- Ingen kan bevise at vi ikke har ivaretatt mangfoldet på norsk sokkel, sier Statoil-sjef Helge Lund i et intervju med Teknisk Ukeblad i dag. Han går dermed imot uttalelsene til tidligere konserndirektør i Statoil, Terje Vareberg, som mener at Statoil kan nedprioritere norsk sokkel til fordel for mer lønnsomme prosjekter andre steder i verden.

Kommentar: Helge Keilen

Statoil opererer over 70 prosent av aktiviteten på sokkelen, og over halve omsetningen til mange leverandører kommer fra Statoil-kontrakter. Dette gir selskapet en enorm kjøpermakt og Lund mener Statoils størrelse er bra for Norges oljeindustri. Men hva med prosessen for å ende opp med en anbefalt løsning? Her trengs også mangfold.

Det er uriktig at Helge Lund sier at " Statoil kommer til å investere i alle lønnsomme prosjekter her hjemme". Dette kan Petoro si siden selskapet disponerer myndighetens midler og egentlig ikke har kapitalbegrensninger. Det har Helge Lund. Som et privatfinansiert selskap har Statoil en begrensning på hvor mye man kan bruke. Selskapet må prioritere midlene til der hvor det får mest igjen, og da konkurrerer investeringsmuligheter på norsk sokkel med andre muligheter internasjonalt.

Dette så vi tydelig under finanskrisen hvor det var lønnsomme prosjekter på norsk sokkel, men Statoil valgte å begrense investeringsmidler dit. Statoil kunne valgt å øke lånegraden i prosjektene, men dette hadde ikke sett så godt ut for et børsnotert selskap. Husk også at her på sokkelen er Statoil operatør og dermed sitter i førerstolen på om prosjekter skal gå, legges på is eller stanses. I utlandet er Statoil stort sett partner og har ikke samme makten. Fleksibiliteten i å styre investeringsmengden ligger derfor i hovedsak på norsk sokkel. Husk også at Statoil i utlandet er mer eksponert i prosjektene gjennom store eierandeler, slik at en brønn som bores på Heidrun koster Statoilkassen (12% eierandel) langt mindre enn om samme brønn ble boret i utlandet, der kanskje Statoil eier 50-100%.

Modne felt er interessante. Her er geologien kjent og man vet ofte hva man har og hva som kreves. Produksjonen faller, men er gjerne ganske forutsigbar og trygg. Avkastningen er lav, men forutsigbar. Etter hvert som tiden går blir forretningen i modne felt dårligere og dårligere og det er jo dette som gjør at investeringsmuligheter i modne felt rett og slett ikke konkurrerer med muligheter andre steder for de store selskapene. Statoil søker å vokse internasjonalt og vil etter hvert tvinges til å tenke som et stort selskap og prioritere deretter. Det er derfor et paradoks at om Helge Lund lykkes i sin internasjonale satsing så blir forretningsmuligheten hans dårligere og dårligere på norsk sokkel, - relativt sett. Mislykkes han internasjonalt, så vil muligheten her raskt fremstå som gode.

Per i dag forsøker Statoil å gjøre alle til lags. Kanskje tror de selv også at dette går, men jeg tviler i et langsiktig perspektiv

Må satse internasjonalt

Dette sa konsernsjef Helge Lund i Statoil i intervjuet:.

– Enkelte fremstiller det som om vi må tvinges til å investere på norsk sokkel. Men Statoil kommer til å investere i alle lønnsomme prosjekter her hjemme. Det er helt naturlig fordi det er her vi kjenner geologien, det er høy lønnsomhet på prosjektene, infrastrukturen er velutbygd og det er forutsigbare rammebetingelser.

- Det har aldri vært større aktivitet på norsk sokkel. I 2010 besluttet vi å gå for utbygging av Gudrun og Valemon og fem – seks andre felt. Vi startet opp på Morvin, Gjøa og Vega. Gjennom hele finanskrisen var det Statoil som sørget for å holde aktiviteten oppe. Og i løpet av det siste året har vi økt reservene på norsk sokkel med over 500 millioner fat.

– Det er bare å innse at norsk sokkel totalt sett er i en "decline-fase". Derfor må vi også satse internasjonalt. Jeg må tenke på selskapets verdier på både kort og mellomlang sikt. Og jeg er overbevist om at vekslingen mellom norsk sokkel og prosjekter internasjonalt gjør selskapet bedre. Vi har mye kompetanse å bidra med andre steder i verden, og samtidig tilføres selskapet ny kunnskap og erfaring som vi også utnyttes til å hente ut mer ressurser på norsk sokkel"

– Vi må ikke lure beslutningstakerne. Som du sier, vil investeringene og produksjonen falle veldig fort etter 2020 dersom vi ikke får tilgang til nye områder.

– Mange hevder det er viktig med mangfold på norsk sokkel. Men det er helt sikkert at svaret ikke er å fordele ansvaret på mange små selskaper. Prosjektene blir mer komplekse og det kreves høyere investeringer. Derfor blir det stadig mer viktig å ha aktører som har styrken til å gjennomføre dem. Det blir stadig tydeligere at fusjonen var riktig.

– Men har du forståelse for bekymringen om at dere har for stor makt?

– Jeg skjønner at spørsmålet stilles, og det er viktig at vi hele tiden er oppmerksomme på problemstillingen. Det er i Statoils egeninteresse å sikre konkurranse blant leverandørene. Derfor vil vi ivareta mangfoldet på sokkelen. Ingen kan bevise at vi ikke har gjort nettopp det, slår Lund fast.