
Hun er Husøy-jenta som utdannet seg til sosionom og jobbet med tunge rusmisbrukere før hun begynte i Oljedirektoratet i 1981. Hun var avdelingsdirektør i 10 år før hun trådte til side og ble faglig sekretær for Sikkerhetsforum. Møt Angela Ebbesen (61).
Angela Ebbesen er en selverklært nettverksbygger. I løpet av et par minutters gange gjennom Petroleumstilsynets korridorer introduserer hun oss for fire-fem ulike personer, og avgir heseblesende person- og stillingsbeskrivelser, mens hun stadig avslører sitt kanskje mest fremtredende kjennetegn; et voksent mellomrom mellom fortennene. At visse afrikanske stammer ser dette som tegn på stort libido, tar hun med lattermild fatning. Kort sagt er Angela Ebbesen personifiseringen av det svenske uttrykket "att bjuda på sig själv".
Arbeid med rusmisbrukere
Angela Ebbesen er fra Tønsberg og yngst av tre søstre. Oldefaren var prest og senere postmester i Tønsberg, mens bestefaren var jurist og dikter som solgte sin "lite brukt advokatpraksis" som annonsen den gang lød. Faren var dyslektiker, som ble sendt til sjøs som 16-åring og som seinere tok styrmanns- og skipperutdanning og ble torpedert på et handelsflåteskip under krigen, og giftet seg i England med en vakker kvinnelig luftvernsoperatør. Angela beskriver faren som "autoritær", og moren som "den gode mor" og forteller om et sterkt fellesskap med to eldre søstre. Familien flyttet til Stavanger der hun – ikke uventet - ble klassens tillitsmann, en rolle hun stadig fascineres av. Hun fikk kjæreste og etter russetid og så tradisjonell sekretærutdanning for henne og militærtjeneste for ham, dro de til Trondheim der han startet på NTH og hun begynte på Sosialskolen på Lade Gård. Her hadde hun sin første praksis innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede i HVPU-reformens ungdom og deretter på familierådgivningskontor og bodde i kollektiv med 11 voksne da hun fødte sin første av to døtre i 1972
Ferdig på Sosialskolen begynte hun som sykehuskurator på Regionssykehuset i Trondheim, men dro tilbake til Stavanger og etter hvert jobb som attføringskonsulent og prosjektleder for arbeidstreningsprosjekt for belastet ungdom. Hennes ry som temperamentsfull radikaler var ikke til hinder for at et arbeidstreningsprosjekt kom på beina i eget hus i samarbeid med dyktige medarbeidere og med kommune og fylkesarbeidskontoret. Det ble sosialt arbeid frem til 1981. Da var imidlertid tiden inne til å finne på noe nytt.
Livet i Nordsjøen
Hun søkte og fikk jobb i Oljedirektoratets Sikkerhetsdivisjon, seksjon for Arbeidsvern og Arbeidsmiljø. Dette var kort tid etter Kielland-ulykken og i institusjonen var på en temmelig bratt lærekurve.
