Offshore logo
Offshore.no » Nyheter » Ramm kommenterer
Sjekk fasiten
Publisert 16.11.2012 08:24 av
0
Kommentarer
Vis RSS feed
Publiser på Facebook
Send nyhet til en venn
Skriv ut saken

Noen tror at IEA ber Norge om å la det meste av oljen og gassen bli liggende i bakken. De har glemt å sjekke fasiten.

Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har nettopp lagt frem årets World Energy Outlook (WEO). Norsk presse har stort sett bare fått med seg to ting: At USA kommer til å bli netto eksportør av gass og at hele Nord-Amerika kommer til å bli omtrent selvforsynt med olje (som absolutt er interessant), og at rapporten sier at to tredjedeler av verdens fossile reserver må bli i bakken dersom karbonfangst og lagring (CCS) ikke blir benyttet i stort omfang.

Flagellanter
Noen kommentatorer hopper direkte fra dette punktet i rapporten til sin egen konklusjon om at IEA ”ber Norge la oljen ligge i bakken”. De minner meg om de såkalte flagellantene i katolske land i middelalderen som aldri lot en anledning gå fra seg til å piske seg selv til blods.

IEA sier selvsagt ikke noe slikt vrøvl.

Glemmer CCS
Noen dropper like godt siste del av sitatet, dvs at begrensningen bare gjelder dersom det ikke blir utstrakt bruk av CCS - og glemmer at IEA nettopp anbefaler at man satser sterkt på CCS som et av de viktige virkemidler i klimaarbeidet.

Glemmer kull
Videre er det bemerkelsesverdig at mange later som om ”fossile reserver” bare handler om olje og gass, når to tredjedeler av karbonet i disse reservene utgjøres av kull, som inneholder mer karbon og produserer mer CO2 pr. energienhet enn olje og særlig gass.

Det er også merkelig at de som likevel husker på kullene tror at olje og gass ”må bli liggende” i like stor grad som kull. Det er direkte feil, selv uten CCS. Det er to tredjedeler av karbonet som eventuelt må bli liggende, og siden det blir desidert mest karbonutslipp fra kull, betyr det at en større andel av kullet, en lavere andel av oljen, og en meget lav andel av gassen til sist må bli liggende hvis det ikke blir CCS.

Tanken om at to tredjedeler av karbonet må bli liggende bygger på at man beregner et bestemt tak på hvor store CO2-utslippene frem til 2050 kan være dersom man skal nå det såkalte tograders-målet. Hvis man begriper at målet er både klima og velferd, sier det seg selv at vi må få mest mulig energi ut av denne ”utslippskvoten”. Det betyr at vi må bruke mest mulig av den på gass, og dernest olje.

For tiden skjer det motsatte: Kull er på fremgang nesten overalt, fordi kull er billigere enn gass, særlig i Europa, der dette nå medfører økende utslipp, men også China bygger ut til den store kullmedaljen. Unntaket er USA, fordi nettopp nye funn og ny produksjon av gass (skifergass) har sikret lave gasspriser, og dermed mindre kull og lavere utslipp. Det er ingenting som slår så sterkt og raskt ut på utslippstallene som forholdet mellom kull og gass.

IEA angriper ikke tilbudssiden
Forestillingen om at IEA ønsker at Norge (eller andre) skulle redusere sin produksjon av olje og gass bygger også på fundamentalt manglende kunnskap om hva slags politikk IEA faktisk anbefaler i WEO, og hva hele rapporten handler om.

Det man forsøker å gjøre hvert eneste år, er å balansere to like viktige og like vanskelige oppgaver: Å skaffe verden nok energi, og å unngå for høye utslipp av klimagasser.

Det er ikke på noen måte noe mål for IEA å skape mangel på energi. Tvert imot er rapporten meget opptatt av hva som kan gjøres for å sikre tilstrekkelige mengder av olje og gass til å dekke etterspørselen. IEA angriper ikke i det hele tatt tilbudssiden, fordi det ville være halsløs gjerning å strupe produksjonen så lenge etterspørselen er der. Det ville ført til sammenbrudd i energiforsyningen, skyhøye priser, nye finanskriser, og mer energifattigdom, ved siden av økt bruk av kull.

Selv om man måtte være så hjerteløs at man ikke tenker på energiens betydning for folks velferd, burde man i det minste forstå at dette ikke gir et politisk miljø for å fremme klimatiltak.

