Still krav til hva som må være oppfylt før man slipper oljeindustrien til i sårbare områder, sier OLF-sjef Gro Brækken. Det er mye smartere enn bare å utsette.
"Jeg mener det ikke er riktig å gjøre noe i Lofoten nå," sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til VG sist søndag.
Uttalelsen ble straks forsterket av media og tolket slik at ministeren hadde sagt nei til både åpning og konsekvensutredninger. På det grunnlaget tenkte mange at da hadde nok Arbeiderpartiet gjort det også, ellers hadde vel ikke ministeren fått si det.
Jeg tviler ikke på at uttalelsen hadde som hensikt å skape inntrykk av at Riis-Johansen la seg nærmere Senterpartiets flertallslinje, men hensikten var nok i så fall å samle troppene for å stå sterkere under forhandlingene i Regjeringen.
Det statsråden virkelig sa kan imidlertid tolkes i alle retninger. Skal "i Lofoten" oppfattes som fysisk aktivitet? I så fall hindrer det ikke konsekvensutredning. Hvor lenge varer "nå", og omfatter "Lofoten" også havområdene utenfor Vesterålen og Senja?
I virkeligheten kan statsråden fortsatt gå inn for hva som helst som ligger innenfor Soria Moria-erklæringen, med en passende etterpå-fortolkning av hva han "egentlig mente å si", slik politikere gjør hele tiden. Han kunne til og med gått lenger enn dette uten å be om lov fra Ap. Hvis alle var blitt enige på kammerset om å droppe konsekvensutredningene, kunne de jo like gjerne sagt det, alle sammen.
Men det ville ikke vært særlig smart.
Ulykken må få konsekvenser for Norge
I VG la statsråden til at BPs ulykke må få konsekvenser for Norge, men han var ikke spesielt klarere på hva det skal være. I intervju med TV2 under sitt Gulf-besøk var han imidlertid mer presis: "Det trengs mer teknologiutvikling på sikkerhetssida når det gjelder oljevirksomheten. Vi ser at det har blitt konstruert en innretning som har bidratt til å stanse utblåsingen av olje her ute. Vi trenger mer av den type utvikling slik at vi har en ekstra barriere når det utenkelige likevel skjer."
Det har han helt rett i.
Det er forbløffende at vi har hatt dette teknologihullet uten at noen har brydd seg om det før BPs ulykke. Alle risikoanalyser bygger på sannsynligheten for at ulykken inntreffer ganger konsekvensene. Tilsvarende har all innsats vært satt inn for å redusere sannsynligheten og begrense konsekvensene på overflaten. Det har nærmest vært tatt som gitt at man ellers må vente på avlastningsbrønnene.
Hovedårsaken er at slike ulykker skjer så ekstremt sjelden. Det har ikke endret seg. Sannsynligheten for at noen faller ned fra Galdhøpiggen i morgen blir ikke større av at noen faller ned fra Mount Everest i dag.
Med andre ord: Kunne vi leve med denne risikoen før BP-ulykken, kan vi leve med den etterpå også. Men vi kan redusere risikoen ytterligere og leve bedre med den ved å tette de hullene som blir avdekket i regelverk og teknologi.
Verden bør altså gå videre, for denne virksomheten som for alle andre. Vi stanser ikke opp, men sørger for å bli bedre.
Norge har hatt konsekvenser for ulykken
Enda viktigere: Vi blir ikke bedre av å stanse opp. Spesielt blir ikke verden bedre av at Norge stanser opp. Under sitt besøk i Gulfen har Riis-Johansen i flere medier gitt berettiget skryt til norske oljeserviceselskaper og deres mannskaper for assistansen de har gitt til BP og amerikanske myndigheter - og BP selv sier det samme. Samtidig sa han (f eks til ANB) at Norge ligger på verdenstoppen i sikkerhet, beredskap og kompetanse: "Vi har det beste utstyret som kan oppdrives og vi bruker det når det er nødvendig."
Det har han også helt rett i.
I den forstand kan vi også slå fast at Norge har hatt konsekvenser for ulykken, dvs at Norge har vært med på å begrense den.
Norge som teknologileder
Da kommer vi til sakens kjerne: Det er ikke noen spøk at Norge er teknologileder - hverken i sin alminnelighet, eller for sikkerhet, beredskap og miljø. I all hovedsak kan man si at offshoreteknologien utvikles i tre store, globale klynger, som gir hverandre gjensidige impulser: Områdene rundt Mexicogulfen, Norge, og UK. Det er også sannsynlig at den norske leverandørindustrien, og særlig den maritime delen, er verdens beste. Og det er ingen tvil om at Norge legger størst vekt på sikkerhet, beredskap og miljø.
Skal verden møte nye utfordringer på dette området, må altså den norske klyngen og de norske leverandørene være i høygir.
