Offshore logo
Offshore.no » Nyheter » Ramm kommenterer
Britene går for gass
Publisert 27.07.2012 10:39 av
0
Kommentarer
Vis RSS feed
Publiser på Facebook
Send nyhet til en venn
Skriv ut saken


Den britiske regjeringen kunngjorde denne uken at den ser en nøkkelrolle for gass også etter 2030, og på mye lengre sikt ved bruk av CCS.

Den kanskje viktigste nyheten for Norge denne sommeren har så vidt jeg kan se ikke blitt oppdaget av noen norske medier. Denne uken ble det oppnådd enighet mellom de konservative og liberaldemokratene om at gass vil spille en nøkkelrolle i Storbritannia også etter 2030, og ikke bare som balansekraft for varierende vind- og solkraft. På enda lengre sikt ser britene en viktig rolle for gasskraft med karbonfangst og lagring (CCS).

At gass ikke bare skal være balansekraft betyr at man forventer at gass vil ta over for kullkraftverk som fases ut for basisforsyning av elektrisitet, i konkurranse med kjernekraft. Britene vil gjerne erstatte kjernekraftverk som fases ut, men det har vist seg krevende.

Kompromiss

Avtalen er et resultat av et kompromiss mellom de to regjeringspartnerne, og det skal ha vært mange harde tak. Den viktigste betalingen for liberaldemokratene var at det foreløpig bare skal kuttes 10% i subsidiene for vindkraft på land, fremfor 25% som finansminister George Osborne hadde ønsket, men større kutt skal kunne vurderes senere.

Gasshub

Det fremgår av lekket korrespondanse at de konservative er svært opptatt av å skape sikkerhet og forutsigbarhet for investeringer i produksjon og transport av gass og i gasskraftverk. Osborne nevnte spesielt rørledninger mellom Storbritannia og Norge, og har derved sannsynligvis også hatt en rørledning fra Barentshavet som kan knyttes opp til Langeled i tankene.

Samtidig med erklæringene om bruk av gass vedtok regjeringen å frita store gassfelt på grunt vann for særskatt opp til 500 millioner pund pr felt. Dette førte umiddelbart til at Centrica ga grønt lys for sin Cygnus-utbygging som ellers ikke ble regnet som lønnsom, særlig ikke etter særskatteøkningen i fjor. Cygnus kan stå for 5% av gassproduksjonen fra britisk sokkel.

Den britiske regjeringen har også avklart at det - selvsagt med fornuftige regler - ikke er sikkerhetsmessige eller miljømessige hindringer for utvikling av skifergass, som det har vist seg at britene har i store mengder.

Dessuten har Storbritannia betydelig kapasitet for mottak av LNG. Osborne ser således for seg at landet kan bli en ”hub” for gass fra både egne og andres kilder, ikke minst fra Norge.

Det er selvsagt attraktivt å få mye gass inn i det britiske systemet, siden prisdannelsen der styres av spotmarkedet og ikke av kontrakter knyttet til oljeprisen. For britene blir dette også et tiltak for å begrense kraftprisene.

Klimamål og fornybare

Dette betyr ikke at britene har oppgitt sine ambisiøse klimamål, og heller ikke at de har gitt opp satsingen på fornybar energi. Selv om det blir reduserte subsidier for noen former for fornybarproduksjon, mest fordi kostnadene har falt, øker andre subsidier, for mindre modne teknologier.

Derimot har de innsett at ikke alle former for fornybare er bedre enn alle former for fossile ressurser, og at ensidig økning av fornybarandelene vil kunne bli uhyre dyrt og føre til at nettet blir ustabilt, med voksende risiko for strømutkoblinger. Derfor vil Storbritannia, i motsetning til spesielt Tyskland, ikke sette spesifikke måltall for fornybarandelen ut over det som allerede er vedtatt for 2020.

Mer teknologinøytralitet

Den britiske regjeringen har siden i fjor jobbet med et helt nytt regime for støttesystemer og konkurranseforhold i kraftsektoren. Det nåværende støttesystemet som bare er for fornybar energi er på vei ut, og vil bli erstattet med et nytt der også annen ”lavkarbonenergi” kan delta, dvs også kjernekraft og gasskraft med CCS. Dermed oppnås teknologinøytralitet mellom disse kategoriene. Sammen med Storbritannias program for forskning og demonstrasjon av CCS kan det nye systemet for støtte til lavkarbonøkonomi forsere innføring av CCS (som Norge ikke klarer fordi vi bare vil forsøke å hoppe over gjerdet der det er høyest).

