I Deggendorf, ved Donaus bredd en times kjøring nord for München, legger spesialister fra firmaet Max Streicher siste hånd på Seawells nye modulære riggkonsept "Seawell Emerald", og interessen fra norske og utenlandske oljeselskaper er stor. Men ennå er ikke noen kontrakt signert og nå begynner det å haste.

Deggendorf: Helge Keilen

"Seawell Emerald" er et produkt av eieren, skipsreder John Fredriksen, sine penger og risikovillighet og 120 års samlet erfaring fra fire veteraner innen norsk boring og brønn. "Seawell Emerald" er en modulær rigg, satt sammen av rundt 100 ulike moduler, som ingen veier mer enn 11 tonn. Grunnen til en slik oppsplitting er at kranene på de eksisterende installasjonene skal kunne løfte hele riggen på plass i løpet av 14 dager. Seawell er overbevist om at den nye, mobile boreriggen er utrolig mye mer kostnadseffektiv enn oppgradering av eksisterende boreanlegg på plattformene. Milliarder kan erstattes med millioner. Men til tross for stor interesse og mange delegasjoner til Deggendorf fra norske og internasjonale operatører, har ingen ennå våget å være førstemann ut.

Landbasert erfaring

Det er bare litt over tre år siden noen fagfolk i Seawell-systemet kom til eieren med det nye konseptet, og etter to måneder var finansieringen på plass. Nå står riggen tilnærmelsesvis ferdig, spesifisert etter norsk regelverk og NORSOK standard, og med en rekke tekniske finesser. Da vi besøkte Deggendorf var en delegasjon fagfolk fra Petoro på befaring. Under en omfattende briefing stilte de en rekke kritiske spørsmål, og hvert eneste ble tilfredsstillende besvart av Seawell’s representanter.

Nå er det ikke bare Seawell som skal ha æren for det nye konseptet. Firmaet Max Streicher er kjent for kvaliteten på sine landrigger, som brukes til onshore boring og har dessuten to rigger i operasjon i Holland for NAM, samt ytterligere to i Tyskland, Erfaringene fra landbasert drift har kommet godt med i utviklingen av "Seawell Emerald", og Streicher har enerett på videre salg av denne riggtypen.

En gjennomgang av riggen viser at det er mye tyske leveranser, samt boreutstyr fra kjente offshore leverandører.

Forbausende motstand

Selv om boremiljøet er kjent for å være kreativt, er det også konservativt, og foreløpig har ingen villet kontrahere "Seawell Emerald". Underveis har enkelte motforestillinger dukket frem. Diskusjonen har gått rundt hastigheten på boring i forhold til fast rigg, og mulig dårligere effektivitet. På den annen side tar oppriggingen av "Emerald" et par uker, mens oppgradering av eksisterende anlegg betyr nedstengning av produksjonen i 6-18 måneder.

Seawels Jarle Liland, en av de fire veteranene, sier at han ikke forstår hvorfor oljeselskapene vil investere milliarder i oppgraderinger av boreanlegg. På de store installasjonene er gjenværende boremål mange, men volumene er ofte små. Med en dobling i borekostnadene bare over de siste fire årene medfører dette stor usikkerhet i lønnsomheten og dermed usikkerheten i antall fremtidige boremål. På enkelte anlegg trengs bare boring i perioder av året. Dersom man gjør en nåverdiberegning av alternativene, bør svaret være åpenbart, mener Seawell.

- For hva det koster å reinvestere i en fasilitet på Statfjord-feltet, kan "Emerald drives i 32 år. Dessuten er ikke effektiviteten et motargument. "Emerald" kan bore brønner på opptil 7.000 meters lengde, og det er mer enn godt nok for de aller fleste operasjonene på britisk og norsk sokkel. Derfor forstår jeg ikke den forbausende motstanden som var mot prosjektet, spesielt innledningsvis, da vi knapt kom innenfor dørstokken hos oljeselskapene. Nå som vi faktisk kan vise til en ferdig rigg, er interessen økende og jeg er trygg på at vi lander den første kontrakten om ikke lenge, sier Liland.

En serie rigger

"Emerald" kan installeres på alle installasjoner på norsk sokkel, og Seawell har ambisiøse planer. Rigg nummer to kan stå klar om to år, og om nødvendig kan det bygges to rigger parallelt. Målsetningen er å ha flere rigger i drift om noen år. Men det var altså dette å selge den første inn i markedet. Alle oljeselskapene ønsker et stort og fleksibelt boreanlegg. En hel norsk leverandørindustri lever dessuten godt av milliard oppgraderingene på sokkelen. Om "Emeraldene" skulle for alvor vinne innpass, ville det aller meste ligget igjen i tysk industri. På den annen side er det mange felt på norsk sokkel som nærmer seg haleproduksjon. Hvordan står kostbare oppgraderinger i forhold til et flyttbart boreanlegg, som kan rigges opp og ned etter behov? Eller sagt på en annen måte: Er man usikker på gjenværende boreprogram, er det kanskje bedre å bruke en rigg man betaler dagrater for enn å sitte igjen med et stor og kostbart anlegg som må vedlikeholdes i periodene uten operasjon?

Seawell er taus om riggens byggekostnader, men Liland understreker at den første kunden skal få leie riggen til "gode" rater. Om ikke norsk sokkel kjenner sin besøkelsestid, kan konseptet like gjerne selges ut av landet, sier han.

De par neste månedene vil vise.