Offshore logo
Offshore.no » Nyheter » Ramm kommenterer
Stortingets sjanse
Publisert 18.05.2012 08:54 av
0
Kommentarer
Vis RSS feed
Publiser på Facebook
Send nyhet til en venn
Skriv ut saken
Regjeringen våger ikke trekke de opplagte konklusjonene om karbonfangst. Stortinget har sjansen til å gjøre det.

Opposisjonen kritiserer Regjeringen for å ha somlet med klimatiltak på grunn av intern strid og manglende kreativitet. I stor grad er det en feilslått kritikk fordi alle partier hadde urealistiske forventninger da forrige klimamelding ble behandlet i 2008. Men på ett punkt er kritikken berettiget: Det er først og fremst SVs ansvar at vi nå må gå tilbake til start når det gjelder etablering av fullskala anlegg for karbonfangst, og de to andre koalisjonspartnernes ansvar at SV ikke ble tilstrekkelig overkjørt i tide.

Tilbake til start
Etter meldingene de siste ukene om svære løpende underskudd på Mongstad-raffineriet og mulighetene for at raffineriet, og med det kraftvarmeverket, kan bli nedlagt, er det ikke lenger noen unnskyldning for å fortsette å bruke store penger på å forberede fullskalaanlegg på Mongstad. Statoil hverken kan eller vil kunne garantere at et slikt anlegg vil ha noe røykgass å rense. Vi får bare håpe at det ikke blir nedleggelse før vi har fått skikkelige resultater fra testanlegget TCM, som nå er åpnet og har kostet seks milliarder.

Under slik usikkerhet vil ingen regjering våge å foreslå noe fullskalaanlegg. Skal det ha noen mening, må rensingen pågå i hvert fall i 10-15 år. Bare byggeperioden er fire år. Jeg skulle like å se den minister som tar sjansen på f. eks. å måtte åpne fangstanlegget samme dag som raffineriet blir nedlagt.

Kårstø-anlegget er i realiteten skrinlagt for lengst - fordi det heller ikke har noen hensikt å bygge fangstanlegg for et kraftverk som bare kjører 30-50% av tiden, slik det ser ut i dag. Det kan riktignok endre seg hvis gassprisen går ned og strømprisen opp, men usikkerheten vil vare lenge.

Begge de store prestisjeprosjektene er derfor nå borte. Skal vi få noe fullskalaanlegg, må vi tilbake til start, dvs til 2005-2006 da SV tryglet seg til det som nå alle ser ble en fullstendig feilslått politikk - unntatt TCM som vel var Statoils eller Arbeiderpartiets ide for å sikre at i hvert fall noe positivt ville komme ut av det.

Men senest i klimameldingen, og i kommentarene til den nye usikkerheten om Mongstad, nekter Regjeringen å trekke denne opplagte konklusjonen.

Kom skjevt ut
Politikken kom skjevt ut fordi utgangspunktet var SVs symbolpolitikk: Å kunne love rensing av store norske punktkilder innenfor meget knappe frister, for å oppnå såkalte ”hjemmekutt”. Dermed valgte man først Kårstø og senere Mongstad - det mest krevende sted av alle - som de eneste aktuelle stedene der staten ville bidra. Dermed ble også teknologivalget begrenset til det som man da tenkte kanskje kunne bli mulig under fristene. Ikke minst har politikken utelukket fangst fra nye kraftverk, som ville vært en vesentlig lettere oppgave. Slik ville man hoppe over gjerdet der det var høyest. Minst like ille var det at staten tok på seg finansieringsansvaret, uten å sette grenser for kostnadene, og uten gode insentiver for de kommersielle aktørene.

Hvis SV virkelig hadde vært interessert i klimaet og ikke bare i å dyrke sin egen grønne profil, ville utgangspunktet vært et annet: Å utforme en politikk som ville stimulere best og raskest mulig til utvikling av kostnadseffektive teknologier og prosjekter, på en måte som sikret at alle kunne delta og alle muligheter ble undersøkt. Hadde man gjort det, kunne kanskje de første prosjektene vært under bygging i dag. Her ser vi virkelig symbolpolitikkens havari.