Derimot vil IEA fremme klimahensynene først og fremst gjennom tiltak på etterspørselssiden, ikke gjennom rasjonering, men ved å produsere energi mer effektivt. WEO viser at dette er det aller mektigste virkemidlet. Et eget scenario for energiøkonomisering viser at man kommer mer enn halvveis til klimamålet bare på denne måten.

Dernest anbefaler IEA endringer i sammensetningen av energiforsyningen slik at man gradvis går over til energikilder med lavere utslipp. Det viktigste virkemidlet for å oppnå dette er prising av karbon, slik at man favoriserer fornybar energi, kjernekraft og gass på bekostning av kull, og stimulerer til bruk av CCS for kull og gass. Olje blir liggende et sted midt i mellom. IEA aksepterer at fornybar energi krever meget store subsidier, men anbefaler også at disse trappes ned på lengre sikt.

Oljesubsidier?
Det er forøvrig riktig - som også mange har festet seg ved - at IEA peker på at verdens samlede subsidier for olje er flere ganger større enn subsidiene til fornybar energi. Men det man overser, er at oljesubsidiene for det aller meste er forbrukersubsidier (dvs at det er oljeprodukter som subsidieres, ikke oljen) og at det meste av dette igjen skjer i oljeproduserende land i Midt-Østen og nord-Afrika.

Selve oljeproduksjonen går selvsagt med store overskudd, særlig for statene. Der er det altså oljeinntekter som dekker forbrukernes utgifter.

Subsidiering av fornybar energi er det stikk motsatte: Det er å øke forbrukernes utgifter for å dekke underskuddene hos produsentene.

Disse to typene subsidier kan derfor ikke sammenlignes. De skjer i forskjellige land, har forskjellige formål, og virker forskjellig, ganske særlig for folk flest.

Samfunnsøkonomisk og klimapolitisk er det derimot gode grunner for å kvitte seg med dem alle, og la både produksjon og forbruk av ulike former for energi konkurrere på flate baner der alle utslipp eller opptak av klimagasser er verd like mye.

Glemmer fasiten
Fremfor alt er det dumt å trekke konklusjoner om hva IEA mener uten å sjekke selve fasiten, nemlig WEOs eget scenario som nøyaktig viser hvordan IEA mener togradersmålet kan nås. Dette kalles ”450-scenariet”, fordi det fører til en stabilisering av CO2-innholdet i atmosfæren på 450 ppm, som antas å gi 50% sikkerhet for å nå målet.

Denne fasiten er vist i denne figuren:

Venstre del av figuren viser hvordan samlet primær energiforsyning vil utvikle seg i dette scenariet, og hvor energien vil komme fra. Høyre del viser den relative energimixen i 2035.

Samlet etterspørsel som blir dekket ligger ca. 14% under WEOs hovedscenario, det såkalte New Policies Scenario (NPS), som forutsetter at landene i verden gjennomfører mye av den klimapolitikken de har bestemt seg for, men heller ikke mer. I 450-scenariet har man altså gjort mye mer for energiøkonomisering.

Endret sammensetning fører til resten av den nødvendige utslippsreduksjonen i 450-scenariet. Det viktigste som skjer er at andelen kull faller fra 27% (2010)  til 16% (2035). Fallet i produksjon er hele 33%. Gass beholder sin andel på 22%, men produksjonen er ca. 20% høyere i 2035. Det innebærer relativt sett en ikke ubetydelig overgang fra kull til gass.

Klarere kan det ikke vises at gass er en viktig del av klimaløsningen.

Olje er i en mellomstilling, og faller fra 32% til 25%, med bare 10% redusert produksjon fra 2010.

Samtidig regner IEA med en formidabel vekst i fornybar energi. Det som på figuren kalles ”other renewables” er i hovedsak vind og sol, som får sin produksjon tidoblet frem til 2035. Det er liten tvil om at IEA har presset denne sitronen så langt de har kunnet, men likevel øker andelen bare fra 1% til 8%.

Bioenergi øker sin andel fra 10% til 15% (75% produksjonsvekst), men her må vi huske på at det meste av de 10% i dag er tradisjonell bioenergi, dvs ved og møkk brukt til brensel i u-land, som ikke er bra for klimaet, og antakelig er antatt skiftet mye ut med mer moderne bioenergi, slik at veksten i denne er større. Den er nok også presset til det ytterste, og antakelig mer, ut fra hva vi i dag vet om hvor vanskelig det er å hindre at bioenergi skaper store utslipp gjennom arealbruksendringer og for tidlig hogst.

Endelig ventes andelen kjernekraft å vokse fra 6% til 11%, og vannkraft fra 2% til 4%.

