Bellona støtter EU-kommisjonens HMS-forordning, og WWF kaster seg på påstanden om oljesubsidiering. Ingen av delene tjener miljøet.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe har lagt merke til at Bellona stiller seg på EU-kommisjonens side i spørsmålet om en egen EU-forordning om HMS, og ”finner det rart at en forkjemper for miljøet faktisk går inn for å svekke helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel”.

Det synes jeg også. Jeg synes også det er rart at en annen grønn pressgruppe, WWF, kaster seg like sterkt på påstanden om at norsk oljevirksomhet er subsidiert med 25 milliarder kroner.

Mot alle andre

Ved å gå inn for EU-forordningen går Bellona mot vurderingen til alle næringsorganisasjoner, alle fagforeninger, Petroleumstilsynet og Regjeringen om at den vil gripe sterkt forstyrrende inn i et regelverk som er best i verden, skape stor usikkerhet og uklarhet, og underminere det verdifulle norske trepartssamarbeidet. Bellonas eneste argument er at det går an å gjøre det norske systemet enda bedre, hvilket alle er enige om, men Bellona kan ikke forklare hvorfor det skulle være lettere å oppnå dette ved å erstatte det norske systemet med et dårligere EU-opplegg først, også i lys av at det vil ta mange år før det vil ha funnet sin form, og i mellomtiden vil det ta ressurser vekk fra ethvert norsk forbedringsarbeid.

Borten Moe har rett. Her tjener Bellona hverken sikkerheten eller miljøet.

Verdens dyreste klimatiltak

WWF og enkelte andre miljøvernere godtar ukritisk påstanden om subsidiering av oljeindustrien og hopper glatt på sin egen konklusjon om at dette gjør det vanskeligere å nå klimamålene, angivelig fordi det fører til en for høy aktivitet. Noen sier til og med at pengene kunne vært brukt på fornybar energi.

Men samtidig ser de bort fra at Econ, instituttet bak rapporten, selv påpeker at bortfall av bare noen av de aktuelle ordningene vil påføre staten et årlig netto tap på 34 milliarder kroner i nåverdi, altså etter at de først har spart de 25 milliardene i angivelige subsidier. Det betyr det at det blir mindre penger til andre gode formål og slett ikke mer. Hvis redusert aktivitet på norsk sokkel skal ses på som tiltak mot norske CO2-utslipp, blir virkningen så liten at det blir en tiltakskost på rundt 15.000 kroner pr tonn CO2. For disse pengene kan man i dag kjøpe og slette klimakvoter i Europa til rundt 60 kroner stykket og dermed spare 250 ganger så store CO2-utslipp.

Å fjerne disse ordningene som er utvalgt ut fra helt andre hensyn enn å redde klimaet vil dermed bli verdens dyreste klimatiltak.

Det tjener heller ikke miljøet.

Vitale norske interesser

Noe av det verste er at WWF dermed også går inn for å fjerne noen ordninger i den angivelige ”subsidiepakken” som representerer vitale norske interesser. Det beste eksempel er utgiftene til Oljedirektoratets innsamling av seismikk. Denne kunnskapen må myndighetene ha bl a for å ha en sterk forhandlingsposisjon overfor oljeselskapene ved konsesjonstildeling. Det er i beste fall kunnskapsløst og skjødesløst å kreve hele pakken fjernet uten i det minste å sjekke samfunnsnytten av de ulike ordningene. Econ selv tar forbehold om at de ikke har vurdert denne nytten - ut over at alle ordningene er meget lønnsomme.

Et annet element i pakken er oljerettet FoU. Mye av dette handler om å styrke sikkerheten, beskytte miljøet og føre en effektiv ressursforvaltning.

Heller ikke Bellona tar det alvorlig når et enstemmig kompetanse- og myndighetsmiljø mener at EU-forordningen truer vitale norske interesser.

Useriøst

Det må være lov å kreve at også pressgrupper som disse nøye vurderer virkningene av det de går inn for. I disse to sakene er virkningene svært alvorlige, og må oppveie de eventuelle fordelene for miljø og klima som disse gruppene selv måtte tro kan oppnås.

Det er greit at pressgrupper fokuserer på sine egne saker, men det blir helt useriøst når de ikke evner å ta bredere hensyn.

Ressursforvaltning

Det er også åpenbart at EU-forordningen vil gi EU indirekte innflytelse på norsk ressursforvaltning. Mange av de foreslåtte reglene er upresise og skal fylles inn senere av Kommisjonen selv. De kan derfor strammes inn etter forgodtbefinnende på en måte som svekker rammebetingelsene for norsk oljevirksomhet selv om de ikke gir HMS-nytte eller ut fra et norsk syn er HMS-skadelige, med konsekvenser for aktivitetsnivå, mangfold, konkurranse, verdiskaping og arbeidsplasser.

Dette er kalt en ”bakdør” til norsk ressursforvaltning. Det er sannsynlig at EU-kommisjonen vil legge mindre vekt på ressursutnyttelse i slike avveininger enn norske myndigheter vil gjøre.

Dermed kan virkningen bli et lavere aktivitetsnivå og dårligere ressursutnyttelse under dekke av at man angivelig tar HMS-hensyn. Det er mulig at Bellona mener at dette er en ønskelig konsekvens og viktigere enn diskusjonen om HMS-virkningene, men i så fall bør det sies rett ut.

Ryggmargsreaksjoner

Man skal være forsiktig med å drive motivforskning. Jeg kan ikke utelukke at både Bellona og WWF tror de gjør noe godt for klima og miljø. Men i så fall er det så elendig begrunnet ut fra hva vi har sett hittil, at det ser mer ut som en ryggmargsreaksjon: Alt som er dårlig for oljeindustrien er godt for miljøet, eller ”våre fienders fiender er våre venner”.

I den forstand er dette meget avslørende, og bekrefter et gammelt inntrykk av at bekjempelse av oljeindustrien (og for den saks skyld andre industrier som skogbruk og havbruk) er blitt et mål i seg selv, uavhengig av både miljøhensyn og bredere nasjonale hensyn.

Ikke alle?

Det kan hevdes at disse eksemplene ikke viser at hele miljøbevegelsen er like useriøs. Tross alt er det bare Bellona som prosederer for EU-kommisjonen, og mest WWF som kjører subsidiene. Kanskje er de ikke enige med hverandre, og kanskje de som holder kjeft ikke er enige med noen av dem? F eks skulle man jo tro at det er mange gamle EU-motstandere rundt om i det grønne, og at de ikke er så begeistret for Bellonas tette forhold til EU-kommisjonen?

Men likevel er tausheten påfallende. Gjør det f eks ikke inntrykk på noen av de andre miljøorganisasjonene at en samlet fagbevegelse mener at EU-forslaget truer sikkerhet og miljø?

Det virker mer som om det er viktigere for alle organisasjonene å unngå å kritisere hverandre når det handler om å angripe oljeindustrien - altså en ny bekreftelse på at dette er en egen agenda.

------------------------------------------------------------------

Hans Henrik Ramm er en uavhengig petroleumsstrategisk rådgiver som også utgir kommentartjenesten Behind The News med analyser av aktuelle temaer knyttet til olje/gass, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk, se www.rammcom.com. Ta kontakt med btn@getmail.no for gratis prøveabonnement.