Stortingets sjanse
Stortinget burde tatt kraftigere tak i dette for lenge siden, men siden meldingene om usikkerheten på Mongstad er kommet etter fremleggelsen av klimameldingen, har det nå fått en ny sjanse. Dette er et ”nytt moment” som kan gi Regjeringen ryggdekning for å godta et nytt opplegg som f. eks. kan fremmes av de ikke-sosialistiske partiene som ledd i deres arbeid for å ”konkretisere og spisse” meldingen.

Ikke gjenta feilene
Heldigvis står vi nå bedre rustet enn i 2005-2006 til å utforme en virksom politikk. TCM er i gang, og vil gi viktig kunnskap i årene fremover. Det finnes også flere aktører og teknologimuligheter. Dessuten må vi kunne håpe at man lærer av de feil som er gjort.

Både Regjeringen og opposisjonen har de siste årene snakket om å ”flytte” månelandingen, f. eks. til et kullkraftverk på Svalbard eller Elnesvågen i Fræna i Møre og Romsdal, der Industrikraft Møre og Siemens vil bygge et nytt gasskraftverk med fullskala renseanlegg - bare de får penger fra staten.

Å flytte prosjektet fra et sted der det aldri vil bli noe til et annet sted der det kanskje kan bli noe ville i og for seg være et skritt fremover, men nå gjelder det å holde tunga rett i munnen. Hvorfor skal man pånytt binde seg til bestemte steder, og kanskje bestemte teknologier, når vi ser hvor dumt det var første gangen?

Anbud?
Britene har gjort det på en litt bedre måte. De har stilt et avgrenset investeringsbeløp til disposisjon og invitert til anbud. Imidlertid havarerte det også, fordi kostnadene for vinneren vokste over grensen, og nå må også britene starte på nytt. Svakheten var altså at anbudskonkurransen kom på et for tidlig tidspunkt og tvang frem umodne prosjekter, og at de kommersielle aktørene fortsatt ikke hadde andre insentiver enn å prøve å holde seg under investeringsgrensen for et oppdragsprosjekt for staten.

Kreativitet
Vi må derfor forsøke å slå dette systemet også. Siden TCM går sin gang, kan Stortinget gi Regjeringen tid til å utvise og innhente kreativitet for å utforme et nytt system. Først og fremst trengs nå en bred debatt der alle kan komme med sine forslag før man hopper på noe som helst.

Innkjøpsordning?
Mitt favorittprinsipp - inntil jeg hører om noe bedre - er en form for innkjøpsordning for CO2 til en fast angitt pris. Prisen kan f eks angis for CO2 levert til et egnet innsamlingspunkt hvorfra man besørger videre transport til lagringsstedet. Man inviterer da alle interesserte aktører til å forplikte seg til å levere til denne prisen fra det tidspunkt det er kommet inn nok prosjekter til å forsvare bygging av transport- og lagringssystemet. Kanskje kan man benytte samme prinsipp for disse systemene, slik at man ikke blir bundet til ett enkelt oppsamlings- og utskipingspunkt heller. Norge er ikke større enn at aktørene som er interessert i hver sine av disse prosjektdelene kan koordinere seg.

Fordelene er at alle kan delta, alle punktkilder - nye og gamle - kan utforskes, alle teknologier kan vurderes og videreutvikles, og det settes ingen tidsfrist, slik at hver enkelt aktør selv kan velge når tiden er inne. Og de som ikke får være med på det første ”toget” kan få en sjanse på det neste.

Enda bedre: Den som klarer å få kostnadene under innkjøpsprisen vil få egen fortjeneste som blir større jo lavere kostnadene blir, også over tid, dvs en belønning for egen kreativitet og lærekurve som man neppe får ved bare å være kontraktør for staten. Dessuten vil et slikt system åpne for at kreative aktører kan spe på ved å levere CO2 utenom innkjøpsordningen til andre som vil betale mer enn staten for små volumer.

Bruker vi samme prinsipp for transport og lagring, vil oljeselskapene kunne inkludere inntekter fra bruk av CO2 til økt utvinning og derved få mer ut av å levere disse tjenestene til staten til en fast pris. En gang trodde noen at inntektene fra økt utvinning kunne betale for hele stasen, men det var bare en drøm. Men når staten uansett dekker den samfunnsmessige verdien av å bli kvitt CO2, kan det bli fart i økt utvinning med CO2 også.