- Som sosionom skulle jeg jobbe med psykososialt arbeidsmiljø. Dette innebar spesielt relasjoner til verneombud og tillitsvalgte, samt et møte med forpleiningen og ansatte der, som ikke hadde vært i sentrum for myndighetenes tilsyn tidligere. Livet på plattformene var et mannsamfunn, med bilder av frodige damer på veggene og enda ikke fullt ut tilrettelagt for kvinner. Jeg husker spesielt en tur til en av kompressorinnretningene på tysk sokkel da mine to mannlige kolleger fikk tildelt lugar, mens ingen hadde forventet at A. Ebbesen skulle være en kvinne. Jeg ble tilbudt overkøyen hos den mannlige sykepleieren "for han var vant med slikt". Jeg var likevel ikke særlig komfortabel med denne løsningen og det endte med at jeg delte lugar med en av mine mannlige kolleger, der var det tross alt to køyer i hver sin ende av rommet med fortrekksgardiner. Da jeg skulle dusje sto en kollega fra tilsynet og holdt vakt utenfor døren! På et møte med Statoil registrerte jeg at prosjekthåndboka for en av innretningene var skrevet på engelsk. Nokså naivt spurte jeg om de på verkstedgulvet virkelig forsto alt innholdet, og fikk overbærende blikk tilbake fra selskapsrepresentanten og svar om at oljen tross alt var en internasjonal bransje. Statoil tok seinere fatt i problemstillingen med god hjelp av nåværende språkprofessor Finn Erik Vinje, for å fornorske oljespråket Offshore ble det naturlig for meg å oppsøke boligkvarter og å snakke med tillitsvalgte og verneombud. Jeg ble overveldet over støy og vibrasjoner fra maskiner og utstyr på kjøkken og vaskerom, uforstående for ledelsen, men med en utrolig velkomst fra kvinnene i forpleiningen. Jeg opplevde sjøl ingen sexisme, kanskje mer undring og nysgjerrighet, som en av få kvinner i tilsynet. Jeg var nok på 1980-tallet blant dem som bidro til å alminneliggjøre næringen som spennende bransje også for kvinner, en rolle jeg fant meg vel til rette i, smiler Ebbesen.
Konsekvenser ved pendling
Under overvåkning og støtte av hennes mangeårige mentor, Odd Bjerre Finnestad, ble hun sendt på prosjektlederutdanning med 19 unge og fremadstormende menn over et års tid og minnes med glede rollespillene som fikk "løsnet på snippene." Hun ble invitert til Newfoundland for å holde foredrag om "Women and oil", og sammen med Finnestad fant ut at hun måtte ha med seg noe spesielt i bagasjen. Svaret ble en film produsert i samarbeid med Infofilm og Video, og sammen med Finnestad gikk de til Statoils allmektige informasjonsdirektør Willy Olsen og fikk ristet løs en million kroner til filmen "Norsk sokkel – også for kvinner", som ble laget i samarbeid med Toril Bakka, da journalist i Statoil, og Jonette Øyen, som arbeidet i selskapet med informasjon og samfunnskontakt. Filmen ble vist på NRK og ble en stor suksess under konferansen på Newfoundland. Turen dit var en av de få utenlandsreiser hun fikk med seg i disse årene. Det manglet ikke på tilbud, men tunge omsorgsoppgaver hjemme på grunn av sykdom i familien, gjorde at hun stort sett alltid var "på post" på Ullandhaug. Som opptatt av det psykososiale arrangerte hun konferanser for Nordsjø-ektepar på Utstein Kloster – i samarbeid med AFI, Rogalandsforskning og Familierådgivningskontoret i Kristiansand.
Fra 1983-89 var hun seksjonssjef i Seksjon for arbeidervern og arbeidsmiljø da Finnestad fikk nye, internasjonale oppgaver. Dette var en nybrottstid og ODs arbeidsmiljønettverk rekrutterte statsvitere, ergonom, fysioterapeut, sivilarkitekt og yrkeshygienikere i en stadig mer solid tverrfaglighet som skulle møte utfordringer i samspillet mellom Menneske-Teknologi-Organisasjon.
- Jeg var fantastisk heldig med valg av tid og sted for å bli sjef. Jeg var opptatt av å rekruttere folk med både høyere kompetanse og erfaringsgrunnlag enn meg selv, sier Ebbesen.
Tilsynsdirektøren
I 1989 ble Angela Ebbesen den første kvinnelige avdelingsdirektør i OD som leder for Tilsynsavdelingen, i divisjon for sikkerhet og arbeidsmiljø. Tilsynsavdelingen hadde ansvaret for at etaten planla, koordinerte og gjennomførte mange tusen timers tilsyn årlig ved bruk av etatens samlede kompetanse og kompetanse hos samarbeidende etater.
