Hun er oljedirektørens datter som etter utdannelse i USA og et par år i bank har arbeidet hele sitt voksne liv i Olje- og Energidepartementet og som nå er energiråd i Brussel. Møt Marit Engebretsen (62).

Høyreist, slank og med den blideste Sørlandsdialekten man kan tenke seg, er det lite ved Marit Engebretsens eksteriør som minner om superbyråkraten. At hun i tillegg kjenner norsk petroleumssektor bedre enn de aller fleste, vil trolig overraske enda flere. Men det er et ubestridelig faktum at hun i nærmere et tredjedels århundre har tilhørt den etter hvert stadig minkende krets av oljebyråkrater som ble ansatt i de for norsk oljevirksomhet gylne 1970-årene.

Trange Kristiansand

Marit Engebretsen påstår at hun var heldig med valg av foreldre. Faren var motstandsmann under krigen og ble tatt av tyskerne og sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. I Kristiansand som på 1950-tallet var et "trangt" samfunn der intoleransen blomstret, fikk Marit og hennes søster en oppdragelse med tidlig ansvar, men også mye frihet. Hun tok gymnaset på to år som privatist og faren, som var fremsynt nok til å sende henne ut i verden, som au pair i Skottland og Sveits. Tilbake i Norge tok hun økonomisk utdannelse ved Handelshøyskolen BI og jobbet et par år i daværende Andresens Bank for å spare penger til videreutdannelse i USA. Marit dro til studentbyen Madison i Wisconsin, sammen med ektefelle, der hun tok sin MBA og reiste på kryss og tvers i USA i en liten VW-boble.

Med hovedfag innen finans dro hun i 1977 tilbake til hjemlandet og traff tilfeldigvis igjen Tore Sandvold, tidligere foreleser ved BI, som fortalte at det snart skulle opprettes et nytt departement med olje og energi som fokus. Marit Engebretsen hadde allerede fått jobbtilbud i Aker, men syntes det hørtes så spennende ut at hun søkte på en jobb i Industridepartementet. Hun fikk jobben og ble med over i det nye departementet da dette ble besluttet opprettet et halvt år senere.

Analyse under Øien

Dette var i en tid da norske oljeinntekter stort sett kom fra Ekofisk og Frigg, og Engebretsen ble satt til å arbeide med analyse av petroleumssektoren. Det ble utviklet en datamodell som på en bedre måte tok hensyn til oljesektoren enn det verktøyet som hadde eksistert til da. I 1979 fikk hun sin datter, men et stykke ut i den seks måneder lange svangerskapsperioden var hun tilbake i jobb for å teste det nye verktøyet. Arne Øien, tidligere finansråd, senere leder av Statistisk Sentralbyrå og så oljestatsråd fattet tidlig interesse for petroleumsskattesystemet og utformingen av dette. Det ble opprettet en mer eller mindre permanent arbeidsgruppe under Øiens ledelse og med medarbeidere fra Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Engebretsen beskriver Øien som meget inspirerende å jobbe for.

- Dette var en kjempespennende tid der departementene og Oljedirektoratet brukte skattesystemet for å få oljeselskapene til å øke utvinningen av olje og gass på sokkelen. OD ville ha Phillips til å bruke vanninjeksjon på Ekofisk, mens Phillips var utgangspunktet motvillig pga. reservoarenes egenskaper. Det ble imidlertid forhandlet avtale med ekstra avskrivninger for å få gjennomslag for vanninjeksjon, og resultatet skulle vise seg å bli en stor suksess, sier Engebretsen.

SDØE og Sandvold

Utover på 1980-tallet ble det stadig klarere at Statoils posisjon var i ferd med å bli altfor dominerende. Selskapet hadde gjennomgående fått 50 prosent andeler i de blokkene som Oljedirektoratet anså for mest prospektive, men disse viste seg å være enda mye mer prospektive enn noen kunne forestille seg. For at ikke selskapet skulle bli for dominerende i den norske økonomien, ble et utvalg nedsatt for å se på systemet. Resultatet kom i 1985 med en deling av statens interesser i oljesektoren i Statoil og et eget statlig selskap Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE). Engebretsen gir Tore Sandvold mye av æren for at denne konstruksjonen faktisk så dagens lys. I det hele tatt var departementet på den tiden meget sterkt bemannet, særlig etter at Karl Edwin ("Kalle") Maushans ble departementsråd på slutten av 1980-tallet.

