Oljedirektoratets oppsummering av Sokkelåret 2010 og synet på fremtiden stod sentralt i uken som gikk. De uttrykker blant annet bekymring for riggkapasiteten nå som oljeselskapene har varslet flere letebrønner. Stor oppmerksomhet fikk også nedjusteringen av anslagene for uoppdagede ressurser på sokkelen, samt listen over kommende planer for utbygging og drift, PUD-er. I nyhetsbildet ellers kunne Offshore.no fortelle at Statoil er tilbake på letetoppen i 2011 og skal bore omtrent 25 brønner. På kontraktsfroten meldte vi om milliardkontrakter innen både rigg, skipsbygging og vindkraft.
Annet::..
Status quo på sokkelen
Stabil produksjon de to siste månedene. Så langt viser produksjonstallene for desember 2010 en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 2.138.000 fat olje, NGL og kondensat. Det er det samme som i november, ifølge ferske tall fra Oljedirektoratet. Den totale gassproduksjonen var 10,9 milliarder standard kubikkmeter - noe som er opp 0,8 fra måneden før. Diverse tekniske problemer gjorde sitt til at produksjonen fra enkelte felt i perioder var redusert. For hele 2010 viser tallene en gjennomsnittlig oljeproduksjon på 1,8 millioner fat. Total væskeproduksjon per dag ble 2,1 millioner fat.
- Kapasiteten kan igjen bli et problem
Nå skal det bores så mye at Oljedirektoratet etterlyser flere rigger. Aktivitetsnivået på norsk sokkel peker oppover. Oljedirektoratet støtter seg på SSB og forventer rekordinvesteringer på 150 milliarder kroner kommende år. Dette tallet vil øke i årene etter til en ny topp i 2013. På sin årlige pressekonferanse om Sokkelåret ble Oljedirektoratets tanker om veien videre lagt frem. Den viser at man er forventer store investeringer knyttet til Gudrun, Goliat og Valemon. Men også på Eldfisk og Åsgård. - Leteaktiviteten forventes også å ligge høyt de nærmeste årene. Med denne aktivitetsutviklingen ser Oljedirektoratet at kapasitetsbegrensninger igjen kan bli en problemstilling. Særlig blir tilgang på mer riggkapasitet viktig for å realisere det antatte aktivitetsnivået.
- Kraftig varsku til politikerne
- Må få nye leteområder, krever OLF. - Oljedirektoratets utsikter for norsk sokkel viser at Stortinget må gi tilgang til nye leteområder, sier direktør for næringspolitikk Alfred Nordgård i OLF. Oljedirektoratet presenterte torsdag utsiktene for norsk sokkel de nærmeste årene. Anslaget for uoppdagede ressurser ble redusert med om lag 20 prosent. Til tross for høy aktivitet i 2010 falt produksjonen, og dagens produksjon av olje og gass erstattes i for liten grad av nye reserver. - Tatt i betraktning at oljeproduksjonen har falt med 40 prosent siden toppen for ti år siden, er dette et alvorlig varsku til norske politikere. Skal vi sikre kontinuitet i verdiskapningen, sysselsetningen og kompetansen i olje- og gassindustrien må næringen raskt få tilgang til nye leteområder. Konsekvensutredning utenfor Lofoten og Vesterålen er det første tiltaket næringen trenger, sier Nordgård. Økt utvinning Oljedirektoratet ønsker også økt utvinning fra de feltene som allerede er i produksjon på norsk sokkel. - Selskapene jobber kontinuerlig for å få mest mulig olje og gass ut av feltene. Derfor ligger norsk sokkel i verdenstoppen. Men skal vi få ut betydelig mer, vil det kreve bruk av kjemikalier og medføre økte klimagassutslipp. Dette er noe norske politikere også må ta stilling til, sier Nordgård i en pressemelding.
Kutter to Ormen Lange-felt
Oljedirektoratet nedjusterer sine anslag for uoppdagede ressurser i stor skala. Volumet på estimerte, uoppdagede ressurser på norsk kontinentalsokkel er redusert fra 3,3 til 2,6 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Det tilsvarer er bortfall av 4,4 milliarder fat. - Nedjusteringen tilsvarer to Ormen Lange-felt, sier direktør Bente Nyland i Oljedirektoratet til Offshore.no. - Tallene kan forklares med skuffende leteresultater, på blant annet Gro-prospektet, kartleggingen utenfor Lofoten og Vesterålen og de funn som er gjort og dermed må trekkes fra, forklarer hun. - Den største reduksjonen kan forklares med funn av 400 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter siden tallene sist ble oppdatert - i 2006. Hun understreker at det er stor usikkerhet knyttet til denne typen beregninger. Når det gjelder mulighetene utenfor Lofoten og Vesterålen, ønsker Nyland seg mest av alt én brønn. - Hvis vi bare hadde fått boret én brønn - på det mest optimale prospektet - ville vi visst mye mer, sier Oljedirektøren. Boreskuffelser Ressursestimering omfatter å beregne hvor store uvinnbare petroleumsressurser det er mulig å finne i et område dersom det letes i hele området og på alle prospektene. Skuffende boreresultater i flere av de viktige letemodellene i dypvannsområdene i Norskehavet er en viktig årsak til reduksjonen av ressursestimatet. Videre viste Oljedirektoratets kartlegging utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja lavere prospektivitet enn tidligere antatt. To av de mest spennende letebrønnene på sokkelen i 2010, Gro og Dalsnuten, skuffet som kjent stort. Dette er ikke dramatisk i et kort tidsperspektiv. - Det får ingen dramatiske konsekvenser for gassnasjonen på kort sikt, men på lang sikt ville det vært viktig om man hadde fått gode resultater, kommenterer Nyland. Fordelingen av tallene I Nordsjøen er forventningen til uoppdaget væske er redusert fra 675 til 565 millioner Sm3 o.e, mens forventet gassvolum er redusert fra 500 til 280 milliarder Sm3 o.e. I Norskehavet er forventet uoppdaget væske redusert fra 370 til 325 millioner Sm3 o.e., mens forventede gassvolum er redusert fra 825 til 455 milliarder Sm3 o.e. I Barentshavet er estimatet holdt tilnærmet uendret siden ressursrapporten i 2009.
Stort produksjonsfall
Petroleumsnæringen får ikke utnyttet nok av oljen på norsk sokkel. Det blir heller ikke gjort nok nye funn. Oljedirektør Bente Nyland uttrykte bekymring da sokkelåret 2010 ble oppsummert hos Oljedirektoratet torsdag. - Vi må ha kraftigere tiltak fra selskapene om vi skal sikre verdiene. Selv om utvinningsgraden er i verdenstoppen, er vi ikke fornøyd, sier Nyland. Igjen minner hun om at bare 1 prosent høyere utvinning er nok til å generere verdier til et tresifret antall milliarder kroner. Som ventet gikk oljeproduksjonen ned, men 4 prosents nedgang var mer enn fryktet. Gassandelen i total produksjon økte i fjor. Utviklingen går raskere enn ventet, gassandelen ventes å øke ytterligere, fra 46 prosent i 2010 til 51 prosent i 2015. - Vi er fortsatt ikke fornøyde med den jobben oljeselskapene gjør. Når de ikke klarer å oppfylle egne produksjonsplaner, er det liten vits å snakke om økt utvinning, sier Nyland til Offshore.no.
Britene vurderer offshore-regler
Storbritannia skal se på reglene for boring i Nordsjøen som følge av den amerikanske granskingen av oljekatastrofen i Mexicogolfen. Gjennomgangen innledes innen en måned og skal være ferdig senere i år, het det onsdag i en uttalelse Charles Hendry, statssekretær i det britiske energi- og klimadepartementet. - Vi planlegger å behandle de britiske offshore-reglene for olje og gass sett opp mot funnene i den amerikanske granskingen, sier han. Amerikanske myndigheter må skjerpe reglene for oljeboring og trenger et uavhengig sikkerhetsdirektorat som skal sørge for at lignende katastrofer ikke kan skje igjen, heter det i sluttrapporten fra en granskingskommisjon opprettet av Det hvite hus etter oljekatastrofen i Mexicogolfen i sommer. Kommisjonen har tidligere rettet en anklagende pekefinger mot BP og selskapets partnere Halliburton og Transocean og slått fast at sparetiltak gikk ut over sikkerheten.
Bedriftsnytt::..
Bjørge Eureka og Miras samarbeider
Lokal leverandør av mekanisk vedlikehold. Bjørge Eureka har valgt Miras som sin samarbeidspartner. I første omgang satses det på å vinne kontrakter på pumpevedlikehold. Bjørge Eureka vil benytte Miras som den lokale leverandøren av mekanisk vedlikehold, skriver selskapet i en pressemelding. Arbeidene er planlagt utført i Mirass verksted i Sandnessjøen. Samtidig omfatter samarbeidet også landbaserte oppdrag.
Ny sjef i Dr.techn.Olav Olsen
Olav Weider er ny daglig leder i Dr.techn.Olav Olsen. Weider har variert erfaring fra næringslivet, sist som ansvarlig for forretningsutvikling i Dr.techn.Olav Olsen. Weider er byggningsingeniør fra NTNU og har også en MBA fra BI. Tor Ole Olsen, daglig leder de siste 15 årene, vil fortsette i selskapet og blant annet bidra til å utforme strategien for fremtidens Dr.techn.Olav Olsen. Styret er styrket med Frederik Steenbuch og Jan Moksnes.
Selger alt unntatt energi
Kinesisk kapital fortsetter sin oppkjøpsreise. Orkla beholder Elkem Energi og Saudefaldene, men selger resten. Orkla bekrefter i en børsmelding tirsdag morgen at selskapet har signert avtale om salg av Elkem til kinesiske China National Bluestar Group Co. Ltd. (Bluestar), skriver Dagens Næringsliv. Salget skal være en del av den nye sjefens ryddeprosess. - Transaksjonen er i tråd med Orklas strategi om en mer fokusert portefølje med satsing på merkevarer og aluminiumløsninger, samt å redusere konsernets eksponering mot solindustrien, skriver Orkla-sjefen, Bjørn Wiggens i børsmeldingen. Han peker på at Elkem nå får en eier som representerer en sterk industriell kultur, og som har kapital og markedsadgang til å videreutvikle Elkems virksomheter, herunder Elkem Solars energieffektive prosess for produksjon av solcellesilisium. Pris: To milliarder dollar Prisen er oppgitt til to milliarder dollar, og omfatter divisjonene Elkem Silicon Materials, Elkem Foundry Products, Elkem Carbon og Elkem Solar. Orkla beholder aksjene i Elkem Energi og sin eierandel på 85 prosent i AS Saudefaldene. Kjøpesummen for aksjene gjøres opp kontant, og tilsvarer en Enterprise Value for Orkla på vel 12,5 milliarder kroner, skriver avisen.
