|
|
|
|
|
|
|
|
|
- Nyheter
-
-
-
-
-
- Fra gratis nyhetsbrev fra offshore.no
-
- Internasjonale nyhetssaker på Offshore.no/International
- O & E
- Oljemagasinet Offshore & Energi online
-
|
Rørgass fra nord
Gassco vil bygge en 1 180 kilometer lang gassrørledning fra Barentshavet til Midt-Norge, for å sikre langsiktige norske gassleveranser etter 2020. I Nord-Norge vil man ha mer LNG og flere arbeidsplasser.
Norge er et lite land med store gassforekomster. I den sørlige del av sokkelen har vi produsert gass i over 30 år. Det har bidratt til stor verdiskaping for hele nasjonen. I årene fremover må gass fra de nordlige delene av sokkelen fases inn. Norsk sokkel vil få et helhetsperspektiv som vil komme hele nasjonen og våre mange gasskunder ute i verden til gode.
Det var et stort gjennombrudd for lille Norge da vi undertegnet de første gassavtalene for Ekofisk på 1970-tallet. Det skjedde en viktig videreføring med Statfjordavtalene i 1981, noe som førte til at den sørlige og nordlige delen av Nordsjøen ble koblet sammen. Da Trollgassen ble solgt i 1986 rykket vi til topps i den europeiske eliteserie for gassprodusenter. Vi tok nyte viktige skritt med Åsgard og Ormen Lange, noe som førte til etablering av transportsystemer som knyttet Norskehavet sammen med Nordsjøen. Da vi fikk Snøhvit på plass, ble vi en global gassaktør. Norsk gass kunne da sendes med skip til LNG-havner verden over.
Det er forståelig at Snøhvit har gitt mersmak i den nordlige landsdel. Det var stor glede da den første lasten med LNG fra Snøhvitgass forlot Melkøya i Hammerfest i 2007. Den strategiske betydning av å kunne levere LNG i tillegg til regional rørgass var viktig. Underveis har bildet endret seg og tvilen kommer snikende. Det er langt fra sikkert at Statoil hadde bygget LNG-anlegget på Melkøya i dag, og det er enda mer tvilsomt om selskapet hadde undertegnet en avtale om å få reservert en importkapasitet på 10,4 milliarder kubikkmeter gass årlig ved importanlegget på Cove Point i Maryland i USA. Det har skjedd noe med det amerikanske gassmarkedet i de siste årene som totalt endrer synet på hvor mye gass USA trenger å importere. Oppdagelsen av de store skifergassforekomstene i USA gjør det kanskje ikke nødvendig for amerikanere å importere en eneste kubikkmeter. Tvert imot snakkes det nå om USA som eksportør av gass. Dette er en ny situasjon som også gasslandet Norge må ta inn over seg.
Selvfølgelig finnes det andre gassmarkeder enn USA. Veksten i deler av det asiatiske marked er sterk og krever mye energi. Å transportere gass inn i det asiatiske markedet i form av LNG har skjedd lenge. Mulighetene for ekspansjon er til stede. Men de store gassforekomstene i Midtøsten har med sin geografiske plassering en logistisk fordel fremfor Norge.
Poenget bak dette resonnement er at Norge ikke kan øke sin LNG-kapasitet i et omfang som bidrar til global overkapasitet.
Det europeiske gassmarkedet har over flere tiår vist den sterkeste vekst, og veksten fortsetter. Markedet er robust og langsiktig. I Europa er gass et godt alternativ til kull. Gassen er en energikilde som passer inn i Europas miljøsatsing mens vi er underveis til å finne enda bedre energiløsninger med stor miljøeffekt.
I et overskuelig tidsperspektiv er det vanskelig å se at det finnes en bedre løsning enn Gasscos forslag om å bygge en ny gassrørledning fra Barentshavet og sørover. Ved å bygge denne rørledningen vil vi ha etablert en transportløsning for gass som omfatter hele den norske kontinentalsokkelen. Hvis det i fremtiden oppstår et økende behov for mer LNG-kapasitet også fra norsk sokkel, kan det løses med enkle grep. Og da må vi sørges for at et nytt LNG-anlegg ikke blir en reprise på historien om Snøhvit; teknologisk og økonomisk.
Det er perspektiv og fremtid over en rørledning som knytter gassfeltene i Barentshavet til eksisterende infrastruktur i Norskehavet. Et nytt transportsystem vil også fange opp gassfeltene i den nordlige del av Norskehavet.
Gassco har i flere år pekt på det urovekkende fremtidsperspektiv som er knyttet til at gassfeltene som i dag leverer til rørsystemene fra Nyhamna og sørover vil ha et betydelig produksjonsfall etter 2020-22. Hvis Norge fortsatt skal kunne være en langsiktig og stabil leverandør av gass til Europa, må vi ta hele sokkelen i bruk, og det betyr at vi må bygge transportsystemer som dekker hele sokkelen. Det vil være naturlig at Norges Europavei for gass starter i Barentshavet. Det vil i tillegg til å dekke Norges eget transportbehov også kunne bli en transportmulighet for russisk gass, selv om det alternativet i dag ikke er påtrengende aktuelt sett fra russernes side.
Steg for steg har vi bygget det norske gasstransportsystemet med rørledninger som har flere landingspunkter på Kontinentet og i Storbritannia. I det ligger det også den betydelig markedsfleksibilitet.
Det er ikke vanskelig å si seg enig med Gassco i at den største utfordringen fremover ligger i å finne mer gass. Dette gjelder både i sør og nord på sokkelen.
Langsiktig strategi tilsier å bygge rørforbindelse til Barentshavet. Da vil vi ha gassrør lange hele Norges langstrakte kyst, med tallrike tilknytningsmuligheter for felt som ligger langs ruten. Vi må dertil søke en rimelig balanse mellom rørgass og LNG. Markedsbildet i overskuelig fremtid taler i favør av å prioritere rør fremfor ny LNG-kapasitet og nye LNG-skip.
Annonse
|
|
|
|
|
|
|