Til sammen er andelen fossil energi i 450-scenariet 63%, ned fra 81% i 2010. Andelen olje og gass er 47%, bare ned fra 54%.

Norge
Her er det selvsagt god plass til all den oljen og gassen Norge kan produsere.

Fremfor alt er det veldig god plass for den oljen og gassen som i dag regnes som norske reserver. Her kommer vi til enda en god grunn til at man ikke kan overføre WEOs to tredjedeler til Norge. I motsetning til OPEC-landene og land med mye kull, har ikke Norge enorme mengder av reserver liggende. Hvis vi ikke leter videre, og dermed overfører ressurser til reserver, vil vår olje- og gassproduksjon ligge på tredjeparten av dagens i 2035.

Hvis vi i dag skulle bestemme å la 2/3 av reservene ligge, og ikke lete mer, ville fallet bli stupbratt, og det meste ville ta slutt lenge før 2035 - samtidig som resten av verden også i 450-scenariet og lenge etter det ville ”få lov” til å produsere nesten like mye som i dag.

Det får være måte på selvpisking!

Europa
Enda verre er det at vi også ville piske Europa. WEO lager de samme scenariene for ulike regioner, herunder EU. Det er lett å regne seg frem til at EU selv i 450-scenariet vil måtte importere omtrent like mye gass i 2035 som i dag. I dette scenariet antar WEO en andel på 25% vind og 8% sol. Med en så høy andel fra tilfeldig svingende kraft, vil all denne gassen trengs i Europa bare for å holde liv i vind- og solkraftanleggene.

Allerede slik det nå ser ut, vil den norske gasseksporten til Europa begynne å falle i 2020 uten nye funn, dvs at vi med dagens reserver av gass vil begynne å svikte Europa og vindmøllene der allerede fra da av. Skulle vi ”begrave” 2/3 av reservene, ville vi begynne å svikte allerede nå.

EUs mest nærliggende alternativ er å bruke enda mer kull, hvis de ikke vil gjøre seg mer avhengig av russisk gass.

Faktum er at hvis vi skal bidra som ventet til EUs fornybarprogram, og enda mer hvis EU vil satse mer på å erstatte kull med gass direkte (som jeg tror kommer til å skje), må vi lete så remmer og tøy kan holde etter mer gass fra nå av.

Mot 2050
For det meste av perioden har IEA bare antatt at det blir tatt i bruk forholdsvis lite CCS. I 450-scenariet blir utslippene likevel holdt et godt stykke under ”utslippskvoten” på en tredjedel av totale reserver fordi a) de totale reserver er meget store når man regner med kull, b) samlet etterspørsel vokser langsommere, c) det langsomme fallet i fossilandel, d) overgangen fra kull til gass, og e) mer bruk av CCS mot slutten.

Derfor slår IEA fast at 450-scenariet fører verden inn på en kurs som holder togradersmålet.

Det betyr ikke at man er helt i mål. Det er ikke så veldig mye mer igjen under ”utslippskvoten” for perioden 2035-50, selv i 450-scenariet. Ut fra tallene som oppgis i WEO, kommer jeg frem til at utslippsnivået som i 2035 er ca 22 Gt CO2-ekvivalenter pr år bør komme videre ned med et sted rundt 30% for ikke å stange i taket.

Det skulle ikke være så vanskelig hvis man først klarer å komme seg frem til 2035 med dette scenariet. For dette året ser det ut som om WEO har innarbeidet at nesten 2/3 av kullkraftverkene og 1/3 av gasskraftverkene har CCS. Ved å erstatte alt kull med gass og/eller benytte 100% CCS burde man kunne oppnå halvparten av den videre reduksjonen, og resten burde kunne komme ved fortsatt energiøkonomisering av bygninger, transportmidler m v, siden dette potensialet neppe er fullt utnyttet i 2035 selv i dette scenariet.

Det innebærer at det neppe vil vise seg nødvendig å endre selve energimixen særlig mye mer fra 2035 til 2050 enn fortsatt overgang fra kull til gass. Klarer man å gjennomføre 450-scenariet, er det meste av jobben gjort, og det vil være forsvarlig å fortsette med olje og gass minst på samme nivå som i 2035.

Dermed slår IEAs 450-scenario beina under enhver påstand om at det er nødvendig å gå fullt over fra ”fossilsamfunnet” til ”fornybarsamfunnet”. Får vi unna utslippene fra kull, enten ved overgang til gass, eller ved CCS, er det ikke nødvendig med noen andel av fornybar energi pluss kjernekraft over 35-40%, og innenfor dette bare en forholdsvis liten del av den vanskelige og uforutsigbare kraftproduksjonen fra vind og sol.

