|
|
|
|
|
|
|
|
|
- Nyheter
-
-
-
-
-
- Fra gratis nyhetsbrev fra offshore.no
-
- Internasjonale nyhetssaker på Offshore.no/International
- O & E
- Oljemagasinet Offshore & Energi online
-
|
Olje og religion: Farlig blanding
Fred i Midtøsten, verdens mest oljerike område, er en skjør affære. Vi holder pusten mens Iran og Israel leker med rakettene. Den som trykker på knappen først, rammer ikke bare en fiende, men setter verden i brann.
Det er flere forhold som gjør Midtøsten ustabil. Det farligste er utvilsomt det hatske forholdet mellom regjeringen i Teheran og Jerusalem. En krig mellom Iran og Israel vil ikke begrenses til et tosidig anliggende. En tredjepart vil umiddelbart bli trukket inn, og tredjeparten er resten av verden. Om menneskeheten skulle frykte sin egen undergang, er en krig utløst av en væpnet konflikt mellom Iran og Israel, en av de sikreste og raskeste veier til ragnarokk.
Problemstillingen er delikat, og den involverer stormaktene: Verden, og i første rekke USA, EU og Israel, har problemer med de kjernefysiske arsenaler som Iran nekter for å besitte. EUs protester mot Iran møtes av en iransk trussel om å stenge Hormuzstredet. Dermed vil omkring 20 prosent av verdens oljetransport lammes. Det vil oppstå en forsyningskrise, og oljeprisene vil raskt kunne komme til å bevege seg i området 150 – 200 dollar per fat. Noen få vil tjene rått med penger, men vi må alle betale prisen for at verdensfreden da for alvor settes på spill. Om Iran kan de ikke sies annet enn at landet vil skyte seg selv i foten. For også iransk olje krever markeder og kunder utenfor hjemmemarkedet.
Sett at regjeringen i Jerusalem bestemmer seg for utøve den straffereaksjon som mange har ønsket og truet med; et rakettangrep mot de antatte iranske atomanleggene?
Eller sett at regjeringen i Teheran fyrer av sine målstyrte raketter og gjør alvor av sine trusler om å utslette staten Israel?
Hvilken Midtøsten og verden vil det skape?
Det meldes nå fra Midtøsten at Iran trapper opp den militære aktiviteten i Hormuzstredet. Samtidig retter landets åndelige leder Ayatollah Ali Khamenei nye, kraftige advarsler mot Israel. Khamenei lover å hjelpe alle som angriper Israel.
”Fra nå av vil vi støtte og hjelpe alle land og grupper som konfronterer det sionistiske regimet”, sier han.
Irans åndelige leder gjør det også klart at et angrep mot Iran vil bli besvart. Ifølge AP tolkes Khamenei slik at Iran vil gi klarsignal til sine allierte i Hizbollah til å angripe Israel.
USA har helt siden presteskapets maktovertakelse i 1979 ønsket seg en opprydding i Iran. Sist uke ble for øvrig den islamske revolusjon feiret i Iran på en besynderlig måte. En pappfigur av avdøde Ayatollah Khomeini ble fraktet rundt i Teherans gater. Figuren ble fraktet ned fra et fly, på samme måte som Khomeini selv forlot flyet da han vendte hjem fra eksil i Frankrike for 33 år siden, etter at Sjahen hadde falt fra påfugltronen i den gamle kulturnasjon og mektige oljestat.
Opptrinnet med pappfiguren fremkalte ikke bare den hyllest som landets ledere håpet på. Den tidligere iranske presidenten Akbar Hashemi Rafsanjani kalte det hele for en «absurd» seremoni.
”Denne typen oppførsel ødelegger bildet av revolusjonen og åpner for at våre fiender kan gjøre narr av oss. Det sårer også iranere som fortsatt tror på revolusjonen”, sier Rafsanjani i en uttalelse.
Det var for øvrig Rafsanjanis sønn som førte Statoils ledelse ut i fristelse og til fall i den såkalte Hortonsaken, som kostet styreleder Leif Terje Løddesøl, konsernsjef Olav Fjell og konserndirektør Richard John Hubbard jobbene.
Mange har gjort den erfaring at Iran er et krevende land å omgås, i større eller mindre målestokk.
Irans vedvarende trussel om å utslette staten Israel er uakseptabel. Israel er riktignok en del av en dyp og tragisk nabokonflikt, som dreier seg om flere parters legitime rett til levelige forhold. Slike konflikter kan ikke løses ved å utslette nasjoner og folkeslag. Kritikken mot Israel i verdenssamfunnet er massiv og tiltagende. Men spørsmålet om fred i Midtøsten kan aldri få mening og balanse før kravene om å utslette en stat blir erstattet med ønske og vilje til sameksistens.
Verden vil aldri kunne sitte rolig å se på et angrep med formål å utslette Israel, men verden kan heller ikke forholde seg passiv hvis Israel gjennomfører et angrep mot Iran.
Dypest sett står vi her overfor et krevende religiøst og politisk trekantforhold når jødisk, kristen og islamsk kultur møtes og brytes. Det er dette som er Midtøstens svøpe, og verdens forbannelse blir på mange måter knyttet til regionens store oljeressurser.
Religion og energi gjør Midtøsten til en farlig lekeplass for verdensfreden. Når vi tar med partenes kjernefysiske potensial, blir det enda farligere.
Trøsten blir liggende i at Iran er avhengig av et globalt marked for å konvertere sin petroleumsformue til finansformue. Den sikreste vei til å skape omdanne naturens ressurser til vekst og velstand for folk heter fred.
Annonse
|
|
|
|
|
|
|