|
|
|
|
|
|
|
|
|
- Nyheter
-
-
-
-
-
- Fra gratis nyhetsbrev fra offshore.no
-
- Internasjonale nyhetssaker på Offshore.no/International
- O & E
- Oljemagasinet Offshore & Energi online
-
|
Professor Emiratus
”Professor Berteussen? Vi har ingen ved det navn her.”
Abu Dhabi: Helge Keilen
Resepsjonisten blar lettere stresset gjennom oversikten over ansatte ved det statlige Petroleumsinstituttet i Abu Dhabi. Da vi insisterer på å ha en intervjuavtale med professor Karl Berteussen, stråler mannen opp i et lykkelig smil og utbryter:
”Ah, du skal til Doctor Karl!”
Statsoljeselskapet ADNOC i Abu Dhabi rår over bortimot 8 prosent av verdens påviste oljereserver og ligger på 4. plass (etter Saudi Aramco, det iranske statsoljeselskapet NIOC og Qatar Petroleum) med samlete olje og gassreserver. Første oljen ble funnet i området i 1958, mens staten De Forenede Arabiske Emirater ikke ble dannet før i 1971, den er altså bare 39 år gammel. Abu Dhabi er et av emiratene som inngår i samlingen og de som klart har mesteparten av oljen, ca. 95 %. Jobben med å bygge opp egen infrastruktur og kompetanse har vært lang og bratt, og det er her Karl Berteussen fra Sørreisa i Troms kommer inn. Han er antagelig den nordmannen som har tettest kontakt med eierne av oljeindustrien i denne viktige del av verden.
Sett fra sitt nåværende ståsted i en alder av 65, virker karriereutviklingen hans ganske naturlig. Han startet som forsker ved Norsar, fikk stilling på universitetet i Oslo og fulgte i 1979 etter sine egne studenter inn i oljeindustrien. Han jobbet som seksjonsleder for geofysikk i for lengst henfarne Saga Petroleum. Deretter ble det flere år i lederstillinger i Read Well Services og PGS Reservoar, mens han samtidig opprettholdt stilling som Professor II ved Universitetet i Tromsø. De siste syv årene for PGS jobbet han ut fra Houston. Det var ikke bare et faglig valg, men også medisinsk. Etter hans eget utsagn har alle eldre Nordlendinger gikt og trenger varme. Så i 2003 da valget sto mellom å pensjonere seg eller ta et siste oppdrag et varmt sted, og professoratet i Abu Dhabi var ledig, slo han til. Det som opprinnelig skulle være tre år er foreløpig blitt syv, og fra en professorstilling er han igjen blitt administrator og hovedansvarlig for oppbyggingen av ADNOC’s nye petroleums forskningssenter.
Følger etter Norge
Blåøyd, vennlig og omfangsrik tar han imot oss på et 40 m2 stort kontor i 3. etasje. Han er blitt grå i skjegg og hår siden sist vi traff ham, men påstår leende at i denne delen av verden er grått hår behandlet med respekt. Han har vært en sentral figur ved Petroleumsinstituttet i ¾ av dets tiårige levetid og er således for en institusjon å regne. I øyeblikket er han eneste ansatte i ADNOC-PI Research Centre, men i ferd med og ansatte folk.
Vi spurte ham og hva som egentlig er hovedforskjellen mellom norsk petroleumsindustri og den man finner i Abu Dhabi?
- I Norge har vi vært heldige og flinke, sier Berteussen.
- Vår fordel var at vi levde i et utdanningssamfunn med realister, ingeniører, advokater og geo-eksperter og hadde allerede betydelig erfaring fra den maritime industrien. Abu Dhabi er som stat yngre enn det norske oljeeventyret. Før oljen var det omtrent bare ørken. Tenk deg hva Norge var i 1853, 39 år etter 1814? Men Abu Dhabi har 10 ganger større petroleumsreserver enn Norge, og etter hvert en sterk vilje til å utvikle denne for egen maskin og med egne krefter. Visjonen til vårt universitet er å utdanne lokale krefter til å overta ansvaret for utviklingen av landets oljevirksomhet, som vi i sin tid gjorde det i Norge. Vi har 1000 studenter hvorav 70 prosent er emirater og alle er garantert jobb i et av de fem olje- og gasselskapene som til sammen danner ADNOC, som samlet har 26.000 ansatte, når de er ferdig utdannet, sier Berteussen.
