Etter at Senterpartiet har regjert i Olje- og Energidepartementet i en årrekke, med mer og mindre heldige politikere, har departementet omsider fått en leder som er klar og tydelig, og som er villig til å ta den belastningen det er å utfordre miljøbevegelsen.
Uansett om dette er god SP-politikk eller ei, er det sannelig på tide av noen utviser politisk nok mot til å konfrontere mye av miljøtøvet som hittil har stått nærmest uimotsagt fra miljøvernernes side.
Det er forfriskende at Ola Borten-Moe tar opp hansken og påpeker det åpenbare, nemlig at det er behov for energi og at dette nødvendigvis må medføre inngrep i naturen. Interessant er det å se reaksjonen fra Bellonas Frederic Hauge, som for første gang i sitt profesjonelle liv virkelig får politisk motstand. Han koblet inn autopiloten, kaller statsråden en løgner og nekter å snakke med Borten-Moe før statsråden skifter mening eller går av. Dette er et lysende eksempel på den meningsterroren som Hauge og andre miljøforkjempere har brukt i alle år, og som har virket så skremmende både på oljebransjen og politikerne.
Valgforsker Frank Aarebrot mener at Borten-Moe faktisk kan ha en vinnersak, fordi SP med dette markerer klar distanse til SV og Venstre, og at SP kan vinne flere tihengere på dette. Sjefens hans, Liv Signe Navarsete, kan jo ikke annet enn å uttrykke bekymring over ministerens utspill, men vi tror det finnes svært mange velgere, også utenfor oljebransjen, som mener at Borten-Moe setter ord på en problemstilling som var overmoden å gripe fatt i.
Han åpner for saklig meningsutveksling. Naturvernerne får ikke lenger stå uimotsagt.
Neste års store norske oljemesse, ONS, har programfestet meningsutveksling mellom olje- og gassbransjen og miljøvernerne. Dette sammenfaller med olje- og energiminister Ola Borten-Moes utspill denne uka, der han går langt i å kritisere miljøvernbevegelsen.
Det er altså duket for et følelsesmessig oppgjør, men det er ikke det olje- og gassnæringen ønsker. ONS-stiftelsen, som har arrangert ONS-messen siden 1974, oppfordrer utstillerne, som kommer fra hele verden, til å adressere motsetningene.
Det er, for å si det forsiktig, på høy tid.
Media har lenge vært som mikrofonstativer for miljøbevegelsen å regne.
Stikk i strid med hva miljøbevegelsen, de rød-grønne politikerne, og verdens neste generasjon synes, drives næringen ikke av et vanvittig profittbegjær, men av saklige fagfolk. Oljeselskapene har ikke vanvittige marginer. Verden har et energibehov. Ikke minst den fattigste delen av verden.
Det som også går i glemmeboken til de tallrike kritikerne, er at olje-og gassnæringen står for en temmelig ren energiform. Glemt er det at det fortsatt bygges kullkraftverk, og at verden utenfor Norge ser på gasskraft som en ren energiform, mens vår regjering ikke vil brenne gass på norsk territorium. Samtidig synes regjeringen det er fint at det brennes norsk gass i England og i Tyskland.
Det er blant annet slike selvmotsigelser neste års oljemesse i Stavanger skal adressere. På høy tid.