- Jeg har aldri møtt en person med en tilsvarende god vurderingsevne. Han stolte på mennesker og lot dem gjøre jobben uten å blande seg inn før saken kom på hans bord. Manshaus og Sandvold kan ta mye av æren for slik Norge har utviklet seg som oljenasjon, sier Engebretsen.

Jobben med NORSOK

I 1988 ble Marit Engebretsen ekspedisjonssjef og ansvarlig for en nyopprettet avdeling for marked og økonomi, som blant annet skulle være ansvarlig for økonomisk analyse, normprissystemet og SDØE. I 1990 ble Marit Engebretsen ansvarlig for norsk leverandørindustri.

- Det ble min oppgave å sørge for at kontraktene som lå til grunn for oljeselskapenes anskaffelser ble tilpasset leverandørindustrien, slik at norsk industri kunne by på oppdragene. God dialog mellom oppdragsgiver (oljeselskapene) og leverandørindustrien var viktig. Dette er store kontrakter hvor partene har behov for kunnskap og tillit til hverandre. På denne tiden hadde vi en statsråd som trolig mer enn noen annen var genuint interessert i utviklingen av norsk industri, nemlig Finn Kristensen. Han støttet dialogen som vi hadde med industrien. NORSOK-initiativet ble tatt av departementet i denne perioden. Norsok prosjektet ble på en glimrende måte ledet av Torleif Enger i Hydro. Selv om noen mener at prosjektet gikk fikk vel langt var NORSOK utvilsomt et steg i riktig retning for å redusere kostnadsnivået på norsk sokkel, sier Engebretsen.

Norsk kompetanse

I hennes tid i det såkalte Vare- og Tjenestekontoret var Marit Engebretsen stadig på farten og ble godt kjent med hele den norske leverandørindustrien.

- Jeg var og er veldig opptatt av at kompetansen beholdes i Norge. Skrekkeksemplet er hva som har skjedd med vannkraftkompetansen. Her var Norge ledende i verden i en årrekke, men teknologi og kompetanse ble solgt ut av landet i 1998 da Kværner fikk problemer. I dag finnes det nesten ikke norsk kompetanse igjen og skal kraftverkene ha gjort noe så må de stå i kø hos de utenlandske produsentene. Slik må vi ikke stelle oss når det gjelder olje og gassindustrien. FMC, det amerikansk baserte selskapet som kjøpte Kongsberg Offshore fra Siemens på nittitallet er et stjerneeksempel på hvordan selskaper kan og bør opptre mht. å beholde teknologiutvikling og kompetanse i Norge, sier hun.

Fredsprosjektet EU

I 1996 tok Marit med seg datteren til Washington DC da hun fikk jobben som norsk energiråd i Washington. Hennes oppgave var å informere den amerikanske statsadministrasjonen, selskaper og NGO’er om den norske energipolitikken samt rapportere hjem om utviklinger i USAs energipolitikk som kunne få betydning for Norge. Etter tre begivenhetsrike år var hun tilbake i Norge og frem til 2005 var hun ekspedisjonssjef med ansvar for oljefeltene på sokkelen, oljemarkedsanalyser og dialog med andre produsentland og i 2006 for konkurranseforholdene i olje og gassindustrien. I 2006 ble hun igjen energiråd, denne gangen ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. Hun medgir at hun har lært svært mye om EU i løpet av disse tre årene.

- EU er et stort fredsprosjekt, der Norge har valgt å ikke delta. Mens alle våre naboland som kulturelt også hører hjemme i dette fellesskapet har valgt å delta, sitter vi på gangen. Uten vår rolle som energieksportør ville vi blitt helt marginalisert. Norge har en stor EU delegasjon i Brussel og vi tar imot utrolig mange delegasjoner fra Norge, som ønsker å bli informert om EU’s indre liv, sier Engebretsen.

