Kommentar: Statoil kan bli den rosa tigeren som er redd grønnfarge. Helge Lund vil holde seg til svart.

I et intervju med Stavanger Aftenblad før åpningen av ONS 2010 stiller Lund spørsmålstegn ved om Statoil kan satse både på fossil og fornybar energi. Statoils tvil om fornybar energi som satsingsområde kommer ikke som noen overraskelse, men skuffer. Bellona mener at Statoil med dette underskriver sin egen dødsdom. Helge Lund avgrenser i det minste selskapets fremtidsperspektiv, hvis han rendyrker rollen som oljeselskap. I et avgrenset perspektiv er dessverre dette nok det mest lønnsomme både for de som eier Statoil og de som har sine arbeidsplasser i selskapet fra toppen og nedover. Professor Øystein Noreng har rett når han sier at det er dyrt og krever subsidier å drive frem den nye energien, og NHO-sjefen i Rogaland, Hallvard Ween, har også rett når han sier at "alle bedrifter bør konsentrere seg om det de er best på, for Statoils del olje og gass". Ween har ingen forståelse for at et oljeselskap skal tvinges til å holde på med andre ting enn det de er best på.

Det er ingen som har tvunget Helge Lund til noe som helst. Han har fått det som han ville både med oljesand i Canada og skifergass i USA. En av Lunds forgjengere, Arve Johnsen, har alltid holdt fast ved at forskjellen mellom det mulige og umulige bare er et spørsmål om tid. Det kommer Lund høyst sannsynlig til å erfare også i Lofoten og Vesterålen.

At tiden utvisker grenselandet mellom det mulige og umulige, kommer også til å gjelde for den nye energien, men det er andre aktører enn tradisjonelle oljefolk som må bære fremtidstroen og realisere den nye energien. Det kan være grunn til å minne om hva olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sa på et møte i Washington i sommer: "Vi må betale energiens reelle pris."

Direktør Elin Schanche i Greater Stavanger er ikke blant de gamle menn som råder oljefolkene til å bli ved sin lest. I en kommentar til Stavanger Aftenblad om satsing på fornybar energi, sier sjefen for næringsutvikling i seksten kommuner i kjernen av oljelandet:

- Hvis ikke oljeselskapene kan gjøre dette med sin robuste økonomi og teknologi, hvem skal da ta ansvaret? Sier oljeselskapene nei, må en ny industri drives frem. Myndighetene kan bli fristet til å beskatte fossil energi enda sterkere for å kunne finansiere den nye energien, sier Schanche.

En bedre fremtid for vår klode krever en felles innsats, ikke skippertak, men en vedvarende innsats. Dette må finansieres av klodens brukere; menneskeheten. Det er langt fra enighet i vitenskapsmiljøene om hvor urovekkende jordens tilstand er, men noen er mer pessimistiske enn andre:

Den kjente britiske astrofysikeren Stephen Hawking mener at vi kan ha mindre enn 200 år på oss til å finne ut hvordan vi skal forlate jorden, for på jorden vil menneskeheten ikke overleve. Det er få som stiller seg bak seg bak et utsagn, selv om mange som mener at utviklingen i jordens tilstand er urovekkende. Vårt felles mål må være å sikre at jorden er et godt sted å være for de som bor der. Det gir utfordringer på absolutt alle områder. Energiområdet gir store utfordringer. Det merkes ikke minst i oljeindustrien.

Det kan godt hende at Helge Lund står ved en sporskifter, der det ene sporet går videre inn i olje og det andre inn i fornybar energi. Ved å velge det første, må han med lokomotivets trekkraft gjøre alt som er mulig for å produsere olje så rent som mulig. Så lenge vi er avhengig av fossile energikilder, er renere olje også et viktig bidrag til et bedre globalt miljø. Og fortsatt vil gass representere et godt alternativ både til kull og olje.

Det er mange som med spenning venter på månelandinger i oljeindustrien. Selv om Lund skulle velge å utvikle et Statoil uten grønnfarge, reduseres ikke forventningene til hva den rosa tigeren gjør for å foredle og rense det svarte gullet.