Vurderer nytt LNG-anlegg i nord
Partnerne i Snøhvit-lisensen vil øke LNG-kapasiteten og skal gjennomføre konseptstudier for en ny fabrikk på Melkøya. Mulighetsstudien av en utvidelse av prosesseringskapasiteten på Hammerfest LNG, Snøhvit Tog II, er ferdig, og nå vil partnerne utrede tekniske løsninger som kan gjøre utvidelsen økonomisk gjennomførbar. Men det er er fremdeles langt fram til investeringsbeslutning, ifølge Statoil. En mulig investeringsbeslutning vil tidligst komme mot slutten av 2013, og antatt produksjonsoppstart vil da tidligst være i 2018. – Vi vurderer en utvidelse av LNG-kapasiteten på Melkøya ved å bygge en ny LNG-fabrikk. Utvidelsen av kapasiteten vil framskynde produksjon av gass som allerede er funnet og åpne for tidligere produksjon av ny gass som en omfattende letevirksomhet i Barentshavet forhåpentlig vil kunne påvise, sier Statoils prosjektleder, Geir A. Owren. I tillegg til utvidelsene på Melkøya vil en eventuell utvidelse av kapasiteten medføre en omfattende utbygging til havs med flere bunnrammer, produksjonsbrønner og et nytt rør til land. Fakta Statoil er operatør med 33,53 prosent eierandel, Petoro (30,00), GdF SUEZ E&P Norge AS (12,00), Total E&P Norge AS (18,40), Hess Norge AS (3,26) og RWE Dea Norge AS (2,81).
Ny gasseksportrekord
I 2010 eksporterte Norge mer gass til Europa enn tidligere. Gassco sendte 97,3 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass til Europa i 2010. Det er 700.000 Sm3 mer enn i 2009. - Dette bekrefter at norsk gass fortsatt har en meget sterkt posisjon i et stadig mer krevende europeisk gassmarked, sier administrerende direktør i Gassco, Brian Bjordal ifølge en melding. Til sammenligning var forbruket i Norge på 1,7 milliarder Sm3, en økning på 300.000 Sm3 i forhold til året før. Samtidig ble gassvolumet levert til injeksjon på norsk sokkel redusert med 0,5 milliarder Sm3 fra 2009 til 1,3 milliarder i 2010. Laverer regularitet I 2010 ble det oppnådd en gjennomsnittlig regularitet for transportsystemet på 98,8 prosent. Over halvparten av all gass som eksporteres i transportsystemet, skjer via prosessanleggene på Kårstø og Kollsnes, melder Gassco. - Kårstø og Kollsnes har hatt nedstengninger på grunn av planlagt vedlikehold og oppgraderinger i 2010. I tillegg har vi ved begge prosessanleggene hatt tekniske driftsutfordringer. Oppsummert gir dette en litt lavere regularitet enn det vi har kunnet oppvise de siste årene, sier Bjordal. Ny døgnrekord 3. januar 2011 ble det satt ny døgnrekord for gassleveranser fra norsk sokkel med 360,8 millioner Sm3. Dette er 5,4 millioner høyere enn den gamle døgnrekorden fra 15. januar 2010.
Norse ansetter ny leder
Brian Perkins blir executive vice president of operations i Norse Energy, melder selskapet. Perkins har tidligere jobbet for Amoco, BHP og BP. Han kommer til å være ansvarlig for produksjon, boring og rørledninger, ifølge en børsmelding.
- En dårlig idé å dele Statoil i to
Helge Lund avviser at Statoils internasjonale satsing bør skilles ut i eget selskap. Idéen med å dele Statoil i to selskaper, et med globalt og et med norsk fokus, dukker opp med jevne mellomrom. Da Helge Lund møtte næringslivstopper fra Rogaland på årets Solakonferanse, benyttet han blant annet anledningen til å argumentere mot en slik oppdeling av selskapet. - Da ville vi fått et selskap som bare hadde som langsiktig formål å bli med norsk sokkel ned i undergangen. Bare tenk på hvordan det ville vært å rekruttere ansatte til et slikt selskap, sier Helge Lund til Offshore.no. - Idéen kommer fra noen teoretikere og kan sikkert se bra ut på skrivebordet, men i praksis vil det være en dårlig løsning. - Tjener gode penger Han forsvarer også Statoils internasjonale satsing i forhold til påstander om at selskapene tjener penger i Norge og bruker dem i utlandet. - Vi er i en prosess der vi går fra å være partner til å gjøre jobben selv. Vi tjener gode penger og har høy produksjon internasjonalt. Det dreier seg om å bore brønner, forstå reservoaret og maksimere produksjonen, og det er her vi har vår kjernekompetanse. Peregrino-suksess Lund nevner Peregrino-feltet som et eksempel på mulighetene som finnes globalt. Selskapet solgte 40 prosent av sin lisens i feltet til Sinochem Group i fjor sommer. 18 milliarder kroner betalte det kinesiske statsoljeselskapet for andelen. - Investeringene vi har gjort på feltet ble dekket av salget, og fortsatt sitter Statoil igjen med 60 prosent, sier Lund.
Ingen fri lunch å bli med ut
Men norske leverandører som vil være med Statoil ut i verden har visse fordeler.Internasjonal satsing er oppskriften for mange norske leverandører når framtiden skal planlegges. Å bli med på lasset der Statoil satser, framstår for mange som den enkleste måten å få innpass i internasjonale markeder. - Hvilke fordeler har Statoil av å ta med seg norske leverandører ut, konsernsjef Helge Lund? - Vi må jobbe med de beste, men det er ikke nok at et selskap er norsk. Det er ikke snakk om noen fri lunch. Leverandørene må være konkurransedyktige på pris og kvalitet. Samtidig har vi 40 års historie sammen med norsk leverandørindustri. Vi kjenner hverandre og forstår hverandre, og det kan være risikoreduserende faktorer.
Tess kjøper seg inn i Brasil
Kjøper 50 prosent av lokalt slangeselskap. Tess kjøper halvparten av den lokale slangespesialisten BIC Borracha i Brasil. Selskapet holder til i den brasilianske oljehovedstaden Macaé, som ligger 20 mil nordøst for Rio de Janeiro. Tess overtar sin andel av aksjene 1. mars, og det brasilianske selskapet endrer navn til Bictess. Partnerne har allerede startet samarbeidet, melder Tess. - Brasils oljeproduksjon er sterkt voksende og er i dag på nivå med den norske, men olje-, gass- og energisektoren er fortsatt i en tidlig fase. Den skal dobles innen 2020. Bare på den brasiliansk sokkelen er investeringene i perioden 2010-2014 anslått til 1000 milliarder kroner, sier Knut Jølberg, leder for salg og forretningsutvikling i Tess, ifølge pressemeldingen. - Den maritime industrien knyttet til olje- og gassvirksomheten vokser også raskt. For eksempel har norske offshorerederier kontrakter med Petrobras verd 13 milliarder kroner, bare i 2010. BIC Borracha ble etablert i 1979 og har bygget seg opp i det brasilianske markedet som en betydelig leverandør av hydrauliske slanger til offshorenæringen. Selskapet er også sertifisert offshoreleverandør til Petrobas, har 20 ansatte og ledes av Olivio Reis. - Kundene våre som også opererer i Brasil, har signalisert ønsker om det samme kvalitetsnivået på slangeleveranser og service som den de får i Nordsjøen. Utfordringen er blant annet kravet Brasil stiller om at leveranser til drift og vedlikehold skal være lokalt forankret, sier Jølberg.
AGR ser mot Brasil
Jan Smid blir sjef for satsingen. AGR Field Operations har gitt Jan Smid ansvaret for selskapets ekspansjon i det Brasilianske og sør-amerikanske markedet. I en melding peker AGR på hans lange erfaring i bransjen og regionen. Jan Smid har jobbet for blant annet Marine Production System do Brasil, SGS do Brasil og NDT Brasil.
Askeland til InControl
Endre Askeland (41) er ansatt som Operations & Technical Manager i InControl AS fra 1. februar. Askeland har blant annet annet jobbet som Project Manager i Bjørge Naxys AS og Base Technician i Dof Subsea Norway AS.
Energi::..
Gigantmarked vokser frem
Vindmarkedet i Europa kan bli flere hundre milliarder de neste årene. Ifølge sjefen i Vestavind Offshore, Tore Engevik skal kraftselskaper i Europa bygge ut 30.000 MW vindkraft offshore innen 2020. 350 MW skal altså komme fra Havsul 1. Til sammenligning vil Statoils Sheringham Shoal gi 315 MW per år, altså omlag en hundredel hver av planlagt kapasitet. Engevik har overfor Offshore.no stor tro på at de skal klare 40 prosent kostnadsforbedring i forhold til Statoils prosjekt. Legger man forventet pris per megawatt på Havsul 1 til grunn, havner vi i nærheten av en kostnad på 20 millioner per MW. 30.000 MW gir da et potensielt marked på 600 milliarder kroner. To vindmøller per dag Det er et betydelig antall vindmøller som skal reises ute i havet, bekrefter Engevik. - Det betyr at 2 slike vindmøller som vi snakker om her, må installeres daglig frem mot 2020 for at man skal klare å oppfylle de ambisjonene man har. Les saken om konseptfinalen til Vestavind Offshore: 7 vindkraftmilliarder i spill - Det er enorme industrielle perspektiver på dette. De fire vinnerne vi har med oss i dag, får et kjempemarked. Jeg sier ikke hvis, men når de lykkes med salget.
