|
|
|
|
|
|
|
|
|
- Nyheter
-
-
-
-
-
- Fra gratis nyhetsbrev fra offshore.no
-
- Internasjonale nyhetssaker på Offshore.no/International
- O & E
- Oljemagasinet Offshore & Energi online
-
|
Statoils lek med ilden
Brøt Statoil varslingsplikten til børsen da det gikk minst halvannen måned fra man informerte majoritetseieren, den norske stat, om bortfallet av over 100.000 fat olje per dag på Gullfaks, til man informerte børsen og dermed de øvrige eierne?
Helge Keilen kommenterer
Når Statoil i morgentimene samler pressefolk og andre interesserte på The Brewery i London, er det et selskap i tilsynelatende medvind som presenterer sine tall for i fjor. Bortfallet av olje som følge av nedstengningen på Gullfaks vil blekne mot oljepriser rundt 100 dollar fatet. Men under overflaten ulmer det
Brudd på børsreglene
Statoil eies med ca. 67 prosent av den norske stat, og resten av private og finansielle eiere, og er notert på Oslo Børs og New York børsen. Børsreglementet på Wall Street tilsier at ved ethvert forutsett større fall i oljeproduksjonen skal markedet få et resultatvarsel så tidlig som mulig. På pressekonferansen Statoil avholdt tirsdag 1. februar, der nedstengningen av 50 injeksjons- og produksjonsbrønner på Gullfaks ble offentliggjort, kom det frem at den største eieren i selskapet, den norske stat ved Olje- og Energidepartementet, var blitt orientert (sammen med Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet) om situasjonen så tidlig som 16. desember. Halvannen måned i forveien hadde altså en av eierne mottatt fortrolig informasjon som ikke var tilflytt resten av markedet.
Eksperter Offshore.no har konsultert mener at dette er et klart brudd på børsreglene om varslingsplikt, og at denne situasjonen ikke er så veldig ulik det som skjedde etter Iran-skandalen da daværende Statoilsjef Olav Fjell måtte gå og ble erstattet av Helge Lund eller da Statoil Norge sjef Tore Torvund måtte gå på Libya-saken. Man skulle tro at sporene skremte såpass at markedet straks ville bli informert om et bortfall av over 100.000 fat olje per døgn. Hvorfor skjedde dette likevel ikke?
Svekket integritet
Fagfolk har lenge sett at trykk på Gullfaks er både lavere og høyere enn den teoretiske modellen tilsier. Det har skapt problemer i flere sammenhenger. Etter C-6 brønnen i mai som resulterte i en nesten-ulykke, reagerte også Statoil raskt og Petroleumstilsynet (Ptil) har sagt seg fornøyd med dette. Hvor alt har sviktet er i klar og tydelig informasjon. Alt lenge før 16. desember må det ha vært klart at nedstengning av et betydelig antall brønner var nødvendig. Likevel gikk det trolig et par måneder til alle ansatte på plattformene ble informert, og andre aksjonærer enn den norske stat fikk informasjonen.
Det gjør inntrykk når hovedverneombud på Gullfaks, Ove Ingemann Waltersøe, i går bekjentgjorde at han trekker seg fra stillingen på grunn av ”dårligere arbeidsforhold”. Statoil hevder at de oppfatter dette som ”personlige betraktninger” og ønsker ikke å kommentere saken videre. Det er ikke første gang selskapet slik ufarliggjør avgangen til kompetente medarbeidere med høy integritet. I denne sammenheng er det nok å nevne navn som Terje Overvik og Gunnar Myrebøe, som begge ble skjøvet ut av toppledelsen i Statoil.
.jpg)
Har Lund kontrollen?
Et selskap av Statoils størrelse og karakter blir aldri bedre enn den realitetsinformasjon som til enhver tid tilflyter toppledelsen. I Statoils KPI (Key Performance Indicator) er regularitet og produksjonsmål tilsynelatende viktigere enn noe annet. Her oppstår i løpet av fjerde kvartal en situasjon der man vet at resultatet blir dårligere enn det burde ha vært på grunn av produksjonsbortfall, at konsekvensen blir en rekke studier som man ikke vet utfallet av og at før man får tilbake produksjonen må det investeres i en rekke brønner. Kort sagt bortfall av inntekter og økte utgifter. Alt dette tilsier et umiddelbart resultatvarsel til markedet. Statoil nøyer seg med å informere staten, Ptil og Oljedirektoratet. Tilsynelatende har ikke engang de ansatte på Gullfaks fått full informasjon.
Har Statoils toppsjef Helge Lund vært fullt ut orientert om denne situasjonen fra første dag, eller er informasjonen om de mulige konsekvenser – av ulike årsaker - filtrert gjennom flere ledd på vei mot toppen? Lund har hele tiden i det offentlige rom insistert på åpenhet i Statoil. Men finnes denne åpenheten nedover i rekkene der KPI har full prioritet? Hvor er de sterke personlighetene med menneskelig og faglig integritet nok til å tørre å si fra? Forsvant de med utrenskningene av alle Statoil ansatte over 58 år? Hvor er den faglige kompetansen i Statoils (stort sett) politikeroppnevnte styre ? Og hvor er eieren, representert gjennom Olje og Energidepartementet, med departementsråd og tidligere Statoil informasjonsdirektør Elisabeth Berge i spissen, i denne sammenheng? Er det ingen der som reagerer på at Statoils største eier (og for den saks skyld også medeieren i Gullfaks, Petoro) sitter på børssensitiv informasjon i halvannen måned før markedet får den?
Dårlig håndverk
Under pressekonferansen 1. februar spurte vi sjefen for Statoil UPN, Øystein Michelsen, om han følte at Statoil hadde holdt tilbake børssensitiv informasjon. Han nektet bestemt på dette, og av svaret får vi tro at Statoil ledelsen ikke bevisst har ført selskapets øvrige eierne bak lyset. Da gjenstår forklaringen at ledelsen enten ikke har innsett rekkevidden av nedstengningen, eller at man er blitt misinformert om denne. Iran saken viste at amerikanske myndigheter reagerer med bøter i multimillionklassen om de finner noe uregelmessig. Derfor er det grunn til å stille spørsmål ved Statoils informasjonsmessige håndverk og åpenhet i Gullfaks-saken.
Kapitalmarkedsdagen i London vil kanskje gi svar på noen av noen av disse spørsmålene.
Annonse
|
|
|
|
|
|
|