Fra kull til gass

Samtidig står man overfor omfattende nedleggelse av gamle kull- og gasskraft som må erstattes. Fordi såpass mye, særlig gasskraft, settes i svingproduksjon på grunn av voldsomt varierende vindkraftproduksjon, kan disse bare produsere deler av tiden. Samtidig presses prisene til produsent ned når vinden faktisk blåser, fordi samlet kapasitet da er mye større enn forbruket. Dermed får særlig gasskraftverk lav lønnsomhet, og det blir vanskelig å investere.

Britene planlegger tre tiltak som skal løse dette problemet og samtidig sikre at det ikke bygges nye kullkraftverk. De vil ha et gulv for CO2-prisen, siden kvotene i det europeiske ETS-markedet er så lave. Videre vil de sette en regulativ grense for CO2-utslipp fra nye kraftverk. Denne er satt slik at kull utelukkes, mens gass slipper gjennom. Endelig vil de innføre et kapasitetsmarked slik at produsentene ikke bare får betalt pr. produsert enhet, men også for å ha produksjonskapasitet tilgjengelig.

Prisgulvet vil hjelpe fornybare og kjernekraft, men også styrke konkurranseevnen for gass i forhold til kull, slik at færre eksisterende gasskraftverk og flere eksisterende kullkraftverk vil bli nedlagt. Kapasitetsmarkedet vil gjøre det mulig å investere i nye gass- og kullkraftverk, men nye kullkraftverk stenges ute på grunn av CO2-grensen.

Fortsatt slipper vind og sol å betale for de balansetjenestene de mottar fra kull og gass, men regningen vil nå bli sendt direkte til forbrukerne istedenfor indirekte via de fossile kraftverkene. Fra før har vind og sol indirekte subsidier ved at også de ekstra investeringene i kraftnettet som bare skyldes disse blir sendt direkte til forbrukerne. (I parentes bemerket er det integreringskostnadene som virkelig gjør vind og sol dyrt, og derfor har det mindre betydning at f. eks. solceller blir billigere.)

Det nye systemet blir derfor langt fra helt teknologinøytralt, og fornybar energi vil fortsatt få enorme subsidier gjennom mange ordninger, selv om noen av dem vil bli trappet videre ned, og summen vil bli begrenset.

Hovedvirkningen av tiltakene blir derfor en langt mer aktiv politikk for overgang fra kull til gass, og for mer bruk av gass hvis det blir tungt å få frem ny kjernekraft. På lengre sikt, frem mot 2040, vil det være opp til industrien selv hvor langt gass vil vinne frem. Etter hvert vil det akseptable utslippsnivået bli redusert også for nye gasskraftverk, og kostnadseffektiv CCS vil bli nødvendig. Inntil videre vil imidlertid nye gasskraftverk bli skjermet mot en slik lavere grense til 2045.

Tysklands problem

Britene ligger således noen år foran Tyskland som nå har viklet seg inn i en politikk som gir motsatt virkning: Overgang fra gass til kull. Årsaken er den samme: Svingproduksjon tapper særlig gasskraft for inntekter, slik at man risikerer for tidlig nedleggelse av mye gasskraft og stadig mer bruk av kullkraft. Siden tyskerne ikke har noen annen beskyttelse mot de store utslippene fra kullkraft enn det lave ETS-markedet, risikerer man til og med nye investeringer i kull.

Fra 2010 til 2011 skjedde derfor det meget pinlige for Tyskland at de temperaturkorrigerte CO2-utslippene gikk opp, til tross for rask vekst i vind og sol. Under nåværende forhold er det faktisk slik at det var på grunn av denne veksten. Vind og sol bidrar egentlig ikke til kraftforsyningen, de bare fortrenger tilsvarende produksjon fra andre. Denne fortrengningen er ganske liten, siden vind bare produserer ca 20% av kapasiteten på topp, og sol bare ca. 5%. Dermed blir den virkelige CO2-innsparingen omtrent samme andel av utslippene fra kull og gass, eller egentlig mindre, fordi disse også (særlig kull) blir mindre effektive og bruker mer brennstoff.