Forklaringen
Hvis noen skulle tenke at den høye andelen for olje og gass i 450-scenariet står i strid med det IEA selv sier om å holde to tredjedeler av reservene i bakken uten CCS, har de hermed fått forklaringen. 450-scenariet er fullt ut forenlig med togradersmålet og utslippstaket, og dermed med dette utsagnet.

Selvfølgelig er det slik - ellers ville IEA ikke sagt det. Den smule krisemaksimering som ligger i uttalelsen om to tredjedeler har til hensikt å forklare verden hvor viktig det er å gjennomføre nettopp 450-scenariet, eller noe som har samme virkning, herunder både ENØK, fornybar energi, mindre kull, mer gass, CCS, osv.

Nesten umulig
Det er fordi IEA innser at det store problemet er å komme fra dagens mest sannsynlige scenario og ned til 450-scenariet. IEA-lederne sa i fjor at 450-scenariet var nærmest umulig å gjennomføre, og det er helt sikkert ikke blitt lettere siden da.

Årsaken til det er selvsagt at klimatiltakene oppfattes som alt for dyre, både i europeiske kriseland og i fattigere land, der den store utslippsveksten ventes å komme. Det er på tide å innse at det ikke nytter å hamre mer på krisemaksimering. Det som trengs er en reell omlegging av klimapolitikken slik at den ikke bare oppfattes som overkommelig, men faktisk blir det. For regningen kommer alltid på bordet før eller senere.

Det gjelder selv i rike Norge. Ikke minst de grønne pressgruppene synger stadig sin klagesang over at vi ikke gjør nok, og over at folk flest ikke vil. Det dummeste de kan gjøre er da å forklare at Norge må gi opp sin olje- og gassindustri, særlig når det slett ikke er sant.

Omvendt rekkefølge
450-scenariet trenger derfor å forbedres, slik at det blir lettere for landene å gjennomføre det. Når vi i dette scenariet ser konturene av en brukbar energimix, burde vi satse på å gjøre noen av tingene i omvendt rekkefølge, slik som først å erstatte mest mulig kull med gass.

Da kan vi f eks ta tidoblingen av vind- og solkraft mer med ro. Erfaringene fra Tyskland og Storbritannia viser at det er både dyrt og veldig krevende å bygge ut uforutsigbart varierende kraft raskt, fordi det må gjøres så mye mer med resten av systemet som skal produsere i motfase og med selve nettet, og det må bygges mye mer overføringskapasitet.

Jo før CCS blir kommersielt mulig, jo mindre blir presset på alt annet. I Norge har vi inntrykk av at CCS bokstavelig talt er astronomisk dyrt, på grunn av Regjeringens feilslåtte månelanding. Egentlig er det ikke så dyrt hvis man velger de letteste, og ikke de vanskeligste prosjektene først, og åpner for fri konkurranse mellom alle teknologier og leverandører. Hadde CCS hatt noe i nærheten av like sjenerøse rammebetingelser som vind og sol, ville det forlengst vært tatt i bruk.

Opptak
Den største svakheten ved 450-scenariet er likevel at det ikke i det hele tatt omfatter opptak av karbon. Som jeg tidligere har skrevet til kjedsommelighet, har vi i skogen en billig og kjent teknologi for ”biologisk CCS” med enormt potensial for å spise karbon direkte fra luften. For de landene som har kvoter eller avgifter, er det eneste som trengs å betale skogeiere like mye for det karbonet som fanges.

Grunnen til at IEA ikke tar dette med later til å være like enkel som dum og komisk. I den diplomatiske verden regnes opptak i skog som en del av ”land use and land use change”, eller LULUC på fint. Denne delen følger sine egne spilleregler og holdes atskilt fra energipolitikken. IEA understreker spesielt i WEO at endringer i CO2-utslipp som følge av LULUC bare følger fremskrivinger fra andre internasjonale organer og holdes konstant mellom energiscenariene! (Og det selv om særlig bioenergi i høy grad påvirker arealbruken.)

Det er virkelig tåpelig, siden det ikke er noen klimatisk forskjell mellom en stor CCS-fabrikk som får eksosgasser gjennom et rør, og en skog som kan hente karbon rett fra atmosfæren uten noe rør, og dessuten lagre det uten å bruke flere rør. Først mot slutten av dette århundret vil det kunne bli nødvendig med andre former for lagring enn i selve trærne.

