt mye tid på å etablere personlige nettverk. De fleste vennene har jeg fra utenfor det faglige miljøet, og sånn sett har jeg avansert i arbeidslivet mot alle odds, sier Overvik.

Forsker og pedagog

Med en eksamen i marin byggteknikk i 1975, lå næringslivet åpent for 24-åringen, men i stedet gikk han inn på en forskningskarriere. Innen kort tid var han blitt både amanuensis og 1. amanuensis ved Universitetet i Trondheim. Januar 1983 tok han doktorgraden i stochastisk dynamikk. Han trivdes med forskningen.

- Doktorgrad er et ensomt arbeid, der man blir drillet i jerndisiplin og utvikler evner til å se det enkle i det komplekse. Dessuten underviste jeg elever samtidig og utviklet gode pedagogiske evner. Da Olav Fjell mange år senere utpekte meg som Statoils teknologidirektør, var min forskningsmessige bakgrunn av stor betydning. Dessverre klarer jeg ikke å sole meg i en doktorgrad alene. For meg er prosessen ved å komme dit mest interessant, men i det akademiske miljøet er profilering svært viktig, og man må publisere for å overleve. Som praktisk anlagt, er jeg mer opptatt av å levere mer konkrete resultater, så i 1983 søkte jeg – og fikk - jobb i Statoil, sier Overvik.

Lederjobber

Statoils første sjef Arve Johnsen var opptatt av at selskapet skulle få stor innflytelse på midt-norsk sokkel og etablerte et prosjektkontor i Trondheim, der ble det ansatt en rekke fagfolk fra blant annet Sintef og NTH. Overvik ble satt på Troll-prosjektet, 350 meters havdyp, bløt leire og dynamiske krefter fra vind og bølger. Mens han jobbet hos Statoil i Trondheim hadde han mange besøk hos utbyggeren Shell i Den Haag. Han ble overingeniør og jobbet også med områdestudier for Haltenbanken, med feltutvikling og optimalisering av konseptløsninger.

- Jeg hadde aldri ambisjoner om å bli leder, men aksepterte at mine sjefer sendte meg på lederkurs og oppfordret meg til å langpendle mellom Trondheim og Stavanger. Jeg ble disiplinleder i Zeepipe-prosjektet, og etter to år ble jeg i 1990 spurt om å ta en lederjobb som driftsteknisk sjef i Heidrun-prosjektet. Jeg skulle lede arbeidet med forberedelsene til driftsovertagelsen fra Conoco, uten en eneste dags driftserfaring fra en plattform. Det ble et svært travelt år der jeg pendlet, arbeidet og sov. Jeg kom til at min mangel på driftserfaring var en hemsko og anmodet derfor om å få bygge opp offshore kompetanse. Det innebar et hakk nedover i hierarkiet. Jeg fikk jobb som avdelingsleder innen konstruksjonsteknikk på Statfjord, men etter kort tid ble det ledig jobb som driftsteknisk leder. Det var svære papirstabler som skulle leses gjennom til neste dag, og mange studier som aldri kom til anvendelse. På plattformene var jeg fremdeles en fremmed, jeg hadde ikke nettverket fra Mobil-tiden eller ti års arbeid bak meg. Derfor bestemte jeg meg for å bli plattformsjef, sier Overvik.

Plattformsjefen

For første gang i sin karriere utnyttet han sitt eget nettverk til å komme i en posisjon, da han sørget for å bli opptatt på Statoils plattformlederskole. Han jobbet et halvt år på Gullfaks for å lære alle systemene og trene på beredskap og krisesituasjoner, og ble bedømt til å ha en "naturlig autoritet". I 1995 ble han plattformsjef på Statfjord A, som den gang ennå ikke hadde tatt knekken på de mange gasslekkasjene.

- Før jeg tok jobben tenkte jeg grundig om jeg var villig til å gå som sistemann fra borde i fall en ulykke, og hvordan ville jeg selv håndtere en slik situasjon. Som plattformsjef måtte jeg hele tiden vurdere hvem som, når alarmen gikk, var faglig sterk nok til å gjøre de riktige valg. En natt til 1. nyttårsdag kom et ekstremt uvær og en bølge slo opp langs skaftene og slo ut hele kraftanlegget. Dette utløste mange alarmer og det var vann fra brannslukkingsanlegget overalt og situasjonen var kaotisk. Da var det viktig å vite hvem jeg virkelig kunne stole på. Etter hvert ble jeg sjef for hele Statfjord. I min tid i Statfjord hadde jeg god kontakt med fagforeningene. Jeg hadde jo avansert uhyre raskt og skulle kanskje følt meg som outsideren, men det gjorde jeg aldri. Som Statfjord-sjef tok jeg initiativet til Statfjord senfase med siktemål å forlenge driftsperioden på feltet med minst ti år. Dette medførte betydelige krav til kostnadsreduksjon og jeg dro på en rekke allmøter og argumenterte blant annet for at boligplattformen "Polycrown" måtte bort fordi det ville spare selskapet for 100 millioner kroner i årlige driftskostnader. Til protestene sa jeg at da fikk man komme med forslag som kunne kutte de 100 millionene andre steder. Det kom ikke, og Polycrown ble fjernet. Arbeidet den gang la grunnlaget for forlengelsen av Statfjord og det skjedde, utrolig nok, uten at jeg kom på kant med fagforeningene og fremdeles har jeg noen av mine beste venner der, sier Overvik.