Da blir det helt ødeleggende hvis veksten i varierende vind og sol samtidig fører til at gass blir svekket i forhold til kull. Det skjer fordi kull, og særlig brunkull, er svært billig, og gir lavere variable kostnader. Siden kull slipper ut dobbelt så mye, blir den negative klimaeffekten av denne overgangen fort større enn den positive virkningen av å bruke vind og sol. Det er dette som akkurat nå skjer i Tyskland.

Samtidig har Tyskland startet utfasingen av kjernekraft. Det har ført til at marginen mellom forbrukstoppene og tilgjengelig sikker kraft er blitt nesten borte, dvs at man snart ikke lenger får dekket etterspørselen når vind og sol produserer svært lite - og det skjer ganske ofte. I februar i år var marginen nesten borte, og bare tilfeldigheter hindret strømutkobling.

En utredning utført for den tyske regjeringen viser at det snart vil kunne bli kraftunderskudd når vind og sol produserer lite, etter som flere gass- og kullkraftverk nedlegges naturlig, gasskraftverk tvinges ut, og nyinvesteringer mangler. Derfor anbefales at også Tyskland innfører et kapasitetsmarked.

På toppen av det hele har Tyskland Europas nest høyeste strømpris - nesten fem ganger vår - og den ventes å vokse. Dette har skremt tyske politikere mer enn økte utslipp og ustabilt nett, og nå er det varslet en ny energiplan neste år. Der kommer det sikkert en form for kapasitetsmarked, men det vil alene ikke hjelpe så mye på kraftprisen uten at utgiftene til vind og sol bremses ned, og ikke virke så mye på utslippene uten direkte tiltak for å snu utviklingen fra gass til kull. Dilemmaet er selvsagt at gassprisene i Europa fortsatt er forholdsvis høye. Skal de bekjempe prisveksten ved å fortsette å øke utslippene, eller ved å moderere planene for vind og sol?

Motsatt i USA

Både i Storbritannia og Tyskland har mange lagt merke til den stikk motsatte utviklingen i USA. Der har skifergassrevolusjonen senket gass- og kraftprisene, ført til rask overgang fra kull til gass, og redusert CO2-utslippene.

Selv om det er usikkerhet om når og hvor mye den amerikanske gassprisen vil stige, venter amerikanske myndigheter ikke særlig mye nye investeringer i kull, mens det nå bygges stadig flere gasskraftverk. Det er derfor sannsynlig at overgangen fra kull til gass vil fortsette, og at USA vil kunne fremvise CO2-utslipp som i hvert fall ikke stiger.

Europa må følge etter?

Når britene i motsetning til amerikanerne kjører så aktive tiltak for å begrense kull og satse på gass, kan man etter hvert vente en enda klarere utvikling der. Til sammen vil dette vise at overgang fra kull til gass på kort og mellomlang sikt er en mye mektigere klimapolitikk enn rask vekst i vind og sol, og dessuten mye billigere, og mange analytikere vil være i stand til å forutse dette.

For at vind og sol skal få kraftigere klimavirkning enn bare å fortrenge begrensede volumer av gass og kull, trengs først og fremst utvikling av teknologi for lagring av strøm som i dag ikke finnes, og som uansett vil bli meget dyrt. Få tror at dette kan få særlig betydning de nærmeste tiårene.

På lengre sikt kan man oppleve alle slags teknologiske gjennombrudd, også for strømlagring. Men i det samme tidsperspektivet kan også CCS bli kommersielt anvendelig, og gjøre stort sett samme klimanytte som vind/sol med lagring. Det samme gjelder ulike muligheter for økt opptak av CO2, i skog, hav, eller til og med mekanisk.

Så kan man ha forskjellige meninger om hva som vil komme først, men det logiske er å gjøre som britene, å la dette være opp til åpen konkurranse der den beste vinner. Får man ikke en god klimaløsning for gass i tide (og klimaproblemet fortsatt oppfattes som like alvorlig), må man bare ta kostnadene med å kjøre vind og sol til de store høyder, men i motsatt fall er det ikke noe som tilsier at man absolutt må ha energien fornybar - i hvert fall ikke ressursgrunnlaget for gass.

Teknologiutvikling er avhengig av at noe skjer. En passe aktiv fornybarpolitikk kan derfor være fornuftig for å skape en arena for utvikling av teknologi for strømlagring I konkurranse med CCS-teknologi etc.

Men først og fremst bør hele Europa kjøre hardt på den klimapolitikken som virker best på kort og mellomlang sikt, og det er overgang fra kull til gass. Det er svært mye kullkraft i Europa som bør erstattes fortest mulig, med store klimagevinster.