Det er også dumt siden vanlig, teknisk CCS bare kan brukes på store anlegg med konsentrerte utslipp, dvs i praksis for kullkraft, gasskraft og storindustri. Foreløpig har man ikke noen etablert dekarboniseringsteknologi for olje i transport eller andre desentraliserte utslipp. For å dekke inn disse, er en strategi for skogsvekst et enkelt, billig og godt virkemiddel.

I tillegg kan det tenkes mange andre former for opptak, både biologisk og teknisk, som krever enten litt mer fantasi eller ny teknologi, men det samme gjelder minst like mye for det som skal til for å oppnå stor vekst i fornybar energi.

Endret risiko?
Mens 450-scenariet svarer til en CO2-stabilisering som fører til en antatt langsiktig oppvarming til 2 grader C, antar IEA at det mest sannsynlige NPS-scenariet fører til 3,6 grader. Rundt disse tallene er det store usikkerhetsmarginer. Egentlig angir de hva det er 50% sannsynlighet for, gitt utslippsnivåene.

For dette bruker IEA det som til nå har vært konvensjonell visdom om klimasensitiviteten, dvs sammenhengen mellom CO2 i atmosfæren og oppvarmingen på lang sikt. Som jeg skrev i denne spalten for to uker siden, er det kommet mange nye studier som finner lavere sensitivitet, kanskje ca 1/3 lavere. I så fall vil NPS føre til mindre oppvarming, kanskje 1/3 lavere eller rundt 2,4 grader, altså mye nærmere målet.

Vi vet ikke ennå om dette blir den nye ”sannheten”, men hvis den blir det, vil nok mange tenke at man løser problemet med å lage et langt mindre ambisiøst klimascenario. Imidlertid ville det kanskje være bedre å sikte mot omtrent samme energimix som i et forbedret 450-scenario, og heller la sannsynligheten for at togradersmålet nås øke til langt mer enn 50%. Men å få en allerede klimatrett verden til å velge det alternativet, hvis den kan slippe unna billigere, vil være enda mer krevende, og derfor nok en grunn til å velge mye mer av de billigere og mindre kompliserte virkemidlene for å oppnå det samme.

Eller sagt på en annen måte: Når risikoen går ned, blir det enda mer nødvendig å redusere forsikringspremien til det folk finner akseptabelt.

------------------------------------------------------------------

Hans Henrik Ramm er en uavhengig petroleumsstrategisk rådgiver som også utgir kommentartjenesten Behind The News med analyser av aktuelle temaer knyttet til olje/gass, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk, se www.rammcom.com. Ta kontakt med btn@getmail.no for gratis prøveabonnement.

 
Tema i saken:
Annonse
SISTE NYHETER FRA FORSIDEN
Kan få lederrolle i Barentshavet

Kan få lederrolle i Barentshavet

- Alle varselklokker burde ringt.

[Les mer ] Politikk

- Forstår ikke hastverket

- Forstår ikke hastverket

AP skjønner ikke hvorfor det hastet med å gi russiske Fridman tillatelse til å kontrollere norske oljelisenser.

[Les mer ] Politikk

Songa Trym plugger problembrønn

Songa Trym plugger problembrønn

Har ikke produsert siden 2007.

[Les mer ] HMS nytt

Savner tiltak mot todeling

Savner tiltak mot todeling

- Utfordringen er ikke den samme som før, svarer statsministeren på Venstre-kritikk.

[Les mer ] Politikk

Tidenes beste for Havila

Tidenes beste for Havila

Pengene renner inn.

[Les mer ] Økonominytt

Forventer millionrater

Forventer millionrater

Statoil-kutt gir store forventninger.

[Les mer ] Annet

Siste nyheter
Kan få lederrolle i Barentshavet
Alle varselklokker burde ringt da den russiske oligarken Mikhail Fridman skulle godkjennes som lisenseier på norsk sokkel, mener Arbeiderpartiet.

LES MER | Politikk
- Forstår ikke hastverk
Arbeiderpartiet skjønner ikke hvorfor det hastet med å gi den russiske oligarken Mikhail Fridman tillatelse til å kontrollere norske oljelisenser.

LES MER | Politikk
Offshore.no/international
Apache sells $3.75 bn Gulf of of Mexico portfolio
North Sea operator Apache Corporation is selling off US $3.75 billion worth of mature offshore assets in the US Gulf of Mexico....
LES MER | Company news
Hvordan følge Offshore.no
Sosiale medier
Tips oss
Kontakt oss
Offshore.no AS
Annonsere
Ansvarlige
Sjefsredaktør: Erlend Keilen
OPPHAVSRETT
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
Copyright Offshore.no AS