Tøft i konsernledelsen

Ryktet om den dynamiske trønderen nådde etter hvert konsernledelsen, og da Olav Fjell skulle ha en ny teknologi- og forskningsdirektør etter Morten Loktu, falt valget på Terje Overvik. I 2002 kom han inn i selskapets konsernledelse, bare syv år etter at han var blitt plattformsjef. Kombinasjonen av sterk teoretisk bakgrunn og praktisk erfaring fra drift og prosjekter var avgjørende for valget. Etter et år måtte Olav Fjell gå på Iran-skandalen og den nye sjefen, Helge Lund, sa at han vurderte Overvik til oppgaven som leder for norsk sokkel, en av de absolutt tyngste jobbene i norsk næringsliv. Etter at Overvik hadde skrevet to-tre siders betenkning om hva han ville gjøre i stillingen, fikk han jobben.

- Min kone, som hadde vært direktør for teknisk sikkerhet i Statoil, hadde sluttet og var hjemmeværende. Uten hadde det aldri gått. Jeg begynte som øverste ansvarlig for norsk sokkel med rundt 20 installasjoner 1. september 2004 og i rask rekkefølge kom tre svære hendelser på toppen av en ellers uhyre krevende arbeidsdag. Etter to måneder i sjefsstolen kom nesten-katastrofen på Snorre A. Plattformen som var overdratt fra Saga til Hydro og lå som en isolert øy i Statoil-systemet. I en periode var presset så hardt at jeg sluttet å lese aviser og Petroleumstilsynet ga oss, som fortjent, så mange krevende oppgaver at jeg knapt hadde kvittert ut den siste da jeg sluttet i Statoil tre år senere. Den andre hendelsen var rokeringen etter Olav Fjells avgang høsten 2003, som for øvrig var en sjokkopplevelse ettersom jeg alltid hadde funnet Fjell praktisk, rasjonell og meget målrettet. Inge Hansen overtok ansvaret for Snøhvit, et ansvar som ble overført til meg etter at Hansen gikk over til Aker i 2004. Nesten-katastrofen og et prosjekt som var gått økonomisk av hengslene ble toppet sommeren 2005 da det viste seg at stuplivbåtene på norsk sokkel ikke holdt mål, og det ble spørsmål om man skulle stenge ned store deler av norsk produksjon. Det var en ekstremt tøff tid der avtaleboken var praktisk talt full før arbeidsåret startet, og med jobb til sent på fredagskvelden med oppstart søndag rundt lunsj for å forberede seg til mandagsmøtet i konsernledelsen, sier Overvik.

Fusjonen – og fransk tilnærming

Da fusjonen mellom Statoil og Hydro var et faktum i 2007, hadde familien Overvik leiet en hytte på Geilo for juleferien og en uke før jul fikk han beskjed fra Helge Lund om at lederjobben for norsk sokkel skulle gå til Hydros Tore Torvund. Svaret ble en jul med mange skiturer, til krampen tok ham, men etterpå var han klar for å tenke på framtiden.

- Jeg innrømmer åpent at jeg var skuffet, og var jeg blitt spurt, hadde jeg fortsatt i jobben. Slik ble det ikke, og det var egentlig ingen smertefull prosess for meg å slutte. Jeg fortsatte med ansvaret for norsk sokkel frem til sommeren 2008, profesjonelt og uten bitterhet, og fikk gode tilbakemeldinger fra Helge Lund på dette. Jeg søkte på jobben som norsk toppsjef for det franske oljeselskapet GDF Suez og fikk den. I løpet av kort tid har vi bygget opp en stab rekruttert fra 45 ulike selskaper, blant dem noen på 58+ fra Statfjord, med min tidligere sjef Geir Pettersen som den mest kjente av disse. Geir ansatte jeg på betingelse at han skulle gi alt for erfaringsoverføring til våre unge ansatte, og at han aldri fikk noen sjefsstilling i selskapet. Han aksepterte begge deler med et smil og var ansvarlig for vår første letebrønn ved Draugen, som ble boret før jul, sier Overvik som ikke snakker fransk, men er behagelig overrasket over den grad av tillit som franskmennene har vist ham.