- Strømimport lik 30 mobile gasskraftverk
Terje Riis-Johansen advarer mot å tro at mobile gasskraftverk alene vil løse kraftkrisen i Midt-Norge og føre til billigere strøm. - Sist mandag importerte vi strøm tilsvarende 30 mobile gasskraftverk. Det sier noe om viktigheten av å bygge ut det nordiske kraftmarkedet, sa Riis-Johansen i Stortingets spørretime onsdag. Et mobilt gasskraftverk kan produsere inntil 3.600 megawattimer strøm i døgnet. Mandag 10. januar var strømimporten til Norge 102.000 megawattimer, får NTB opplyst av Statnett. Statsråden virket noe oppgitt over spørsmålet fra Frps Ketil Solvik-Olsen, som ville vite om regjeringen hadde nye virkemidler mot høye strømpriser på lur. Frp-representanten gjentok forslaget om å ta i bruk de to gassfyrte reservekraftverkene på Tjeldbergodden og i Nyhamna for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. - Det ville være meningsløst å sitte på tiltak som hadde løst situasjonen. Det beste vi kan gjøre for Midt-Norge er å bedre kraftflyten til regionen ved å bygge ut nettet og øke importkapasiteten, sier Riis-Johansen. Han mener regjeringen allerede har brukt store ressurser på nettutbygging, i tillegg til å styrke Enova og satse på energieffektivisering.
Felt/område nytt::..
Statoil tilbake på letetoppen
Utfordret av Det norske i 2010. Viser muskler i år. I fjor noterte Statoil seg for under ti letebrønner på norsk sokkel - en betydelig nedgang fra rekordåret 2009, da selskapet boret 29 slike brønner. I år planlegger selskapet å bore rundt 25 letebrønner, altså litt færre enn toppåret, men samtidig en betydelig økning i forhold til i fjor. Les også: Her skal oljeselskapene lete i 2011 - Vi har en balansert leteportefølje der vi leter nær eksisterende infrastruktur, i modne vekstområder og i frontierområder, sier informasjonssjef Heidi Olsen Roalsø i Statoil til Offshore.no. - Nytt areal I likhet med de internasjonale gigantene som er etablert på norsk sokkel, ønsker også Statoil seg nye utfordringer når det kommer til leteaktivitet. - Vi har mye spennende på gang, men vil samtidig understreke at behovet for å få tilgang på nye leteområder er stort når det ikke er tildelt nytt areal siden 90-tallet, sier Olsen Roalsø. Les også: Gigantene dropper leting i Norge Fem fra Det norske Men selv om Statoil viser muskler, planlegges det fortsatt høy leteaktivitet blant de såkalte nykommerne på sokkelen. Det norske boret like mange letebrønner som Statoil i 2010. I år skal selskapet etter planen bore fem egenopererte letebrønner, fire i Nordsjøen én i Norskehavet. I tillegg er Dovregubben i Norskehavet nylig spuddet. Samtidig er det planlagt partneropererte letebrønner i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. - Vi har også neste året betydelig program både som operatør og partner, og håper på denne måten å bidra til å redusere nedgangen i olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel. Dette programmet representerer en fortsatt offensiv satsing fra vår side med totalt 12 brønner – rundt samme antall som vi har ligget på de siste årene, sier kommunikasjonssjef Torgeir Anda i Det norske til Offshore.no. Spennende avgrensninger Lundin og Wintershall er de andre selskapene i topp fire når det kommer til letebrønner i 2011. Selskapene skal bore henholdsvis fem og fire brønner i 2011. For disse selskapene står avgrensning av henholdsvis Avaldsnes- og Grosbeak- og Maria-funnene sentralt.
Marathon borer på Caterpillar
Har spuddet brønn øst for Marihøne-funnet. Partner Lundin melder om at Marathon har startet boringen av brønn 24/9-10S på Caterpillar-prospektet, seks kilometer øst for Marihøne og 27 kilometer sør for Alvheim. Anslagene for prospektet er på 11 millioner fat oljeekvivalenter og et mulig funn kan bli utbygd som en satelitt til Marihøne-feltet. Brønnen bores av Transocean Winner, og arbeidet er ventet å vare i rundt 50 dager.
Frykter investeringsfall fra 2020
De neste fem år skal det investeres 700 milliarder på norsk sokkel. Men fra 2020 kommer et fall i investeringene som bekymrer industrien. Prognosene for olje- og gassproduksjon fra norsk sokkel de neste 10 år viser en raskt fallende produksjon til et nivå som er 40 prosent lavere enn i dag. Nyhetsoppslagene knyttet til fallende gasspriser, nedjusterte forventninger til eksisterende funn og mangel på nye større funn utfordrer troen på framtiden for næringen hos mange. Dette er bakteppet for årets Feltutviklingskonferanse på Sandsli. Fremtid – Vi tror imidlertid at olje- og gassnæringen i Norge fortsatt vil være en industri som har mer fremtid enn fortid, men det krever tilgang til nye areal, sier Øivind Nilsen, leder av programkomiteen i feltutviklingskonferansen. Han legger til at avklaringen i Barentshavet i forhold til delelinjen med Russland gir grunn til ny optimisme. – Prognoser fra SSB viser et svært høyt investeringsnivå på norsk sokkel også i 2011. Samtidig ser vi at større internasjonal konkurranse utfordrer vår egen leverandørindustri på hjemmebane. Men fra 2020 ser vi et vesentlig fall i investeringene som bekymrer industrien, forteller Nilsen. Nye utfordringer Han viser til at de siste års funn i hovedsak er små, samtidig som flere antatt større funn er blitt nedjustert i forhold til opprinnelige forventninger. Rask modning fra funn til produksjon der porteføljen domineres av små funn krever nye måter å jobbe på for bransjen. – Vi mener derfor at vi også i år kan vi tilby en Feltutviklingskonferanse som er aktuell i forhold til aktiviteten på norsk sokkel og de utfordringer vi står overfor. Samtidig har vi et blikk for det som skjer utenfor vårt eget nærområde. Årets program gir perspektiv for videre utvikling i nord og de muligheter som åpner seg gjennom avtalen knyttet til delelinjen, en avtale Nilsen ser som svært viktig for bransjen. – I tillegg er det også i år en fyldig oppdatering i porteføljen av nye og spennende feltutbygginger, erfaringer fra prosjekter som er fullført og flere innlegg knyttet til sentrale aktiviteter innen teknologiutvikling, sier han. Feltutviklingskonferansen arrangeres i år fra 24. til 26. januar, og er som tidligere lagt til Quality Hotel Edvard Grieg på Sandsli utenfor Bergen.
Disse PUD-ene kommer i 2011
Her er listen over kommende PUD-er på norsk sokkel. I 2011 kan det bli levert inn mange planer for utbygging og drift, PUD-er, deriblant flere havbunnsutbygginger. Total planlegger for eksempel å levere PUD i 2011 for David, som ble påvist i 2010. Marathon tilsvarende for Marihøne, som ble påvist i 2009. Statoil besluttet i 2010 å bygge ut feltene Gudrun og Valemon med bunnfaste produksjonsinnretninger. I 2011 skal ConocoPhillips levere PUD for Ekofisk Sør og Eldfisk II, som også skal bygges ut med bunnfaste produksjonsinnretninger. - Planene som er ventet innlevert i år viser at tiden for plattformutbygginger ikke er forbi, sier direktør Bente Nyland i Oljedirektoratet til Offshore.no. Total planlegger utbygging av Hild med tilsvarende utbyggingsløsning. Denne løsningen blir også blir vurdert av Lundin og Det norske oljeselskap for henholdsvis Luno) og Draupne. Felles utbygging - For de to sistnevnte funnene på Utsirahøyden i Nordsjøen, har både myndighetene og operatørselskapene identifisert muligheten for økt verdiskaping ved en felles utbyggingsløsning, sier Nyland. I tillegg vurderer Statoil bunnfast produksjonsinnretning for Dagny, der en PUD muligens kan bli levert i 2012. Til sammen bidrar dette til høy aktivitet i Nordsjøen, og flere nye feltsenter med bunnfaste produksjonsinnretninger. - Flere av disse funnene (Valemon, Hild, Gudrun) ble påvist på 1970 og -80 tallet og er teknisk utfordrende. Reservoarene er kompliserte med forkastninger og relativt høyt trykk. Det har tidligere ikke vært mulig å foreta lønnsomme utbygginger av disse funnene, sier Nyland. - Samtidig ble to av PUD-ene vi varslet i fjor, Frøy og Flyndre, utsatt. Sju operatører skal bygge BG Norge leverte sin første PUD for Gaupe i 2010, og en PUD nummer to i begynnelsen av januar i år for Jordbær. Funnet skal bygges ut med et produksjonsskip (FPSO). En lignende utbyggingsløsning kan også bli anbefalt for Bream, som også er operert av BG og hvor PUD-en er ventet innlevert i løpet av året. Siden begge funnene er relativt små, har operatøren valgt å leie en FPSO for å få tilfredsstillende lønnsomhet. Mangfoldet i aktørbildet som har karakterisert leteaktiviteten på norsk sokkel de siste årene, viser seg også på utbyggingssiden, da flere operatørselskaper (Statoil, Total, BG, Det norske, Lundin, ConocoPhillips, Marathon) planlegger å levere PUD i 2011. - I tillegg ventes det PUD for en rekke satelittfelt, sier Nyland.
Gass forbi olje om få år
Rekord i norsk gasseksport i fjor. Eksporten av gass fra norsk sokkel nådde rekordhøyder i fjor. Det ble eksportert 700.000 standard kubikkmeter mer gass enn i 2009. Samtidig synker produksjonen av olje. - Det betyr at gass vil bli større enn olje i 2014 eller 2015, sier Oljedirektør Bente Nyland. Nye tall fra Gassco viser at det i alt ble eksportert 97,3 milliarder Sm3 gass gjennom gassrørledningssystemet til Europa i fjor. 3. januar i år ble det satt ny døgnrekord for gassleveranser fra norsk sokkel med 360,8 millioner Sm3. Den gamle rekorden fra 15. januar i fjor var på 355,4 millioner Sm3. Over halvparten av gassen som eksporteres i transportsystemet, skjer via prosessanleggene på Kårstø og Kollsnes. Oversikten viser at 1,7 milliarder Sm3 ble levert til innenlands forbruk i 2010, en økning på rundt 300.000 Sm3 sammenlignet med året før.
