Hvordan var klimaet i middelalderen? Betydelig varmere ellers kunne de ikke ha hatt omfattende bosetninger.
Kronikk: Hans Konrad Johnsen, forskningssjef Det norske
Michael Mann, den opprinnelige hockeykøllas far, kommenterte at påstandene om opp ned bruk av data var noe av det mest ondsinnede han hadde hørt, og dessuten spilte det jo ingen rolle siden slike proxy-studier ikke brydde seg om fortegn. Han har senere kommet med en publikasjon der temperatursignalet kan gå opp eller ned som det vil i proxiene, han fikser det etterpå.
Og han benytter fortsatt de finske dataene opp ned! Grunn til skepsis? Døm selv.
Det Mann forsøker på en absurd måte å reparere, er tilliten til årringproxienes evne til å forutsi temperatur på en god måte. Det siste er nemlig sterkt trukket i tvil ved at treringkurvene etter 1960 bøyer nedover i stedet for å gå oppover som jo ville vært naturlig om de var et ekko av den påståtte temperaturutviklingen (The divergence problem). Siden en ikke vet sikkert om slike avvik kan ligge skjult også i eldre tider uten temperaturmålinger å sammenlikne med, har en ved alle anledninger kuttet ut treringkurven fra 1960 og fram til vår tid. I stedet har en skjøtt på med målte temperaturdata de siste årene. Det er dette Phil Jones skriver om i en CRU-mail der ordene "hiding the decline" benyttes. En kjemper desperat både for treringenes rykte som temperaturmålere og å holde den varme perioden i middelalderen ute av syne. Det var forresten Michael Mann som innførte praksisen med og uannonsert skjøte sammen "trering temperatur" med målt temperatur, allerede i 1998. En sann foregangsMann!
Dramatiske konsekvenser
Konsekvensene av køllenes fall er meget dramatiske. Om middelalderen var varmere enn vår tid, så faller nemlig klimamodellene fra hverandre, fordi modellene ikke greier å sannsynliggjøre så høy temperatur i middelalderen uten å ha mye høyere CO2-innhold i datidens atmosfære. Når klimamodellene ikke kan forklare middelalderens klima, så kan de neppe spå noe om framtiden heller. Dermed faller påstanden om "tipping point", katastrofal oppvarming med smelting av pol-isene og havnivåstigning, fra hverandre.
Når Pål Presterud fra CICERO hevder at det er lenge siden hockeykølla betydde noe for oppfatningen av klima og for klimaforskningen, så setter han ny rekord i uvitenhet innenfor sitt angivelige fagfelt.
Så hvordan var klimaet i middelalderen? Vi kjenner jo alle til historien om Erik Raude og bosetningene på Grønland fra 982 og 500 år fram i tid. Det var betydelig varmere da enn nå ellers kunne de ikke ha etablert så omfattende bosetninger. Dette faktum er av IPCC forsøkt bortforklart med at den Grønlandske varmen bare var et lokalt fenomen og hadde ingenting med gjennomsnittlig klima på jorden å gjøre.
- Absurd løgn
Hvordan vedlikeholder en et varmt klima lokalt i en verdensdel i 500 år uten at noe av dette smitter over på andre deler av jorda? Skjer dette ofte? Hvilken klimamodell er det som sannsynliggjør dette? Nei, dette er selvsagt en absurd løgn og det bekreftes av at både Maccu Piccu i Sør Amerika og Khmer-rikets flotte byggverk i Cambodsja ble bygd i samme periode, samt av innpå 450 uavhengige studier i anerkjente tidsskrifter. Denne perioden kalles (dvs ble kalt) middelalderens optimum, fordi det i før industriell tid var likhetstegn mellom rikdom og rik tilgang på mat og god helse som følge av det.
For den som fortsatt tviler og i tillegg er livredd for at isen på Grønland skal smelte, kan jeg henlede oppmerksomheten på en arkeologisk oppdagelse som ble gjort på Grønland i 1990 av to jegere.
De oppdaget det som senere ble kjent som Gården Under Sandet (GUS), og som ble arbeidet med av arkeologer i 6-7 år, se link under.
http://www.collectionscanada.gc.ca/obj/s4/f2/dsk2/ftp04/mq22551.pdf
De arkeologiske utgravningene som fulgte etter jegernes funn, avdekket et fullt utviklet og avansert jordbruk og hushold som involverte både matproduksjon og en fauna/flora som de bare kan drømme om i dag på Grønland.
Arkeologene har også funnet spor etter mange hundre gårder fordelt både på øst- og vestsiden av Grønland. Gårdbrukerne hadde hatt tusenvis av kyr, sauer og gjeter som de hadde hatt vinterfor til. Bare på de sør vestlige bosetningene har en funnet spor etter klostre, en katedral og ikke mindre enn 12 kirker i tillegg til 190-220 gårder. Det avtegnes et bilde av et helt annet klima enn i dag OG det avtegnes ikke et bilde av et ekstremt høyt havnivå!
Bevis i Trondheim
Summen av studier over klimaet i middelalderen – på hele jorda, viser da også temperaturer på mer enn 1 grad varmere klima da enn nå, i gjennomsnitt, og en Grønlands-is som ikke skled ut i havet og forårsaket store havnivåstigninger. Ett bevis på det siste er å finne i Trondheim.
Der ligger Skipakrok, stedet der Leiv Erikson la ut fra for å oppdage Amerika, i behagelig gangavstand fra Det norskes hovedkontor, i passe høyde over havet, når en tar i betraktning 1000 års landehevning. Leiv Erikson startet ikke ut fra Byåsen! Biskopen i Nidarosdomen har heller aldri preket med vann rundt knærne på tross av det varme klimaet på Grønland.
Dette var del tre i en serie innlegg fra Hans Konrad Johnsen, forskningssjef i Det norske.
Les også:
Et spørsmål om tillit del 1
Et spørsmål om tillit del 2