
I gårsdagens spørretime i Stortinget, initiert av oppslag i offshore.no, sa oljeminister Terje Riis Johansen at "Petoro kommer til å ha en særlig rolle inn mot Snorre, Heidrun og Gullfaks".
Han bør følge opp med å styre Petoro til en tidsbegrenset ekstrainnsats i disse tre feltene, som er uhyre viktige for norsk økonomi.
Helge Keilen kommenterer
Det var Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen som med utgangspunkt i offshore.no stilte spørsmålet om hvilke tiltak regjeringen gjør for å følge opp hendelser som på Gullfaks og for å sikre at tilsvarende problemstillinger kan adresseres på et tidligere tidspunkt?" Forutsigbart og fantasiløst svarte Riis Johansen at det er, og vil alltid være, utfordringer knyttet til olje- og gassproduksjon. Når det gjaldt Petoro’s fremtidige rolle var han litt mer konkret.
- Jeg har sagt til Petoro at jeg ønsker et fokus på de modne feltene. Det er de feltene som har den største verdiskapningen – det er de feltene hvor vi har de største tekniske utfordringene som følge av nettopp det vi nå diskuterer. I årene fremover betyr det at Petoro kommer til å ha en særlig rolle inn mot Snorre, Heidrun og mot Gullfaks, sa Riis-Johansen.
Hvordan Petoro kan spille en "særlig rolle" med de begrensete midler og bemanning selskapet har, kunne ikke Riis Johansen anvise. Gullfaks, Snorre og Heidrun er jo uhyre viktige for norsk økonomi og problemstillingene er så store og komplekse at de krever betydelig innsats for å komme frem til begrunnete forslag eller løsninger. En partners påvirkning er direkte proporsjonal med kvaliteten i det faglige arbeidet. På Gullfaks, som nå har store tekniske problemer, er Petoro med 30 prosent eierandel den eneste partner til Statoil. Gitt 69 ansatte og et årsbudsjett på 250 millioner kroner, sier det seg selv at Petoro ikke er noen match til Statoil (det årlige budsjettet for Petoro er halvparten av de 500 millionene som et svensk meglerhus fikk i bonus fra Statens Pensjonsfond/Utland, det tidligere Oljefondet!) .
Hvordan kan dette løses? Vi mener at Petoro bør få øremerket midler for en spesiell og tidsbegrenset innsats i Gullfaks og de to andre storfeltene. Da ville Riis Johansen virkelig sette problemstillingen på dagsorden, og Petoro kunne danne et faglig og reelt supplement til Statoil. Men dette krever tilleggsbevilgninger fra et Finansdepartement som ser blindt på utgiftssiden og ikke på de merinntekter som kan genereres gjennom å fremskaffe tekniske og økonomiske alternativer i de modne feltene. Ingen grunn til overstadig optimisme, med andre ord.