Subsea-brønner står uvirksomme
Stort etterslep på vedlikehold av undervannsbrønner. Oljedirektør Bente Nyland mener etterslepet på vedlikehold av subsea-systemer representerer en utfordring i arbeidet med å ta ut de lønnsomme reservene fra eksisterende felt på norsk sokkel. - Det er mange brønner som står uvirksomme. Subsea-utbygginger har mange fordeler, men også noen utfordringer. Og industrien må få på plass bedre systemer for vedlikehold, sier Nyland til Offshore.no. 45 prosent av produksjonen Statoil er blant verdens største selskaper på produksjon gjennom havbunnsbrønner, og 45 prosent av produksjonen på norsk sokkel kommer fra havbunnsinstallasjoner. Selskapet erkjenner at Nyland setter fokus på en aktuell problemstilling. - Statoil ser også at dette er et område som krever betydelig innsats. Realiteten på norsk sokkel er at mange brønner blir eldre og trenger mer vedlikehold. Det er også en balanse mellom bruk av tilgjengelige rigg-ressurser på leting kontra tyngre vedlikehold. Statoil har to brønnintervensjonsfartøy i kontinuerlig drift og jobber med løsninger for å øke kapasiteten for både lettere og tyngre brønnintervensjoner, sier Ola Anders Skauby, Statoils informasjonssjef for undersøkelse og produksjon i Norge, til Offshore.no. - Kan bli dyrere enn plattform Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, har tidligere påpekt at subsea-løsninger kan bli dyrere enn plattformer på sikt fordi vedlikehold av subsea-kompletterte brønner er mye dyrere enn ved konvensjonelle brønner. - Det kan i verste fall føre til lavere utvinningsprosent enn ved konvensjonell plattformutbygging. Statistisk sett vil plattformløsninger føre til høyere utvinningsprosenter enn subsea-løsninger, sier han. Bente Nyland påpeker at det som oftest er et valg mellom subsea eller ingenting, ikke mellom subsea eller plattform, når man planlegger nye utbygginger.
18 selskaper vil løse norskehavsgåten
Seismikk er ikke nok for å avdekke hva som er under lavaen. Vil bore forsøksbrønn for å avdekke muligheter under lavaen. Eksperter fra 18 oljeselskaper, myndighetene og ulike forskningsinstitutt og serviceselskaper samarbeider om å finne ut hvilke muligheter som ligger skjult under lavaen i Norskehavet, såkalt sub-basalt. De vulkanske bergartene maskerer de underliggende nivå, og gjør seismisk avbildning utfordrende. Ingen letebrønner har til dags dato blitt boret gjennom de vulkanske bergartene i vest. - Det er planer om en forsøksbrønn i området som kan gi oss mer informasjon om hvilke muligheter som ligger der, sier Oljedirektør Bente Nyland til Offshore.no. - Resultatene kan også hjelpe oss til å forstå geologien rundt Jan Mayen bedre. ExxonMobils elefantjakt ExxonMobil har, parallelt med dette arbeidet, sin egen elefantjakt gående i Norskehavet. Lisens 520 i den nordvestlige delen av området er med sine 2000 kvadratkilometer blant de største på norsk sokkel målt i areal. - Vi har skutt seismikk og forsøker nå å forstå resultatene fra disse undersøkelsene, sier John Whelan, leder for ExxonMobils drift i Nordsjøen. Norecos våte drøm Noreco, som eier 50 prosent av lisensen som ble tildelt i 20. konsesjonsrunde, har allerede avslørt sine våte drømmer knyttet til prospektet. På årets kapitalmarkedsdag antydet selskapet at området kunne inneholde mellom 500 og 2500 millioner fat oljeekvivalenter. Forutsatt en oljepris på 80 dollar fatet, betyr det verdier for opptil 1200 milliarder kroner. Til sammenlikning inneholdt Gullfaks opprinnelig 2264 millioner fat olje.
Vil stanse oljeboring nær land
Olje- og energidepartementet foreslår å utvide letearealene rundt allerede utbygde felt på norsk sokkel. Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet er svært skeptiske. Det er Olje- og energidepartementet (OED) som ønsker å utvide arealene i den såkalte TFO-ordningen med flere nye områder i Norskehavet og Nordsjøen. Miljøverndepartementet har bedt om miljøfaglige vurderinger av forslaget. Både Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) svarer denne uka at de fraråder en utvidelse av TFO, hovedsaklig fordi ordningen for tiden er under evaluering. - Vi er prinsipielt imot å inkludere nye arealer før evalueringen er klar, heter det i uttalelsen fra DN. Både der og i Klif reageres det på at flere områder som er foreslått til TFO er definert som områder med særskilte miljøutfordringer eller områder som ligger spesielt nær kysten. Disse vil for eksempel være sårbare ved uønsket oljeutslipp. Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) er en ordning der staten åpner for at oljeselskapene kan søke om nye letetillatelser i blokker nær modne felt. Målet med TFO er å øke oljeutvinningen fra områder som ligger nær eksisterende infrastruktur som plattformer, rørledninger og lignende.
Bytter andeler i Barentshavet
Statoil og OMV stokker om. Statoil og OMV i Norge har inngått avtale om bytte av andeler på to lisenser i Barentshavet. Statoil overtar 15 prosent av OMVs andel på 40 prosent i produksjonslisens 537. Som bytte overtar OMV 30 prosent av Statoils totale andel på 80 prosent i produksjonslisens 393B, hvor Statoil beholder 50 prosents andel som operatør. - Dette området i Barentshavet vurderer vi som interessant og vi er godt fornøyd med å ha sikret oss en andel i denne lisensen, sier Gro Gunleiksrud Haatvedt, letedirektør for norsk sokkel i Statoil. - Barentshavet er et strategisk viktig område for Statoil, og med denne avtalen styrker vi vår posisjon i området ytterligere, samtidig som vi reduserer vår eksponering i lisens 393B, sier hun i en pressemelding fra Statoil. Avtalen er godkjent av myndighetene.
Technip-jobb på Statoil-felt
Stor subsea-kontrakt tildelt i Mexicogolfen. Technip er tildelt en betydelig subseakontrakt for de Chevron-opererte Jack- og St. Malo-feltene i Mexicogolfen. Jack- og St. Malo-feltene, der Statoil er partner med andeler på henholdsvis 25 og 21,5 prosent, ligger mindre enn 40 kilometer fra hverandre omkring 450 kilometer sør for New Orleans, Louisiana, på 2100 meters dyp. Første utbygging i prosjektet krever en investering på omkring 7,5 milliarder dollar og omfatter tre havbunnssentre knyttet til et sentralt produksjonsanlegg med en produksjonskapasitet på 170.000 fat olje per dag og 42,5 millioner kubikkfot naturgass per dag. Oppstart forventes i 2014. Kontrakten omfatter ingeniørtjenester, produksjon og subseainstallasjon av blant annet 85 kilometer brønnstrømsrør, stigerør, manifolder og pumpestasjoner. Arbeidet vil bli ledet fra Technips kontor i Houston, og sveisearbeidet vil skje på basen i Mobile, Alabama.
Været::..
Uke 3 - Lavtrykkene trekker nordøstover.
Været i starten av denne uken preges av et lavtrykk som er ventet å trekke
nordøstover mot Norskehavet og senere videre inn i Barentshavet. Dette vil gi SW-W vindfelt og lengre perioder med kuling i Nordsjøen og i Norskehavet. I Barentshavet stort sett S-SW vind, perioder med 20-25 kt. Når lavtrykksområdet trekker inn i Barentshavet tirsdag/onsdag ventes det overgang til nordvestlig og avtagende vind i Nordsjøen og i Norskehavet.
Onsdag og torsdag ventes et høytrykk å bygges over Nordsjøen. Dette medfører roligere vindforhold. Fra torsdag trolig nye lavtrykk fra Grønlands området som trekker inn i Norskehavet og videre nordøstover til Barentshavet. Dette resulterer i periodevis SW-W kuling i nordlige områder av Nordsjøen og i Norskehavet. Frem mot helgen trolig nok en overgang til nordvestlig vindfelt i Nordsjøen og Norskehavet ettersom lavtrykket går nordøstover.
HMS nytt::..
Stor gasslekkasje på Snorre A
I én time strømmet gassen ut fra Snorre A-plattformen i Nordsjøen natt til tirsdag. Petroleumstilsynet vurderer det som en stor lekkasje og har kalt Statoil inn på teppet. Det var klokka 3.38 natt til tirsdag at alarmen gikk om gasslekkasje på Snorre A. Lekkasjen oppsto i en manifold, en type kobling, i forbindelse med stenging av en ventil. - Mannskapet som ikke inngikk i beredskapen ble rutinemessig mønstret i livbåter, klare til å slippes ned i havet. Beredskapstiltak ble igangsatt og myndighetene orientert, sier Ola Anders Skauby, Statoils talsperson for undersøkelse og produksjon på norsk sokkel, til NTB. Etter omkring en time var gassen stengt av. - Vi jobber med å få kartlagt hvor store mengder gass som lekket ut, sier Skauby. Produksjonen på plattformen er stengt inntil videre, og Skauby kan ikke anslå når den blir gjenopptatt. Statoil har igangsatt en intern gransking av hendelsen. Alvorlig Petroleumstilsynet (Ptil) mottok melding kvart over fire natt til tirsdag og mønstret umiddelbart sitt beredskapssenter. På Snorre A var situasjonen imidlertid normalisert i 6-tiden. - Vi antar at dette var en stor lekkasje, og ser meget alvorlig på situasjonen. Vi har bedt Statoil om et møte angående hendelsen. Vi vil trolig få dette møtet til i løpet av uka, sier pressetalskvinne Inger Anda i Ptil. Ifølge Statoil kom ingen til skade i forbindelse med lekkasjen. Det er heller ikke meldt om materialskader. Avventer Verken Statoil eller Ptil ønsker å spekulere på hva som kan ha vært årsaken til lekkasjen. - Vi avventer i første omgang møtet med Statoil, der vi håper å få mer informasjon om bakgrunnen for hendelsen og mulig årsak. Dernest vil vi gå nøye gjennom resultatet av Statoils egen gransking, sier Anda. Fra 2002 var det en gradvis nedgang i antall gasslekkasjer på norsk sokkel, men de siste to årene har ikke nedgangen fortsatt. Det er ikke Oljeindustriens Landsforening (OLF) fornøyd med. - Vi vil jobbe videre med å få færre gasslekkasjer, målet er å ikke ha noen lekkasjer. Før det blir vi nok ikke fornøyd, sier informasjonssjef Kjetil Hjertvik i OLF.
Leger må få offshoregodkjenning
Ny forskrift om helsekrav offshore. Fra 1. januar ble det innført en ny forskrift om helsekrav for personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs. Den største endringen i forskriften er at det innføres en ordning der leger som utsteder helseattest for arbeid på norsk sokkel må være godkjent som petroleumsleger, melder OLF. For å bli petroleumslege må legene gjennomføre obligatorisk opplæring og bestå eksamen. Godkjenning blir gitt for tre år av gangen.