Leser biografier

Han har utvilsomt hatt godt av jobbskiftet og ser mye bedre ut nå enn under den verste perioden som sjef i Statoil for norsk sokkel.

- I flere år hadde jeg knapt hadde hatt en eneste skikkelig samtale med min sønn. Da jeg noen ganger hadde tid og forventet at han skulle være tilgjengelig, hadde han sine egne prioriteringer. Heldigvis er dette blitt svært mye bedre nå, smiler Overvik.

Ingen av hans fire barn har valgt hans yrkeskarriere. En er vernepleier, en er sosionom, den tredje studerer drama og sistemann går fremdeles på videregående. Selv bruker han fritiden til fiske og friluftsliv, og liker å lese romaner og biografier om store kvinner og menn. Han beskriver seg selv som lyttende og god til å delegere, men at han kunne bli flinkere til å gi medarbeiderne positive tilbakemeldinger.

- Det har med oppveksten i Selbu å gjøre. Der forventet man at alle gjorde jobben sin, uten at det nødvendigvis skulle kommenteres, sier Terje Overvik.

------------------------------------------

Tekst og foto : Helge Keilen

Helge Keilen (62) har dekket næringslivsjournalistikk med hovedvekt på olje og energi siden 1971, først i dagspressen i Bergen og siden 1982 som redaktør og utgiver i Offshore Media Group AS. Han er i dag ansvarlig redaktør for magasinet Offshore & Energy samt nettstedene offshore.no og offshore247.com.

For kontakt: hk@offshore.no eller redaksjonen@offshore.no

Diskuter saken på Offshoreforum.no

Tidligere Helgeportretter:

 29. januar: Magne Ognedal - Oppegående oldefar

 22. januar: Rolf Hestenes - Bransjesjefen                  

 15. januar: Stein Bredal - På barrikadene                    

 8. januar: Gunnar Backer - Seig mann                      

 31. desember: Arnt Anders Wærnes - Ikke til salgs  

 18. desember: Erling Matland - Røsten fra Karmøy  

 11. desember: Peter Mellbye - Stayeren                     

 4. desember: Heidi Petersen - Heidi fra Sandefjord 

 27. november: Elisabeth Berge - Yes, minister        

 20. november: Hans Henrik Ramm - Rammbo      

 13. november: Asbjørn Larsen - Gammal Saga        

 6. november: Kjell Ursin-Smith - Messegeneralen     
 30. oktober: Anne Grete Ellingsen - Banebryteren     

 23. oktober: Ingebrigt Moum - På overtid                      

 16. oktober: Willy Olsen - Talerøret                                

 9. oktober: Bente Nyland - Oljedirektøren                    

 2. oktober: Finn Kristensen - Full gass                          

 25. september: Bjørn Sund - Strategen                         

 18. september : Olav Fjell - Hard som fjell                     

 11. september: Tom Røtjer - Prosjektdirektøren          

 4. september: Erik Standal - Cruisekontroll                  

 28. august: Lars Anders Myhre - Så hatten passer           

 21. august: Klaus-Ewald Holst - Gasskunden                

 14. august: Inge Hansen - Kapteinen                                

 7. august: Gunnar Berge - Sosial demokrat                     

 26. juni: Lars Takla - Kommandøren                               
  19. juni: Rolf Øverland - Rocky III                                        
   12. juni: Ståle Kyllingstad - Jaktmennesket                        
  5. juni: Tore Halvorsen - Mister subsea                              
  29. mai: Nils Gulnes - Den aller første                                
  22. mai: Thorleif Enger - Grønne Enger                              
  8. mai: Henrik Carlsen - Et stykke oljehistorie                 
  30. april: Kåre Storvik - En sherpa fra nord             
  24. april: Ole Anders Lindsetn - Superbyråkraten               
  17. april: Petter Nore - Gammel raddis                       
  3. april: Arne Walther - Oljesmurt diplomati                
  27. mars: Olav Akselsen - Stortingets lengste               
 20. mars: Jostein Mykletun - Høyoktan (revisited)           
 13. mars: Morten Bøgild - Dansk kremmerånd       
 7. mars:  Egil Bergsager - Entusiastisk edderkopp   
 27. februar: Svein Olsen - "Mister FPSO"                     
 20. februar: Gulbrand Wangen - Senior service                   
 13. februar: Erik Karlstrøm - Ut av klientrollen