Goodwill
Berteussens erfaring fra norske forhold var avgjørende for at han fikk jobben på et universitet der de 300 ansatte nå kommer fra et 50-talls nasjoner. Sjefen til hans sjef, HE. Yousef Omair Bin Yousef, CEO i ADNOC, er svært imponert over norsk oljevirksomhet. Men da doktor Karl i fjor introduserte INTSOK for ham, kunne Bin Joseph fortelle at riktignok var Norge i front med teknologien, men Abu Dhabi hadde sitt eget Oljefond før Norge og at det er betydelig større enn det norske! Oppbyggingen av kunnskap og teknologisk forståelse er viktig for eierne av ADNOC og liksom norske myndigheter på 1980-og tidlig 1990-tall introduserte Goodwill-avtaler, der oljeselskapene fikk plusspoeng for å investere i norsk industri, har Berteussen vært sentral i oppstarten av et lignende goodwill system for utenlandske oljeselskaper som skal jobbe i Abu Dhabi.
- For noen måneder siden fikk vi oljeselskaper som Shell og Total til å godta at de betaler 5 millioner dollar per år i 20 år til Petroleumsinstituttet i forbindelse med at de fikk en langsiktig kontrakt med GASCO, det nasjonale gasselskapet. Det er etter mønster fra Goodwill-avtalene, som jeg selv var med på i Norge med oljeselskapet Elf som sponset nedihullsmålinger på slutten av 1980-tallet. Som formann i styringskomiteen til selskapet som administrerer disse pengene opplevde jeg at oljeselskapene spurte først bare om ”hvem de skulle sende sjekken til?”. Mitt svar er at goodwill også måtte omfatte erfaringsoverføring og utvekslingsstudenter, og at hovedmålet i dette tilfellet er å hjelpe det nasjonale gasselskapet til å utvikle relevant teknologi. De ble nok litt forbauset over dette noe uventede svaret fra den blåøyde nordmannen, ler Berteussen.
Norske muligheter
Som forskningssjef har Karl Berteussen kommunikasjon med alle sjefene i ADNOC-systemet, og han promoterer gjerne Norge. På kontorveggen henger bilder fra Nord-Norge i midnattssol, og dette med at solen forsvinner helt om vinteren og blir aldri borte om sommeren er mystisk informasjon for arabere som er vant med 50 graders sommervarme fra sol i senit. Han mener at norske bedrifter har en god sjanse her.
- Abu Dhabi har 95 % av oljen i emiratene og markedet er 2-3 ganger større enn det norske. Utvinningen er fordelt 50/50 på onshore og offshore, men med et vanndyp på rundt 10 meter er utfordringene ganske annerledes enn på norsk sokkel. Dessuten lener man seg her tradisjonelt mot USA med forskningsprosjekter og utvekslingsstudenter. Statoil har hatt kontor i Dubai i flere år, men har nylig startet opp kontor i Abu Dhabi, og det skal bli spennende å se hva de får til. Man må generelt forberede seg på å være i regionen lenge før man gjør business. Fra min tid i Read husker jeg at vi reiste ned hit og holdt foredrag om vår fortreffelighet før vi returnerte etter kort tid. Det er helt betydningsløst. Man kan ha verdens beste teknologi og oppleve araberne som positive, men uten at man oppretter kontor og er villig til å bosette seg her, får man ingenting til, sier Berteussen.
Lokale venner
Selv gjorde Berteussen en artig vri da han og kona Vibeke kom hit første gang i 2003.
