Det finnes ikke termometre som viser hva gjennomsnittstemperaturen var på jorda for 1.000 år siden.

Kronikk: Hans Konrad Johnsen, forskningssjef i Det Norske

Derfor benytter en såkalte "proxies". Dette er prøver fra naturen som tillegges å ha klimainformasjon i seg og er mulige å få tak i fra langt tilbake i tid. En populær "proxy" er årringer fra trær.

Alle skjønner at et tre som trives med det naturen og klimaet har å by på, vokser fort og avsetter tykke årringer i gode år. Imidlertid er det mange andre forhold som spiller inn, som; fuktighet, tilgang på lys, gjødsling, mekaniske forhold knyttet til jorden treet står i, tele- og snøforhold om vinteren, mengden CO2 i atmosfæren, osv.

Det er derfor ikke rett fram å dra ut temperaturen direkte ved å se på årringer. Likevel var det det IPCC valgte å gjøre da de presenterte den første "Hockeykølla" i sin rapport i 2001. Der laget de en temperaturkurve som strakk seg tusen år tilbake i tid. Til forskjell fra den temperaturkurve som IPCC selv hadde publisert i en tidligere rapport, så viste Hockeykølla en relativt stabil temperatur på jorda de siste 1000 år før den i vår tid skjøt i været. Middelalderens varmeperiode, som hadde vært svært synlig i IPCCs egen rapport fra 1990, var med et trylleslag borte. Basis for Hockeykølla var to rapporter av forskeren Michael Mann i 1998 og -99 og "kølla" ble gjengitt ikke mindre enn 5 ganger i IPCCs 2001-rapport. Spør om den var viktig?

Middelalderens varmeperiode var med et trylleslag fjernet fra jordens overflate ved å kaste overbord hundretalls tidligere forskningsrapporter som viste dens eksistens, til fordel for en helt ny metode som ikke viste tegn til den.

- Makkverk av rådata

Publikasjonene som lå til grunn for kølla var selvsagt gjennomgått av relevante fagpersoner ("Peer review") og godkjent for publisering i et høyt anerkjent tidsskrift.

Ingen rådata ble framlagt for oppbevaring hos tidsskriftet ved publiseringen, ei heller ble det redegjort for de statistiske metodene som lå til grunn for konklusjonene.

Dette ble av noen få oppfattet som lite tillitvekkende og de ønsket seg innsyn i data og statistiske metoder for å kunne sjekke at alt var i orden. Fikk de det? Nei selvsagt ikke. Steve McIntyre og Ross McKitrick fra Canada brukte flere år og det ble avviklet høringer og opprettet kommisjoner for å se inn i saken.

Hva fant de? Et makkverk av rådata og statistiske metoder som kunne lage hockeykøller av hva som helst av dataserier. Tidsskriftet "Nature" måtte i 2004 noe motvillig ta inn en "Corrigendum" fra forfatterne av 1998-artikkelen der de måtte innrømme de tekniske feilene de hadde begått.

Men de hevdet hardnakket at resultatet likevel var rett!!

I 2005 publiserte så McIntyre og McKitrick en artikkel som slo fast at det var tre uomtvistelige feil i 1998-artikkelen som umulig kunne gi et pålitelig resultat. Etter lang kamp ble hockeykølla til slutt erklært for umulig å forsvare av opphavsmennene.

Mens alt dette pågikk kom det ikke mindre enn 10 nye studier fra en krets av forskere som selv ynder å kalle seg "The hockey team". De involverte også andre "proxies" enn årringer, f.eks sedimentkjerner fra Finnland. En hadde det travelt for å reparere inntrykket av at budskapet i den opprinnelige hockeykølla var feil. Middelalderens varmeperiode måtte ikke være reell!

Møtt med mur

Nok en gang hadde verden fått hockeykølle-studier som ble publisert uten tilgang på rådata og metoder for den som var interessert i dette. De 10 studiene hvilte alle på sentrale datasett som var innarbeidet i den ene publikasjonen med forfatter Keith Briffa. Nok en gang ble alle forsøk på frigivelse av data møtt med en mur og nok en gang hadde tidsskriftene unnlatt å følge opp sin egen policy om å kreve framleggelse av data og metoder(dataprogram). Selvsagt var alle publikasjonene blitt gjenstand for "peer review". Riktignok ble det kommentert på at det var vel mange gjengangere fra "hockey teamet" blant anmelderne.

En senere publikasjon i 2009, basert på de samme data, ble utgitt i journalen til det engelske vitenskapsakademi, Phil Trans B. Tidsskriftet håndhevet kravet om at data måtte framlegges og Steve McIntyre fikk derfor anledning etter nesten 10 år til å gjennomgå disse viktige dataene. Hva fant han? Fundamentet for studiene hvilte på et utvalg av treringer fra 12 trær fra Yamal i Russland. Tolv håndplukkede trær blant hundrevis av tilgjengelige trær og data frambrakt av russiske forskere.

Ved å ta ut signalet som var brakt inn i beregningene av de 12 trærne og erstatte dem med mange andre prøver, forsvant hele hockeykølla nok en gang.

Innrømmet

Som om ikke dette var nok ble det avslørt at noen av de 10 studiene hadde benyttet sedimentkjernedata fra Finnland - opp ned i beregningene. Se for dere en kurve med temperaturproxy på y-aksen og tid på x-aksen. Den virkelige kurven svingte ned i vår tid, men ble benyttet opp ned slik at den svingte opp, i vår tid. Dette funnet er bekreftet av de finske forskerne som hadde frambrakt datasettet og det ble til og med laget et TV-program om denne saken på YLE. (NRK har fått tips om denne saken i nabolandet, men de er opptatt med andre ting).

Forfatteren har senere innrømt at sedimentdataene ble benyttet opp ned og innrømmelsen er også å finne blant mailene fra CRU.

Dette var del to i en serie innlegg fra Hans Konrad Johnsen, forskningssjef i Det norske.

Del en leser du her: Et spørsmål om tillit del 1