Spennende i staten

Marit Engebretsen synes at hun har hatt et spennende liv i det offentliges tjeneste. Hun har alltid jobbet mye og avviser at man tar jobb i staten for å slappe av. Hun har i mange år vært styremedlem i International Energy Agency i Paris og var også i noen år med i styret i International Energy Forum i Riyadh, da dette ble opprettet. Hennes åremål som energiråd i Brussel avsluttes i august 2010 og deretter bærer det tilbake til Olje- og energidepartementet i Oslo. Hva hun skal settes til der, vet hun ikke ennå

- Jeg tror jeg kan lage noe spennende ut av en jobb i OED, smiler Marit Engebretsen.

------------------------------------------

Tekst og foto : Helge Keilen

Helge Keilen (62) har dekket næringslivsjournalistikk med hovedvekt på olje og energi siden 1971, først i dagspressen i Bergen og siden 1982 som redaktør og utgiver i Offshore Media Group AS. Han er i dag ansvarlig redaktør for magasinet Offshore & Energy samt nettstedene offshore.no og offshore247.com.

For kontakt: hk@offshore.no eller redaksjonen@offshore.no

Diskuter saken på Offshoreforum.no

Tidligere Helgeportretter:

 19. februar: Angela Ebbesen - Nettverksbyggeren

12. februar: Morten Wiencke - Demosjefen

 5.februar: Terje Overvik - Mot alle odds

 29. januar: Magne Ognedal - Oppegående oldefar

 22. januar: Rolf Hestenes - Bransjesjefen                  

 15. januar: Stein Bredal - På barrikadene                    

 8. januar: Gunnar Backer - Seig mann                      

 31. desember: Arnt Anders Wærnes - Ikke til salgs  

 18. desember: Erling Matland - Røsten fra Karmøy  

 11. desember: Peter Mellbye - Stayeren                     

 4. desember: Heidi Petersen - Heidi fra Sandefjord 

 27. november: Elisabeth Berge - Yes, minister        

 20. november: Hans Henrik Ramm - Rammbo      

 13. november: Asbjørn Larsen - Gammal Saga        

 6. november: Kjell Ursin-Smith - Messegeneralen     
 30. oktober: Anne Grete Ellingsen - Banebryteren     

 23. oktober: Ingebrigt Moum - På overtid                      

 16. oktober: Willy Olsen - Talerøret                                

 9. oktober: Bente Nyland - Oljedirektøren                    

 2. oktober: Finn Kristensen - Full gass                          

 25. september: Bjørn Sund - Strategen                         

 18. september : Olav Fjell - Hard som fjell                     

 11. september: Tom Røtjer - Prosjektdirektøren          

 4. september: Erik Standal - Cruisekontroll                  

 28. august: Lars Anders Myhre - Så hatten passer           

 21. august: Klaus-Ewald Holst - Gasskunden                

 14. august: Inge Hansen - Kapteinen                                

 7. august: Gunnar Berge - Sosial demokrat                     

 26. juni: Lars Takla - Kommandøren                               
  19. juni: Rolf Øverland - Rocky III                                        
   12. juni: Ståle Kyllingstad - Jaktmennesket                        
  5. juni: Tore Halvorsen - Mister subsea                              
  29. mai: Nils Gulnes - Den aller første                                
  22. mai: Thorleif Enger - Grønne Enger                              
  8. mai: Henrik Carlsen - Et stykke oljehistorie                 
  30. april: Kåre Storvik - En sherpa fra nord             
  24. april: Ole Anders Lindsetn - Superbyråkraten               
  17. april: Petter Nore - Gammel raddis                       
  3. april: Arne Walther - Oljesmurt diplomati                
  27. mars: Olav Akselsen - Stortingets lengste               
 20. mars: Jostein Mykletun - Høyoktan (revisited)           
 13. mars: Morten Bøgild - Dansk kremmerånd       
 7. mars:  Egil Bergsager - Entusiastisk edderkopp   
 27. februar: Svein Olsen - "Mister FPSO"                     
 20. februar: Gulbrand Wangen - Senior service                   
 13. februar: Erik Karlstrøm - Ut av klientrollen