Dette er Ptils hovedsatsinger
Petroleumstilsynets strategi for 2011. Ledelse og storulykkesrisiko, risikoutsatte grupper, barrierer og ytre miljø. Disse fire områdene utgjør Ptils hovedprioriteringer i 2011, skriver Tilsynet i en pressemelding. Barrierer Formål: Tekniske og operasjonelle barrierer skal ivaretas, slik at risiko for storulykker reduseres så langt som mulig Ledelse og storulykkesrisiko Formål: Ledelsen på alle nivå i næringen skal arbeide for å redusere storulykkesrisiko, og sørge for at dette arbeidet gjøres på en helhetlig måte. Risikoutsatte grupper Formål: Risiko for skade og sykdom for særlig risikoutsatte grupper skal reduseres så langt som mulig. Ytre miljø Formål: Næringen skal arbeide målrettet med å forebygge ulykker som kan medføre akutte utslipp. Aktørene skal arbeide for sikker reduksjon av klimagassutslipp fra norsk petroleumsvirksomhet. De fire satsingsområdene er alle videreføringer av Ptils hovedprioriteringer for 2010.
Olympic-kontrakt til Kleven
Skal bygge plattformservicefartøy. Olympic Shipping har gitt Kleven Maritime en kontrakt for levering av et avansert flerbruks plattformservicefarty, design MT 6015 fra Marin Teknikk. Fartøyet skal bygges ved Kleven Verft i Ulsteinvik og leveringsdato er satt til 20. juni 2012. Fartøyet blir det andre av to like fartøy, der det første ble kontrahert i august 2010. Det er nå en opsjon til denne kontrakten som blir tatt. Kontraktsverdien er satt til 385 millioner kroner per skip, ifølge en pressemelding. - Fartøyene representerer en ny generasjon miljøvennlige og driftssikre plattformservicefarty, der det er lagt stor vekt på miljø, drivstofføkonomi og lastekapasitet både under og over dekk. Med lett isklasse (ICE C) vil fartøyet være egnet for nordområdene, og avansert utstyr for oljeoppsamling (OIL REC - NOFO) vil øke attraktiviteten i markedet, heter det. Kontraktene vil medføre store leveranser fra mange lokale leverandører, blant annet Hareid Elektriske Teknikk og Rolls-Royce Marine.
LNG-kontrakt til Gasnor
Skal levere LNG til Statoil-skip. Gasnor skal levere LNG til fire supply skip som opererer for Statoil Petroleum AS. Avtalen har en varighet på to år, med opsjon på forlengelse i inntil ytterligere 4 år. Samlet volum er 10-12.000 tonn LNG pr år. -Vi er veldig godt fornøyd med å få denne drivstoffavtalen på plass. To av skipene, Viking Energy og Stril Pioner, hadde vi kontrakt med fra før og hvor avtalen var i ferd med å utløpe. Det var viktig å få fornyet denne leveransen. I tillegg vil den nye kontrakten også gjelde leveranser til Viking Queen og et nybygg som vil ankomme 2. kvartal 2011. Dette viser at Statoil har tillit til oss som leverandør og er tilfreds med våre leveranser, sier Eilef Stange, administrerende direktør i Gasnor i en pressemelding torsdag. I følge avtalen vil LNG leveransene bli gjort fra de tre offshore basene Coast Center Base på Ågotnes, Saga Fjordbase i Florø og Vestbase i Kristiansund. Leveransene over Vestbase representerer en utvidelse av Gasnor sitt distribusjonsnettverk av LNG langs kysten, og er med på å sikre LNG som et konkurransedyktig alternativ til kysttrafikken. Strategisk viktig For Gasnor er avtalen viktig og følger selskapets strategi om å være en ledende leverandør av LNG til skip både i Norge og i Europa ellers. Leveransens volum regnes som betydelig. 10-12 000 tonn med LNG tilsvarer ca 15 millioner standard kubikkmeter med naturgass (150 GWh med energi). Med denne avtalen har Gasnor avtale om leveranser av LNG til totalt 24 skip. - Gasnor ser gode muligheter for videre vekst innen drivstoff til skip, hovedsakelig drevet av LNG sine gode miljøegenskaper sammenlignet med olje. Ved overgang til LNG reduseres svovelutslippene med 100 prosent, nitrogenoksid (NOx) med nær 90 prosent, og av røyk og partikler fjernes over 95 prosent, heter det. At disse fire båtene går på LNG i stedet for diesel gir samme NOx-reduksjon som å ta 100.000 biler ut av trafikken.
Milliardkontrakt til Bergen Group
Bergen Group signerer kontrakt med Sartor Offshore på bygging av tre fartøy til samlet verdi på en milliard. Kontrakten på det første fartøyet har en verdi på om lag 330 millioner og skal leveres i 3. kvartal 2012. Skipet vil da gå inn i en 10-årig leieavtale med Statoil for oppgaver i Nordsjøen. Denne kontrakten er gjort med forbehold om endelig finansiering innen utgangen av januar 2011. Kontraktene på de to andre skipene har en samlet verdi på cirka 670 millioner, og forutsetter at endelig finansiering er på plass i løpet av 2. kvartal 2011. Begge disse skipene skal leveres innen utgangen av 2012. Administrerende direktør Terje Sjumarken ved Bergen Group BMV (t.v) og administrerende direktør Roy Wareberg i Sartor Offshore AS i forbindelse med kontraktssignering. - Disse kontraktene bekrefter vår sterke markedsposisjon når det gjelder bygging av avanserte offshorefartøy for et krevende internasjonalt marked. Vi ser frem til å levere miljøvennlige og fremtidsrettede skip til et veletablert rederi som er kjent for å stille krav til kvalitet, sier administrerende direktør Terje Sjumarken ved Bergen Group BMV. Neste generasjons beredskapsfartøy Det omfattende fornyelsesprosjekt av flåten til Sartor Offshore AS har sterk fokus på både miljø, sikkerhet og fleksibilitet. Alle tre skipene har et svært lavt drivstofforbruk sammenlignet med tilsvarende tonnasje, og er utstyrt med katalysatorer som reduserer NOx-utslippene med 90 prosent. Den designmessige utformingen tar hensyn til at skipene skal kunne operere under krevende forhold. Det første skipet som skal leveres Sartor Offshore blir betegnet som neste generasjons beredskapsfartøy for offshorenæringen. Skipet er et multifunksjonelt fartøy med typebetegnelsen VS 465 MK II utviklet av Wärtsilä Ship Design i tett samarbeid med rederiet. Skipet er 74 meter langt og spesialtilpasset for å kunne ivareta både beredskapsoperasjoner og krevende redningsoperasjoner. Skipet er en videreutvikling av VS 465, et design som er benyttet i rederiets nåværende nyeste skip som skal operere for Gaz de France på Gjøa-feltet vest for Florø. Kontrakten på de to andre skipene er basert på et VS 480-design. Disse skipene har en lengde på 80 meter. - Videreutvikling og fornyelse av skip er avgjørende når vi forhandler med våre oppdragsgivere. Rederiet har ambisjon om å være en av de ledende innenfor oljevernberedskap. Det etableres en ny standard gjennom de skipene vi har i fornyelsesplanen de neste årene, sier administrerende direktør Roy Wareberg i Sartor Offshore. Det er lagt vekt på installasjoner og fasiliteter som møter alle former for lover og forskrifter, med oppsamlingsutstyr for olje og kjemikalier, radarer som måler forurensningsnivåer, skimmere og oppsamlingsmateriell. Skipene er også utstyrt med avansert utstyr for brannvernberedskap.
Tre pluss tre for DeepOcean
Vinner kontrakt med Statoil. Statoil har tildelt DeepOcean en kontrakt for kartlegging, inspeksjon og konstruksjonsstøtte i forbindelse med rørleggingsarbeid på norsk sokkel. Kontrakten har en varighet på tre måneder med opsjoner for ytterligere tre måneder, fremgår det av en pressemelding torsdag. Arbeidet har en planlagt oppstart i løpet av februar 2011 i forbindelse med Statoils offshore installasjonsaktiviteter på feltene Marulk og Smørbukk North East. Arbeidet omfatter en rekke oppgaver tilknyttet legging av rørledninger, blant annet havbunnskartlegging, overvåking av leggeoperasjon, installasjon av utstyr samt aktiviteter i forbindelse med klargjøring av rørledningene. DeepOcean vil leie inn det nybygde fartøyet "Volstad Surveyor" til dette arbeidet, som er spesialbygd for ROV, survey og lett installasjonsarbeid. Fartøyet ble bygd ved Freire verftet i Spania og overlevert Volstad Shipping i mai 2010. Det er 85m langt og har en bredde på 18m og er for øvrig utrustet med 70 tonns AHC kran, hangar for ROV, moon-pool, helikopterdekk og et boligkvarter med kapasitet på 72 personer. "Volstad Surveyor" er eid av Volstad Shipping AS. - Vi er svært godt fornøyd med nok en gang å bli tildelt in større kontrakt av Statoil og vi ser på tildelingen som en anerkjennelse av kvaliteten på DeepOcean's tjenester. Vi ser frem til å samarbeide med Statoil og deres andre leverandører på dette interessante prosjektet. Vi er også glade for å innlemme "Volstad Surveyor" i vår flåte av moderne fartøy og ser i den sammenheng frem til å utvikle nye markedsmuligheter for dette fartøyet når Statoil prosjektet er ferdig", sier Rolf Ivar Sørdal, kommersiell direktør i DeepOcean.
TeamUp sikrer Statoil-jobber
Vinner FEED-studier verdt fem millioner. TeamUp Automasjon har inngått to kontrakter med Statoil for gjennomføring av FEED-studier for oppgradering på Statoil plattformene Sleipner A og Statfjord A. De to kontraktene har en gjennomføringstid på henholdsvis fem og tre måneder og en ramme på anslagsvis fem millioner kroner. Studiene vil hovedsakelig bli gjennomført fra kontorene i Stavanger der selskapet har doblet sin kontorkapasitet. Kontraktene innebærer gjennomføring av en FEED-studie for oppgradering av turbin og compressor-kontroll på Sleipner A og en studie for utskifting av UPS på Statfjord A. - Begge studiene er teknisk komplekse og krever en prosjektorganisasjon med høy kompetanse innen de respektive systemer, heter det i en pressemelding. I denne omgang er det rene studier som skal gjennomføres, men dette blir i neste omgang prosjekter som skal iverksettes og store kontrakter som det skal konkurreres om. - Tildelingen av studiene viser at vår største kunde Statoil er fornøyd med de prosjektene vi har gjennomført tidligere og at vi kan konkurrere med større aktører på både pris, gjennomføringsevne og kvalitet, skriver TeamUp i meldingen.