Bortsett fra en ni måneders hospitering hos Statoil i enhet for organisasjons- og lederutvikling, var dette hennes posisjon frem til 1999. Dette var en tid med store utfordringer både for næringen og OD, hvor den største av alle var kanskje Ekofisk II prosjektet. I 1984 ble det konstatert at havbunnen ved Ekofisk Senter hadde sunket siden slutten av 1970-tallet, og at injisering av vann og gass ikke hadde hindret eller redusert innsynkningen. OD fulgte opp med omfattende tilsyn og studier og i 1993 ble det fremlagt en PUD for et nytt feltsenter, Ekofisk 2 som kom i produksjon fem år senere.
.jpg)
- Takket være dyktige fagfolk i alle miljøer og Magne Ognedals stødige ledelse maktet etaten å følge opp også disse utfordringene og OD hadde vel etter hvert like mye kompetanse om situasjonen som operatøren Phillips Petroleum. Dette ble også en tøff tid med et økende risikonivå, aldrende innretninger og med et relativt høyt konfliktnivå mellom partene i næringen, sier Ebbesen
Fra høvding til indianer
- Når jeg sjøl valgte å gå fra høvding til indianer skyldtes det både at jeg nettopp hadde vært gjennom en familiær livskrise, og blitt skilt. Dessuten har jeg alltid sett meg selv som en allrounder, og så at fremtiden ville kreve mer spesialisering også som leder. Sagt med andre ord kunne neppe en person med min bakgrunn gjort en tilsvarende karriere i dag. Jeg ønsket også å utvikle meg videre og søkte i 2000 permisjon for å gjennomføre et par Managementprogram på BI i ledelse/samspill og strategisk ledelse, studier som bidro til personlig og faglig vekst, sier hun fornøyd.
"Tause Birgitte"
Etter en intern reorganiseringsprosess ble alle medarbeiderne i OD i 2000 fristilt til å søke jobber på nytt. Den første tida i "nye OD" var preget av store endringer og mennesker i nye roller. Ebbesen arbeidet i denne perioden som en av flere organisasjonsutviklere og tilretteleggere for den nye ledelsen i OD. Fra 2001 ble hennes aller viktigste oppgave å koordinere og, sammen med dyktige fagfolk, å skrive etatens faglige bidrag til Stortingsmelding nr.7 om helse, miljø og sikkerhet på norsk kontinentalsokkel. Hun minnes meget godt at ODs Eldbjørg Waage (Melberg), Ptil-kollega Ingrid Årstad og hun selv reiste kysten rundt og arrangerte seminarer for å spre informasjon om og bidra til debatt om meldingens innhold og signaler for HMS i næringen.
Etter mange år med dårlig samarbeidsklima mellom partene, og mellom næringens organisasjoner og myndighetene, ble Sikkerhetsforum etablert i 2001, "som den sentrale samhandlingsarenaen mellom partene i næringen og myndighetene om HMS i næringen". Sikkerhetsforum bidro også aktivt i meldingsarbeidet. Det var derfor ikke unaturlig at Angela Ebbesen gikk inn i rollen som faglig sekretær for Sikkerhetsforum da meldingsarbeidet var avsluttet. Sikkerhetsforum møtes åtte-ni ganger i året til møter, bedriftsbesøk og konferanse og ledes av Ptil-direktør Magne Ognedal.
- Det at han prioriterer dette arbeidet, er med på å gi arenaen autoritet og status, sier Ebbesen.
Alle de store sammenslutningene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i næringen er representert ved erfarne folk. Ebbesen beskriver sin oppgave i forumet som en slags "Tause Birgitte", hvis oppgave er å lytte, få opp en aktuell agenda og føre korrekte referater og bidra til at Sikkerhetsforum blir oppfattet som en åpen, transparent og strategisk viktig arena. Samtidig er hun, med egne ord, "tilgjengelig, kommuniserende og åpen i kontakten".
Livet etter 60
Angela Ebbesen har alltid vært fagorganisert, men aldri påtatt seg noe offisielt verv før hun i 2004 ble hovedverneombud i Ptil. Etter flere år i denne rollen, syntes hun at tiden var inne til å la andre overta. Hun går fremdeles i tog 8. mars (Kvinnedagen) og 1. mai og er opptatt av internasjonal solidaritet. Og hun synes nok i dag at ledelse er litt oppskrytt
- I dagens kunnskapssamfunn er samhandlende faglighet, integritet og kreativitet kanskje det aller viktigste, uavhengig av roller i organisasjonen sier hun.