Mye tyder på at også EU-kommisjonen er i ferd med å legge om i retning av den britiske politikken. Driveren er først og fremst forsyningssikkerhet. Det er først de siste årene det er gått langsomt opp for Europa at det må iverksettes tiltak for å sikre tilstrekkelig fast og stabil kapasitet. Og må man først støtte fossile kraftverk, er det temmelig dumt å la det bli kull. Derfor vurderer EU nå både et felles europeisk kapasitetsmarked og tiltak for å øke kvoteprisen for CO2. Spørsmålet er om dette blir nok, eller om Europa også må sette utslippsgrenser for kraftverk slik britene gjør.

Uansett har britene tatt en lederrolle. Jeg tipper at EU kommer etter, og til slutt også Tyskland, til tross for den dårlig skjulte tyske forkjærligheten for billig innenlandsk kull.

Bra for Norge

Selv uten omlegging av politikken vil Europa være et godt marked for norsk gass i fremtiden. Egenproduksjonen av gass innenfor EU vil da falle så fort at importen må holdes omtrent på samme nivå, unntatt med helt urealistisk høye andeler for vind og sol.

Den britiske nyorienteringen betyr økt produksjon av britisk gass, både offshore og onshore (skifergass). Det kan godt hende at flere land vil følge etter. Selv i Frankrike tas det nå politiske initiativ for å myke opp forbudet mot fracking. Konvensjonell visdom er at det vil gå tregt med skifergass i Europa likevel, men det kan endre seg hvis vi får et generelt paradigmeskifte til fordel for gass. Men da vil også det samlede markedet øke. Om netto importbehov vil vokse eller falle vil bli bestemt av kostnader og konkurranse. Så sant vi sørger for at norsk gass fortsatt er konkurransedyktig, er en slik utvikling bra for Norge.

Den britiske omleggingen har ligget i kortene en stund, men erklæringene som ble avgitt av ministre fra begge partier denne uken gir den en mye sterkere politisk forankring frem mot den nye planen for fremme av gass som er varslet til høsten. Derfor var det en svært viktig nyhet for Norge.

------------------------------------------------------------------

Hans Henrik Ramm er en uavhengig petroleumsstrategisk rådgiver som også utgir kommentartjenesten Behind The News med analyser av aktuelle temaer knyttet til olje/gass, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk, se www.rammcom.com. Ta kontakt med btn@getmail.no for gratis prøveabonnement.

 
Tema i saken:
Annonse
SISTE NYHETER FRA FORSIDEN
Offshoreskipene rømmer til kai

Offshoreskipene rømmer til kai

Maritime.no: - Det hoper seg opp på begge sidene av nordsjøen.

[Les mer ] Annet

Samarbeid belønnet med Technip-kontrakt

Samarbeid belønnet med Technip-kontrakt

Den nye Eidesvik-giganten skal gå rett fra verftet og ut i arbeid for undervannsentreprenøren.

[Les mer ] Kontrakter

Enda mer Titan for GDF

Enda mer Titan for GDF

Selskapet dobler andelen i lisens 420.

[Les mer ] Felt/område nytt

Teknologisenter taper 40 millioner

Teknologisenter taper 40 millioner

Budsjettforliket gjør det vanskeligere å prøve ut nye metoder for fangst og lagring av CO2

[Les mer ] Politikk

Får 30 millioner

Får 30 millioner

Skal utvikle ny subsea-teknologi. 

[Les mer ] Bedriftsnytt

Har levert 200 verktøy globalt

Har levert 200 verktøy globalt

Nå skal Deep Casting Tools levere tjenester til Statoil over to år. 

[Les mer ] Kontrakter

Siste nyheter
Får 30 millioner
Skal utvikle ny subsea-teknologi. 
LES MER | Bedriftsnytt
Derfor kjøper de Titan
GDF Suez fortsetter å kjøpe seg opp i Gjøa-området.
LES MER | Felt/område nytt
Offshore.no/international
Apache sells $3.75 bn Gulf of of Mexico portfolio
North Sea operator Apache Corporation is selling off US $3.75 billion worth of mature offshore assets in the US Gulf of Mexico....
LES MER | Company news
Hvordan følge Offshore.no
Sosiale medier
Tips oss
Kontakt oss
Offshore.no AS
Annonsere
Ansvarlige
Sjefsredaktør: Erlend Keilen
OPPHAVSRETT
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
Copyright Offshore.no AS