Trekløver leier Transocean Arctic
Wintershall, VNG og Lundin med milliardavtale. Kampen om riggene i Norge fortsetter. Nå er en av riggene som først var ledig, leid ut. Det er Transocean Arctic som har landet en avtale med et konsortium bestående av Wintershall Norge ASA, Lundin Norway, VNG Norge AS. Konsortiet har leid inn riggen fra den går av kontrakt med Statoil i desember og ett år fremover. I tillegg har de sikret seg opsjoner på videre leie med mulighet for å bruke riggen helt frem til sommeren 2014. Dagratene i avtalene varierer noe. For boring av såkalte HPHT-wells, brønner med høyt trykk og temperatur, får riggen 400.000 dollar dagen. Riggen kan også jobbe i Barentshavet – da til 425.000 dollar dagen. Samtidig ligger det inne en garantert dagrate i det første året på 403.000 dollar. Riggen går i dag på en avtale med Statoil verdt 288.000 dollar, så det er et kraftig hopp i rate som nå er sikret. Med utgangspunkt i en dagrate som snitter på 400.000 vil avtalen være verdt 2,1 milliarder dersom opsjonene tas.
Syv vindkraftmilliarder i spill
Mandag kunngjorde Vestavind Offshore at Reinertsen-gruppen, Technip, Vici Ventus-gruppen og Westcon-gruppen hadde nådd finalen i konseptkonkurransen for Norges første offshore vindpark. Finalekonkurransen for Norges første fullskala offshore vindpark er i gang. Men skal Vestavind Offshore lykkes med det som også kan bli en av verdens største i sitt slag, må de fire finalistene realisere store innovasjonssteg og kostnadskutt på minst 40 prosent. Førsteprisen er å få designe offshoreanlegget til oppunder 7 milliarder kroner. Vinneren som vil bli kåret om ett år, vil også kunne legge føringer for hvem som i sin tid vinner fabrikasjonsoppdragene for vindparken som etter planen skal stå ferdig en gang mellom 2015 og 2016. - Enorm interesse Ifølge administrerende direktør, Tore Engevik i Vestavind Offshore var det store nasjonale og internasjonale leverandørgrupper blant konkurrentene. - Det har vært en hard konkurranse der hele 30 grupperinger meldte sin interesse for å delta. Etter prekvalifisering og grundige vurderinger sitter vi nå igjen med fire sterke grupperinger som det nærmeste året skal videreutvikle sine respektive løsninger. Mange sterke navn ute - Hvem kom ikke med videre, spurte Offshore.no. - Dessverre, det kan jeg ikke si. Vi konsentrerer oss om de fire som kom med. Etter det Offshore.no erfarer er sterke leverandørnavn som Aker Solutions, Aibel, ABB og FMC blant konkurrentene som ikke kom videre til finaleomgangen. - Kan noen av taperne komme tilbake i en senere fase? - Nei, nå er løpet kjørt - i alle fall når det gjelder konseptutviklingskonkurransen. Men om noen vil knytte seg opp til en av de fire som har vunnet på komponentnivå, utelukkes ikke det. Verdens største? Vestavind-sjefen har samlet finalistene til kontraktsundertegnelse. Fra venstre: Øystein Huglen (Vici Ventus), John Egil Berget (Westcon), Tore Engevik (Vestavind), Morten Bjerkås (Reinertsen) og Geoff Fisher (Technip). Havsul 1 er Norges første fullskala offshore vindpark og skal etter planen lokaliseres utenfor Harøya i Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Oppdraget i denne omgangen omfattet løsning for design, sammensetning og installasjon av fundament, tårn og turbin av et bunnfast anlegg som vil bestå av på 38-82 turbiner. - Antallet vil være avhengig av størrelsen på turbinene som vi velger. Det som er styrende for oss, er at vi får ut en kraftproduksjon tilsvarende 1 TW per år, forteller Engevik til Offshore.no Vindparken vil produsere kraft tilsvarende forbruket til nærmere 50 000 husstander i Midt-Norge, altså i den regionen i landet hvor kraftdiskusjonen går høyest. Ifølge Engevik vil anlegget bli større enn Statoils, Sheringham Shoal. - Det er ingen offshore vindprosjekter som er utbygd eller som er under utbygging i dag, som er større enn dette. Han vil likevel ikke tørre å klassifisere det som verdens største offshoreprosjekt. - Ikke før vi har bygd det. Det kan komme andre prosjekter de nærmeste årene. Investeringsbeslutning om ett år - Vi håper å kunne ta en investeringsbeslutning i desember 2011, men dette er avhengig av at vi får god backing av myndighetene og at vi får finansieringen på plass. Overfor Offshore.no er Engevik klar på at statens deltakelse er en forutsetning for realisering. Staten må med - Vi vil ha behov for sterk hjelp for å få prosjektet realisert. Men først må vi få til de kosteffektive løsningene, før vi i ettertid går til myndighetene. Da har vi bevist at vi tar en del tak selv. I dette ligger det blant annet de Vestavind må få til et betydelig kostnadskutt og innovasjonsfremskritt. Engevik mener blant annet at det er avgjørende å kutte antall arbeidsoperasjoner til havs. - Alle slike operasjoner vil trenge sitt eget værvindu. Det vil være altfor utfordrende å få til flere operasjoner på et område hvor det blåser mer enn gjennomsnittet. Kostnadskutt på 40 prosent For å illustrere hvor store kostnadskutt vinnerdesignet må innebære, sammenligner Engevik igjen prosjektet mot Sheringham Shoal. - Målsettingen vår er derfor 40 prosent kostnadsreduksjon. Så det er betydelige innovasjonsteg vi må ta. Han forklarer at mens Havsul vil koste 7 milliarder og gi 350 MW installert effekt, vil Statoils Sheringham Shoal ha en investeringsramme på 10 milliarder og gi 315 MW installert effekt. Konseptstudien - Vi har delt inn konseptstudie i tre deler. Det er første del som er igangsatt her i dag. Det er design av understell, sammenstilling av en komplett vindmølle ved land og offshore installasjon av den samme vindmøllen, fortrinnsvis i en offshoreoperasjon. - Alt dette er nytt, men jeg tror vi får det til. Når det gjelder sammenstilling og logistikk, er vår målsetting å sette en ny industristandard. Vestavind Offshore har stilt krav om at vindmøllene skal bygges med kjent teknologi og at utstyret monteres og testes på land og installeres i én operasjon på feltet, mot fem-seks i dag. - Skal erstatte olje og gass – Vi har nå muligheten til å skape en ny standard i en industri som har potensial til å overta mye for olje- og gassproduksjonen. Industrien med basis i den petromarine næringen kan og bør bli ledende på offshore vindkraft, et marked som vil vokse med mange milliarder kroner de kommende årene, mener Engevik.
Reinertsen går for full pakke
Reinertsen ved Morten Bjerkås har fått en hånd på Havsul-prosjektet, men det er fortsatt langt frem til at vinneren kan kåres. Fra venstre: Øystein Huglen (Vici Ventus), John Egil Berget (Westcon), Tore Engevik (Vestavind), Morten Bjerkås (Reinertsen) og Geoff Fisher (Technip). Det er ikke nok å komme til finalen i Vestavinds konseptkonkurranse for Norges første offshore vindpark. Ei heller vinne denne. - De store pengene ligger i fabrikasjonen. Derfor er det viktig å være med helt ut, forteller Morten Bjerkås i Reinertsen til Offshore.no. - Vi har prøvd å posisjonere oss for offshore vind i mange år og endelig er det blitt realisering av en fullskala utbygging. Dette er svært viktig for oss siden vi opererer innenfor både design, prosjektering og utførelse, forteller department manager Morten Bjerkås i Reinertsen til Offshore.no. Reinertsen sammen med svenske Vattenfall er en av de fire finalistene som er plukket ut til å levere konseptdesign for Norges første fullskala offshore vindpark. Les saken her: 7 vindkraftmilliarder i spill. Bjerkås legger ikke skjul på at det er strategisk svært viktig for Reinsertsen at de konseptene selskapet har jobbet med en stund, vinner frem. Lønnsomheten - Når blir det penger i dette? - Vi har en strategi om å være langsiktig i dette. Vi vil være med helt til byggingen er ferdig. Det er i byggingen de store pengene blir utløst. Reinertsen vil bruke mye engineeringressurser i prosessen for å sikre at kunden velger dem til å utføre og fabrikkere utstyret. - Vi har med vår ekspertise på utførelse i konseptstudie-fasen og vil optimalisere våre løsninger i forhold til det som skal produseres og i forhold til de kapasiteter vi selv har. - Dette er et marked som vi satser ganske heftig på, understreker han. Veien videre I neste omgang vil det bli utlyst en ny konkurranse om feed og deretter for detaljert engineering. Feeden vil som vanlig danne grunnlag for innkjøpene og detaljengineeringen vil følge opp etter dette. Bjerkås forsikrer at de uansett vil være med å konkurrere om feed-jobben, selv om ikke skulle vinne oppdraget. Han tør ikke spå når feed-konkurransen blir igangsatt eller er avgjort. - I verste fall kan det bli ingen av de fire løsningene som blir valgt, påpeker Bjerkås. For kunden, Vestavind Offshore har høye målsettinger. - Det er et svært ambisiøst prosjekt. Det er voldsomme utfordringer her, både i installasjonsmetode og kapasitet, samt størrelse på turbiner. Vestavind Offshore mener at finalistene må levere løsninger som leverer betydelige innovasjonsfremskritt, samt kostnadskutt i forhold til dagens standarder. Overrasket - For oss er det overraskende at ikke flere av de store norske er med. Bjerkås sikter til at størrelser som Aker Solutions, ABB og Aibel ikke er med videre. Han viser også til at danske prosjekteringsfirma har lang erfaring med offshore vindkraft, men utelukker ikke at det er olje- og gasskompetansen som har vært utslagsgivende. - Danskene har jobbet mye lengre med vindkraft enn vi i Norge, men vi har jobbet med olje og gass i tredve år og det er denne teknologien vi har lagt til grunn. Sikring av seieren - Vår strategi innenfor olje og gass er alltid å jobbe tett med kunden og utvikle løsninger som han forstår og kan ta stilling til. Det er en stor pedagogisk utfordring å få de som sitter med pengene til å skjønne at dette faktisk fungerer. - Men vi er i konkurranse hver dag og er vant til det. Det er også bra for kunden, avslutter Bjerkås. Fakta - Havsul er et prosjektselskap som er 100 prosent eid av Vestavind Offshore. - Største eier i Vestavind Offshore er BKK med 45 prosent, Haugaland Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft, Sunnfjord Energi, Sunnhordland Kraftlag og Tafjord. - Reinertsen samarbeider med svenske Vattenfall, Technip står alene, Vici Ventus-gruppen består av AF Gruppen, Lyse og Dr. Techn. Olav Olsen. Westcon samarbeider med Kruse Smith og Norconsult.