- Vi har bodd i Moskva, hvor vi fikk mange venner, og Houston, der jeg på syv år fikk mange norske venner, men knapt var inne i huset til en amerikansk familie. Abu Dhabi er et ungt land basert på et stammesamfunn. Vi ønsket å komme nærmere dette og unngikk konsentrasjonen av utlendinger som bor sentralt her i byen Abu Dhabi ved å flytte ut i ørkenen, hvor vi nærmest ble adoptert av en lokal familie. I den sammenheng er det godt å komme ut hit med kone. Jeg har sett mange eksempler på enslige menn som bruker stadig mer tid i baren om ettermiddagen og kveldene. Kona har vel vært invitert i et 20-talls bryllup allerede, i egne selskaper hvor bare kvinnene er til stede. Denne oppdelingen mellom menn og kvinner jo litt fremmed for oss nordmenn. På universitetet er det ingen bare navler å skue, kvinnene går i svart og skaut og først på masterstudiet deler de klasserom med mannlige medstudenter. Bachelor graden er fire eller fem år avhengig av bakgrunn og Master, som universitetet fikk akkrediteringen til i 2010, er to år. Men en ting kan jeg si med hånden på hjertet; ingen, om man tilhører sjeikens familie eller ikke, blir spesialbehandlet til gode karakterer ved dette universitetet, sier Berteussen som bare går under oppnavnet Doctor Karl.
Mange forhold er annerledes her enn i Norge, observerer han.
- Flere av foreldrene til studentene kan verken lese eller skrive, og en av studentene gjette for eksempel sauer i barndommen. De er smarte nok, men må ofte nesten tvinges til å lese bøker og mange leser sakte. Mitt motto til dem er: ”Les hva som helst, men les mer”! En student ga jeg boka ”Pelsjegerliv” av Jack London. Han kom tilbake og sa at boka hadde forandret hans liv. Det var første gang han virkelig hadde levd seg inn i en skriftlig historie!
- Jeg kom til denne del av verden med et forhåndsinntrykk av at arabere er harde mennesker. Det stemmer ikke, de er ofte myke og sårbare. Kvinneundertrykkende? Tenk tilbake til hvordan din bestemor og bestefar fungerte sammen, og trolig vil du oppleve at forskjellen ikke er så stor. Dessuten går utviklingen voldsomt fort her. Da jeg kom hit var det ikke snakk om å ha kvinner i felten. Nå har dette startet. Som forskningsdirektør tipper jeg at om 10 år vil vi se flere kvinner i oljerelatert forskning enn menn. Abu Dhabi er et svært tolerant samfunn etter arabiske forhold å dømme, man ser ikke mye fundamentalisme og langt skjegg i gatene her, sier Berteussen.
Ikke stresse
Karl Berteussen har ikke lært seg arabisk og eventuell utålmodighet har han lagt fra seg i Norge, som han besøker med ujevne mellomrom. Araberne har et uttrykk som heter In’shallah som betyr noe sånt som at ”dersom Gud vil”. Møtene her starter stort sett etter agendaen, men har jeg avtale med min sjef og han får beskjed fra sin sjef om å stille, blir vårt møte utsatt på ubestemt tid. En av mine største kulturopplevelser var under Ramadan, da lederskapet i ADNOC ble invitert til et møte med kronprins Mohammad. Vi satt alle på gulvet i en krets rundt kronprinsen, som ga meldinger til folket med lav stemme. Jeg forstår ikke arabisk, men skjønte raskt hans autoritet likevel, sier Berteussen.
Hva venter så i fremtiden? På vei mot de 70 medgir Berteussen at han ikke legger langtidsplaner.
Når han ikke nyter dagene i varmen, bruker han sine 60 tilmålte dager per år i Norge til å besøke farsgården som han eier i Sørreisa, eller huset i Pafos på Kypros (i følge ham det varmeste og tørreste stedet innenfor Europa). Han har også en viss kontakt med ”Geofysikkpionerene”, 12 gamlekarer med navn som Anders Farestveit, Kjell Arne Oppebøen og Olve Torvanger, som samles jevnlig til mimrestunder.
Hvor lenge han blir i Abu Dhabi? Det vet ikke han selv en gang. Men han satser i alle fall på å få med igangsettingen av byggingen til det nye forskningssenteret som starter til sommeren 2011. In’shallah!
.gif)
Annonse
|
|
|
|
|
|
|