Hvor prisene skal legges blir et politisk spørsmål. Teoretisk skal summen av hva man betaler for fangst, transport og lagring tilsvare fremtidig forventet kvotepris, men det er ikke urimelig om vi legger på litt for den verdien det vil ha for Norge som gasseksportør å få frem teknologi og gjøre CCS troverdig så tidlig som mulig. Uansett er det langt opp til de enhetskostnader som har vært beregnet for Mongstad og Kårstø.

Nærmere utforming, og om dette i det hele tatt er mulig, må utredes nærmere. Kanskje bør innkjøpsprisen reduseres over tid og/eller begrenses til en viss periode, kanskje bør det legges inn straffegebyrer for aktører som lover volumer uten å levere, kanskje må man kreve visse finansielle garantier osv. Det er også mulig at våre finansakrobater kan utvikle instrumenter som avdekker ulike former for risiko.

Dette er altså ikke noe konkret forslag, bare en illustrasjon på i hvilke retninger det går an å tenke i en situasjon der egentlig ingen hittil har løst gåten.

Viktig
Det er ingen tvil om at det er viktig å få frem CCS-teknologi. Erkjennelsen av at det er umulig å nå klimamålene uten slik teknologi blir stadig sterkere overalt. Samtidig er det en voksende erkjennelse av at verden i årene fremover vil få tilgang på svært mye gass og at gass også uten CCS i mange år er nødvendig for å komme videre. Noen setter 2030 som et slags grensetidspunkt for når CCS må være tilgjengelig, men i virkeligheten er det mye viktigere at teknologien blir rimelig og dermed tatt i bruk mange steder, enn at den kommer på et bestemt tidspunkt. Uansett er åpen konkurranse med gode insentiver den beste måten å få god fremdrift i arbeidet.

------------------------------------------------------------------

Hans Henrik Ramm er en uavhengig petroleumsstrategisk rådgiver som også utgir kommentartjenesten Behind The News med analyser av aktuelle temaer knyttet til olje/gass, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk, se www.rammcom.com. Ta kontakt med btn@getmail.no for gratis prøveabonnement.

 
Tema i saken:
Annonse
SISTE NYHETER FRA FORSIDEN
Klar – ferdig – gro!

Klar – ferdig – gro!

Til nå har 47 bedrifter meldt seg på «Oljebarten». Offshore.no har fulgt to bartebrødres siste vekstforberedelser.

[Les mer ] Annet

To dødsfall på Goliat-prosjektet

To dødsfall på Goliat-prosjektet

Sju har omkommet på det koreanske verftet i år.

[Les mer ] HMS nytt

Britiske gasspriser stuper

Britiske gasspriser stuper

Etter at Russland og Ukraina ble enige om en ny gassavtale.

[Les mer ] Gassnytt

47 millioner på gang

47 millioner på gang

EMGS inngår intensjonsavtale.

[Les mer ] Kontrakter - INT

Siste nyheter
Klar – ferdig – gro!
Til nå har 47 bedrifter meldt seg på «Oljebarten». Offshore.no har fulgt to bartebrødres siste vekstforberedelser. Er du klar til å gro?

LES MER | Annet
Britiske gasspriser stuper
De britiske gassprisene for november og desember falt til sitt laveste nivå noensinne fredag etter at Russland og Ukraina ble enige om en ny gassavtale.
LES MER | Gassnytt
47 millioner på gang
EMGS inngår intensjonsavtale.

LES MER | Kontrakter - INT
Offshore.no/international
Apache sells $3.75 bn Gulf of of Mexico portfolio
North Sea operator Apache Corporation is selling off US $3.75 billion worth of mature offshore assets in the US Gulf of Mexico....
LES MER | Company news
Hvordan følge Offshore.no
Sosiale medier
Tips oss
Kontakt oss
Offshore.no AS
Annonsere
Ansvarlige
Sjefsredaktør: Erlend Keilen
OPPHAVSRETT
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
Copyright Offshore.no AS