Kontrakter - INT::..
Prosafe vinner 208 millioner
Safe Scandinavia-kontrakt på gang. Prosafes boligrigg Safe Scandinavia har vunnet en intensjonsavtale med en ikke navngitt kunde. Avtalen gjelder et prosjekt på britisk side av Nordsjøen, hvilket er heller ikke kjent. Avtalen har en varighet på fire måneder, med oppstart i august 2012. I tillegg har kunden en opsjon på ytterligere en måneds jobb. Ifølge en melding tirsdag, har avtalen en verdi på 35 millioner dollar, eller 208 millioner kroner.
75 millioner til DOF
Illustrasjonsbilde. DOF Subsea har sikret seg en kontrakt med Technip om lette subseatjenester på britisk sokkel. Verdien er omlag 8 millioner pund eller 75 millioner norske kroner. Arbeidet skal starte andre kvartal og vil fortsette ut gjennom 2012. Totalt 170 dager er avtalt. DOF Subsea vil utstyre Geoholm for oppdraget, blant annet med to ROVer.
Vestavind-kontrakt til Vattenfall
Vestavind Offshore ved Tore Engevik har delt ut enda en kontrakt, denne gangen til svenske Vattenfall som også er med på laget til Reinertsen i finalekonkurransen om teknologikonseptet. Vattenfall Power Consultant har sikret seg en tidlig-kontrakt i Havsul-løpet. Vattenfall Power Consultant AB Norge har etter en anbudskonkurranse fått kontrakten som gjelder teknisk underlag for infrastruktur til pionerprosjektet Havsul. Mandag offentliggjorde Vestavind Offshore hvilke fire grupperinger som skal lansere løsninger til Norges første og eneste offshore vindmøllepark, Havsul. Dette oppdraget omfatter løsning for design, sammensetning og installasjon av fundament, tårn og turbin. Kontrakten som Vattenfall Power Consultant nå har vunnet, gjelder internkabling i konsesjonsområdet, transformator og kabel for ilandføring, inkludert nettilkobling på land. Stor interesse I likhet med anbudskonkurransen som ble sluttført mandag, var det også her stor interesse fra selskaper i inn- og utland. Vattenfall Power Consultant har valgt å inngå et samarbeid med Reinertsen i Trondheim, og de skal levere sitt grunnlag innenfor samme tidsrom som de fire som vant design- og installasjonskonkurransen. – Vi er glade for å ha dem med på laget. Vattenfall er en tung aktør med stor erfaring innen offshore vind, sier administrerende direktør i Vestavind Offshore, Tore Engevik. Milliardprosjekt Reinertsen og Vattenfall er også blant de fire utvalgte som kjemper om milliardkontrakten for oppføring av de 70 bunnfaste turbinene i havområdet utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. De konkurrerer her med franske Technip, stavangerbaserte Vici Ventus og en gruppering bestående av Westcon, Kruse Smith og Norconsult. Utbyggingen ventes å koste 6-7 milliarder kroner og vil produsere kraft tilsvarende forbruket til nærmere 50 000 husstander. Norge har nå muligheten til å skape en ny standard i et marked som vil vokse med mange milliarder kroner de kommende årene.
Angola-kontrakt til Technip
76 kilometer med kontrollkabler skal leveres til Clov-feltet. Det er de to datterselskapene, Angolaflex Angoflex Ltda og DUCO Ltd, som er blitt tildelt kontrakten på Clov-feltet som ligger i blokk 17 offshore Angola på vanndybde 1410 meter. Operatør er Total. Technip-døtrene skal levere 76 kilometer med dynamiske og statiske kontrollkabler for produksjons og vanninjeksjon. Kablene skal produseres Angola-flex-anlegget i Lobito. Leveranse er planlagt til 2013.
Kurs/Konferanser::..
Et møte mellom energi og offshore
En viktig møteplass for motivasjon og erfaringsoverføring, Offshore og Energibransjens HMS-konferanse, arrangeres i Stavanger 15. og 16. februar 2011. Konferansen samlet i fjor mer enn 260 deltakere. Allerede en måned i forkant har mer enn 120 deltakere meldt seg på. Mintra Trainingportal og Offshore Media Group tok første gang initiativ til en felles HMS-konferanse i 2008. De to første årene rettet vi oss kun mot offshoreindustrien, forteller initiativtaker og komiteformann Chul Christian Aamodt. - Vi utførte en analyse av ulike bransjer og fant det naturlig å invitere energibransjen med på konferansen. Mer enn 260 deltakere og mange positive tilbakemeldinger på fjorårets konferanse viste at det var et riktig valg. Offshore og Energibransjen har flere fellesnevnere innen helse, miljø og sikkerhet. - Både offshore og energibransjen har operasjoner hvor det er risiko for fall og fallende gjenstander, og hvor det ikke alltid er like lett å komme til med stillaser, kraner og annet utstyr. I tillegg har begge bransjene arbeid på spenningssatte anlegg og øvrig arbeid på el-anlegg. Begge bransjene kjennetegnes ved arbeid midt i kraftige naturelement. Det er mange likhetstrekk mellom eksempelvis beredskapstrening offshore og beredskapstrening i forbindelse med arbeid på høyspentmaster langt utenfor allfarvei. Ofte er det de samme selskapene som tilbyr beredskapsopplæring i begge bransjer, sier Aamodt. Bransjeforskjeller Det er stor forskjell mellom myndighetenes rolle i offshore og energibransjen, sier Aamodt. -I oljebransjen skal aktørene først og fremst forholde seg til Petroleumstilsynet og Klima- og forurensningsdirektoratet, forteller Aamodt. I energibransjen skal man forholde seg til både Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet og Klima- og forurensningsdirektoratet. For energibransjen kan antall involverte organ til tider virke mot sin hensikt. Det er også stor forskjell mellom de to industriene innenfor andre områder. -Gjennom intervjuer med aktører i begge leire har vi blant annet identifisert forskjeller når det gjelder sertifiseringer. I oljebransjen er det krav om sertifiseringer fra operatørselskapet i forbindelse med prekvalifisering og anbudsarbeid. Achilles og NORSOK S-006 benyttes som verktøy for å følge opp entreprenører og underleverandører. I oljebransjen er mer vanlig enn uvanlig at virksomheter, også entreprenører og underleverandører, har sine ISO-sertifiseringer på plass, mens i energibransjen er det svært få underleverandører som er sertifisert i henhold til disse standardene. På dette området kan energibransjen dra erfaring fra Offshorebransjen, sier Aamodt. Erfaringsoverføring Offshore og Energibransjens HMS-konferanse er en viktig arena for motivasjon og erfaringsoverføring mellom to industrier. Gjennom samhandlingsverktøyet Symphonical har Mintra initiert en online HMS-workshop for å dele erfaringer og motivasjon mellom de to industriene også i forkant og etterkant av konferansen. Allerede nå kan ressurspersoner med interesse for HMS kontakte Aamodt i Mintra Trainingportal for å få tildelt brukernavn og passord for å delta på online workhop gjennom verktøyet Symphonical. For program og påmelding på Offshore og Energibransjens HMS-konferanse, se www.offshore.no/hms.
- Marginene forsvinner i offshorevind
Helge Lund mener man må modne fram en bedre leverandørkjede dersom offshorevind-industrien skal bli økonomisk levedyktig. Statoil er blitt kritisert for ikke å satse offensivt nok på fornybare energikilder. En kritikk konsernsjef Helge Lund ikke er enig i. - Vi har valgt å satse på områder der vi tror vi har noen konkurransefortrinn. Offshorevind er ikke enkelt eller billig, men vi tror dette er et marked der vi kan bruke vår erfaring og tilrive oss en posisjon. Vårt mandat er å skape verdier, sier Helge Lund. Avhengig av subsidier Hywind-piloten og utbyggingsplanene på Sheringham Shoal og Doggerbank representerer selskapets satsing på offshorevind. Lund mener det er en åpenbar svakhet at hele industrien er avhengig av subsidier. - Over tid må vi drive på en lønssom måte. Kostnadene må ned, og vi må modne fram en bedre leverandørkjede. Nå er det for mange flaskehalser innenfor offshore vindkraft, og da forsvinner marginene. Ingen liker å jobbe i et område som permanent trenger subsidier, sier Statoil-toppen og får støtte av Ståle Kyllingstad, IKM-gründer og styreleder i Norsk Industri. - Å leve av subsidier, er det ingen som ønsker. Og alle de miljøvennlige energikildene krever subsidier. Der er det et stykke igjen, sier Kyllingstad. Prisen på CO2-utslipp Senterpartiets Geir Pollestad tok til orde for at prisen på alternativene, som for eksempel CO2-utslipp, må tas med i beregningene før man konkluderer med at vindkraften ikke er lønnsom.
Politikk::..
USA bør endre boreregler
Reguleringen av offshoreboring må endres, mener en granskingskommisjon opprettet av Det hvite hus. Kommisjonen har etterforsket oljekatastrofen i Mexicogolfen i sommer. Amerikanske myndigheter må skjerpe reglene rundt oljeboring og trenger også et uavhengig sikkerhetsdirektorat som skal sørge for at lignende katastrofer ikke kan skje igjen, heter det i sluttrapporten. Kommisjonen har tidligere rettet en anklagende pekefinger mot BP og selskapets partnere Halliburton og Transocean og slått fast at sparetiltak gikk ut over sikkerheten. 20. april oppsto det en eksplosiv brann på oljeplattformen Deepwater Horizon, som til slutt sank. Store mengder olje lekket ut.
Riggnytt::..