Hun sitter i dag i Ptils fagmiljø for samfunnskontakt og informasjon, sammen med journalister og erfarne medarbeidere, som Odd Bjerre Finnestad. Ptils talskvinne og pressekontakt, Inger Anda.
Hun har nærkontakt med sin tidligere ektefelle, med sine to døtre og seks barnebarn som alle bor i Stavanger, og hun er lykkelig samboer med en av Statoils INT-sjefer, Ottar Rekdal, som "backer meg 100 prosent".
- Livet etter 60 er faktisk veldig bra, smiler Angela Ebbesen og avslører for Gud-vet-hvilken gang under samtalen sin sjarmerende tannstilling.
Tekst og foto : Helge Keilen
Helge Keilen (62) har dekket næringslivsjournalistikk med hovedvekt på olje og energi siden 1971, først i dagspressen i Bergen og siden 1982 som redaktør og utgiver i Offshore Media Group AS. Han er i dag ansvarlig redaktør for magasinet Offshore & Energy samt nettstedene offshore.no og offshore247.com.
For kontakt: hk@offshore.no eller redaksjonen@offshore.no
Diskuter saken på Offshoreforum.no
Tidligere Helgeportretter:
12. februar: Morten Wiencke - Demosjefen
5.februar: Terje Overvik - Mot alle odds
29. januar: Magne Ognedal - Oppegående oldefar
22. januar: Rolf Hestenes - Bransjesjefen
15. januar: Stein Bredal - På barrikadene
8. januar: Gunnar Backer - Seig mann
31. desember: Arnt Anders Wærnes - Ikke til salgs
18. desember: Erling Matland - Røsten fra Karmøy
11. desember: Peter Mellbye - Stayeren
4. desember: Heidi Petersen - Heidi fra Sandefjord
27. november: Elisabeth Berge - Yes, minister
20. november: Hans Henrik Ramm - Rammbo
13. november: Asbjørn Larsen - Gammal Saga
6. november: Kjell Ursin-Smith - Messegeneralen
30. oktober: Anne Grete Ellingsen - Banebryteren
23. oktober: Ingebrigt Moum - På overtid
16. oktober: Willy Olsen - Talerøret
9. oktober: Bente Nyland - Oljedirektøren
2. oktober: Finn Kristensen - Full gass
25. september: Bjørn Sund - Strategen
18. september : Olav Fjell - Hard som fjell
11. september: Tom Røtjer - Prosjektdirektøren
4. september: Erik Standal - Cruisekontroll
28. august: Lars Anders Myhre - Så hatten passer
21. august: Klaus-Ewald Holst - Gasskunden
14. august: Inge Hansen - Kapteinen
7. august: Gunnar Berge - Sosial demokrat
26. juni: Lars Takla - Kommandøren
19. juni: Rolf Øverland - Rocky III
12. juni: Ståle Kyllingstad - Jaktmennesket
5. juni: Tore Halvorsen - Mister subsea
29. mai: Nils Gulnes - Den aller første
22. mai: Thorleif Enger - Grønne Enger
8. mai: Henrik Carlsen - Et stykke oljehistorie
30. april: Kåre Storvik - En sherpa fra nord
24. april: Ole Anders Lindsetn - Superbyråkraten
17. april: Petter Nore - Gammel raddis
3. april: Arne Walther - Oljesmurt diplomati
27. mars: Olav Akselsen - Stortingets lengste
20. mars: Jostein Mykletun - Høyoktan (revisited)
13. mars: Morten Bøgild - Dansk kremmerånd
7. mars: Egil Bergsager - Entusiastisk edderkopp
27. februar: Svein Olsen - "Mister FPSO"
20. februar: Gulbrand Wangen - Senior service
13. februar: Erik Karlstrøm - Ut av klientrollen