Rigg-mangel kan stoppe leteplaner
Det skal letes mye mer i 2011, men hvor er riggene som skal brukes? Som Offshore.no har skrevet planlegger oljeselskapene å gire opp letingen i 2011, sammenliknet med 2010. Etter å ha boret om lag 40 brønner i 2010, girer oljeselskapene opp igjen og det forventes omtrent 60 letebrønner i Norge i år. Les saken : Her skal oljeselskapene lete i 2011 Denne listen gir Oljedirektoratet grunn til bekymring. I sin gjennomgang av Sokkelåret 2010 pekte de torsdag på forventningene til 2011 og problemene knyttet til rekordaktiviteten. - Med denne aktivitetsutviklingen ser Oljedirektoratet at kapasitetsbegrensninger igjen kan bli en problemstilling. Særlig blir tilgang på mer riggkapasitet viktig for å realisere det antatte aktivitetsnivået. Dagens planer omfatter mange brønner, både letebrønner og produksjonsbrønner, skriver Oljedirektortatet om 2011. Ingen rigger å leie For samtidig som det er stilt store forventinger til økt aktivitet på sokkelen inneværende år, sitter riggselskapene som har rigger kvalifisert til arbeid på norsk sokkel med de beste kortene. De opplever for tiden et jag etter ledige rigger til de planlagte brønnene. Men status er nå at det finnes ikke ledige rigger. Den første riggen som går av kontrakt er Bredford Dolphin helt mot slutten av året, i november/desember. Uker etter denne går Maersk Giant og Transocean Arctics kontrakter ut. Rigganalytiker Atle Hauge i Carnegie mener 60 brønner høres mye ut med dagens riggantall. - Det kommer selvsagt an på hvor lang tid man bruker per brønn og hvilke oppgaver som hører med. Men faktum er at det er veldig tight nå og rigg kan fort bli en kapasitetsbegrensning, sier han til Offshore.no. Drar neppe rigger hjem At det er null ledige rigger er en ting. En annen er at det ikke kommer inn spesielt mye ny kapasitet, heller. Fem rigger skal inn på sokkelen i løpet av nær fremtid. Scarabeo 8 ligger i Ølen til ferdigstillelse, og er uansett ikke klar før til sommeren. I tillegg kommer West Elara som skal på jobb fra august. Disse to, pluss de tre COSL-riggene COSL Pioneer, COSL Promoter og COSL Innovator når de er ferdige. Da gjenstår det en annen mulighet. Å ta rigger som opererer andre steder å trekke inn til Norge. Det vil koste oljeselskapene å få til. For at en rigg skal kunne jobbe i Norge må den ha en godkjennelse for Petroleumstilsynet, en såkalt Samsvarsuttalelse (SUT). For å oppnå dette kreves omfattende investeringer. Dette vil riggselskapene selvsagt ha igjen i form av gode avtaler. - Da vil nok riggselskapene kreve lange avtaler med høyere dagrater enn 350.000-400.000 dollar. Det vil også ta noe tid å få en rigg godkjent, minner Hauge om. En SUT-godkjennelse kan ta fra tre måneder til et halvt år, anslår han. Av riggene som har SUT, men som jobber andre steder er det lite å velge i også her. Både Eirik Raude og Leiv Eiriksson har dette, men begge riggene har kontrakter som gjør den uaktuelle for jobb i Norge i år.
94 flere rigger på jobb
Antallet rigger i operasjon er opp det siste året. Det var 1118 rigger på jobb i desember i fjor. Dette er en oppgang i forhold til desember 2009, da det var 1024 rigger i arbeid. Tall fra Baker Hughes viser at november 2010 var toppmåneden med 1130 rigger på jobb. Snittet i 2010 var 1094 rigger, mens det samme tallet i 2009 var 997 rigger. Tallene inkluderer som vanlig ikke USA og Canada.
Riggen som alltid jobber
Songa Venus jobbet uavbrutt i desember. Songa Offshore oppdaterer markedet på sin flåte. Desember-oppdateringen viser at riggene til Songa leverte strålende tall, når man ser på prosentvis oppetid. Best er Songa Venus som oppnådde 100 prosent effektivitet. Riggen kompleterte en brønn for MEO Australia og skal jobbe videre for Total Australia, på en to-brønnskontrakt med opsjon på en tredje brønn. Videre leverte riggene følgende i desember. Songa Mercur 98 prosent, jobber for ENI China in Kina. Songa Dee fikk 97 prosent opptide i sin avtale med Marathon og Lundin. Songa Delta landet på 99 prosent for Wintershall og Det norske . Songa Trym oppnådde 91 prosent opptid og fortsetter sitt arbeid for Statoil. Når det gjelder Songa Eclise, som er under bygging i Singapore, jobber fortsatt selskapet med å lande avtale for riggen for skal leveres til sommeren. Les saken: Songa-rigg blir forsinket
Petrobras starter riggselskap
Illustrasjonsbilde Petrobras vil ha mer kontroll over riggtilgangen og etablerer riggselskap. Statsoljeselskapet har besluttet å opprette et holdingselskap som skal kjøpe rigger og leie dem til Petrobras, skriverden brasilianske avisen, O Estado de S. Paulo avisen på lørdag, ifølge Reuters. Chief Financial Officer Almir Barbassa sier at staten vil få en minoritetsandel i det nye selskapet, SET Brasil, og at kontroll vil bli delt mellom investeringsfond fra Brasil og utlandet. Ifølge Estado, besluttet Petrobras for å opprette det nye holdingselskapet med den foreslåtte eierfordelingen, fordi selskapet skal være motvillig mot å bruke for mye av sin egen kapital til å investere i områder utenfor kjernevirksomheten.
Ungdom/Arbeidsmarked::..
Aibel sender 40 hjem uten jobb
- Hvorfor har de ikke jobb til oss når de har vunnet så mange kontrakter, spør dansk sveiser som er hjemsendt fra Kårstø. - Jeg har jobbet for Aibel DK på Kårstø som sveiser innen sorte disipliner siden mai 2010, men er nå oppsagt sammen med 40 andre. - Hvorfor har de ikke jobb til oss når de har vunnet så mange kontrakter, spør danske Allan Larsen overfor Offshore.no. Han har forstått det slik at folk fra Aibel i Haugesund trengte deres jobber. Aibel har annonsert etter et betydelig antall ingeniører og fagarbeidere de siste månedene. I det stramme arbeidsmarkedet er kampen hardnet skikkelig til om å få kvalifisert arbeidskraft. På denne bakgrunn synes Larsen det er merkelig at de ikke kan brukes i Norge. - Vi merker ikke de gode vindene i Aibel, fastslår han. Hjem på søndag Larsen og de 40 andre måtte reise fra Kårstø på søndag og står uten jobb hjemme i Danmark. Først om noen måneder er de forespeilet at det kan bli noe igjen. - Vi kan håpe at vi alle kommer opp igjen men det blir ikke tidligst før mars-april. Da skal visstnok Hammerfest ha en stans. I tillegg har han forventninger om mulige Gudrun-jobber til høsten. Larsen vil presisere at han har gode erfaringer med å jobbe for Aibel.
Tøff kamp om erfarne geologer
- Utfordrende å få tak i erfarne geologer, sier selskaper Offshore.no har snakket med. Men for Statoil er situasjonen annerledes. Wintershall, Statoil, Dong, Petro-Canada og Total har alle søkt etter geologer den siste tiden. Mens Statoil får tak i geologene de trenger, kan det se mer utfordrende ut for de andre selskapene. - Vi har over lengre tid erfart at det er vanskelig å få tak i geologer og geofysikere i det norske markedet, sier Leif Harald Halvorsen, kommunikasjonsrådgiver i Total. - Vi har opplevd det som utfordrende. Hentet internasjonalt Selskapet har delvis løst utfordringen ved å hente inn geologer fra Totals internasjonale avdelinger. Nylig utlyste selskapet en seniorgeologstilling og flere letegeolog- og geofysikerstillinger. Det er primært erfarne folk Total er på jakt etter. - Vi har større aktivitet på norsk sokkel og trenger derfor flere innen geofag, sier Halvorsen. Selskapet er i ferd med å vurdere søknadene til stillingene som var utlyst i desember. Mellom fire og åtte Det samme gjelder for Dong. - Antall nyansatte avhenger av tyngden i søknadene, sier Eirin Gramstad, HR-konsulent i Dong Energy. Selskapet planlegger å ansette mellom fire og åtte geologer. Dong startet intervjuprosessen torsdag, og håper å få tak i geologene i løpet av januar. Gramstad forteller at det så langt er en blanding av norske og utenlandske kandidater blant søkerne. - Responsen er veldig variert. Noen er godt kvalifisert, mens andre gjerne er nyutdannet uten erfaring, sier hun. Mange av de erfarne geologene ønsker gjerne å jobbe på konsulentbasis, mens Dong ønsker flere fast ansatte. Statoil privilgert Statoil på sin side har ikke hatt de samme utfordringene. - Vi er privilegerte og attraktive og får dekket behovet vårt, sier Tone Rognstad direktør for rekruttering i Statoil. Selskapet er i ferd med å sende ut 30 ansettelser til nyutdannede geologer fra både norske og utenlandske universiteter. Blant disse er omtrent halvparten fra Norge. For å sikre at selskapet får tak i den kompetansen selskapet har behov for til enhver tid, satser de bevisst på nyutdannede og rekrutterer årlig ca 300. Det skjer uavhengig av finanskrise eller fusjoner, forteller Rognstad. - Vi tenker langsiktig og ansetter nyutdannede for å utvikle disse selv, forteller hun. Innen fagområdet geologi og geofysikk rekrutterer Statoil tilsammen rundt 100+ nyutdannede og erfarne hvert år. Mens hun ikke opplever at rekruttering av nyutdannede er et problem, er det større konkurranse om å få hyre inn erfarne geologer med spisskompetanse. I tillegg er noen geografiske lokasjoner mindre populære. Selv om selskapet får tak i nok geologer, kan Rognstad opplyse at den yrkesgruppen det er størst konkurranse om, er nettopp geologer/geofysikk og spesielt etter erfarne med spisskompteanse. Rognstad er også bekymret over andelen norske studenter på masternivå i Norge. - Det er få norske studenter, og vi oppfordrer flere til å gå videre på masternivå.
Kommentarer::..
Ramm kommenterer
Bare fortsett!
Miljøvernerne hevder at de 82% som nå sier ja til konsekvensutredning er dumme og lar seg lure. Det kan de bare fortsette med å si.
Les hele kommentaren her.
Lerøen kommenterer
Overmoden sokkel blir nedprioritert
Vi kjøper modne oster, men kaster overmodne. Norsk sokkel er i fare for å bli valgt bort av oljeselskapene.
Les hele kommentaren her.