PTIL/OLF først, så kom de store
Det var derfor ikke det minste uventet at det var Petroleumstilsynet i Norge som først reagerte på det store teknologihullet på havbunnen, og tok kontakt med OLF, som straks startet en prosess for å se på hva som kan gjøres for å få fylt hullet. Og denne uken kom de fire store oljeselskapene ExxonMobil, Shell, ConocoPhillips og Chevron på banen, og la en milliard dollar på bordet for å utvikle teknologi som kan stanse utblåsinger på mer enn 3000 meters vanndyp og opptil 100.000 fat/dag - mye dypere og større enn BPs brønn.
Mange norske teknologleverandører satte seg til tegnebrettet straks de hørte om ulykken. Bjørn Hansen i Sandefjord ("Kina-Hansen") fortalte Finansavisen om sin ide om å bruke en stor betonghette til oppsamling. Per A Vatne, med bakgrunn i NODE-gruppen på Sørlandet, har lagt ut en animasjon på YouTube som illustrerer hans ide om en "Subsea Oil Recovery Pump" som skal suge opp hele brønnstrømmen. Og jeg vet at det finnes flere.
De blir selvsagt ikke alene om å melde seg på i kampen om dollarmilliarden fra de fire store, eller hva som måtte komme i Norge. Men jeg er helt sikker på at norsk teknologi må være med hvis oppgaven skal løses.
LoVe
Utenfor Lofoten og Vesterålen er det ikke de samme havdypene som der BP boret i Gulfen, og man venter heller ikke å finne den samme typen reservoarer med høyt trykk og høy temperatur.
Likevel kan jeg godt forstå at man gjerne vil ha på plass teknologi for å stanse havbunnsutblåsinger før man går i gang med å bore utenfor LoVe. Selv om sannsynligheten for utblåsinger fortsatt er knøttliten, vil vi alle da kunne føle oss mye tryggere. Og selv om våre egne dypvannsbrønner er svært langt fra land, hadde det vært fint å kunne plugge løpske brønner der også.
Still krav!
Dessuten er jo ikke dette den eneste mulige forbedringen. Med eller uten BP-ulykken kan det utvilsomt gjøres mer for å styrke barrierene i brønnene eller legge på flere, for å sikre bedre organisasjonsrutiner osv. Dessuten kan det helt sikkert gjøres mer for å hindre at olje når land, for at den brytes ned i havet raskere og på en tryggere måte, og for å fjerne den når den først når land. Personlig har jeg stor tro på biologiske metoder som bygger på de mikroorganismene som lever naturlig i havet og som liker å spise olje.
Nå er det allerede gjort store fremskritt innenfor sikkerhet og beredskap, nettopp fordi man oppfatter at samfunnet stiller krav. Derfor er det også fullt mulig å komme videre, og det kan gjerne skje ved at man stiller mer formelle krav, slik Gro Brækken ba om på Dn.no. Kravene bør være ambisiøse, men realistiske. Det er bedre å løfte lista gradvis. Det viktigste er imidlertid at industrien får sikkerhet om at man virkelig får komme videre, og at aktivitetsnivået i hele vårt teknologiske apparat holdes oppe.
Nytter ikke å vente
Etter BPs ulykke er det mange som snusfornuftig sier at det nå er best å ta det med ro og vente litt. Noen av disse ønsker ikke mer oljevirksomhet i det hele tatt. Men alle de andre, herunder mange lederskribenter, som gjerne vil at vi utnytter ressursene og mulighetene så snart det kan føles tilstrekkelig trygt, må tenke seg om en gang til.
Poenget er at det ikke nytter å vente. Teknologi kommer ikke av seg selv, og ganske særlig ikke på dette området. Hvis Norge girer ned og stenger dører for å vente på bedre teknologi, kan det hende at den ikke kommer, eller i hvert fall at det tar meget lenger tid, fordi det særlig er her i Norge det må skje. De to andre klyngene er slett ikke dårlige, men på disse områdene er vi best, og alle er avhengige av hverandre.
Åpningsprosessen
Åpningsprosessen for LoVe er helt perfekt for å etablere en passende kombinasjon av pisk og gulrot for denne teknologiutviklingen. Slik det nå ligger an, blir det ingen åpningsbeslutning før etter stortingsvalget i 2013 uansett. Selv et vedtak om åpning betyr ikke automatisk at man starter med boring med en gang (selv om mange kanskje tror det).
Vi har altså god tid som kan brukes til teknologiutvikling. Myndighetene kan begynne med å sette krav til hva som skal oppnås på ulike tidspunkter med en gang, og bruke konsekvensutredningen til å presisere eller videreutvikle kravene. F. eks. kan man si at man skal ha oljelenser med bedre ytelse, eller biologiske metoder for å fjerne olje fra de typiske kystområdene i LoVe, før det blir en åpningsbeslutning. Så kan man si at man skal kunne stenge en havbunnsutblåsing på de aktuelle dyp og trykkforhold før man tildeler de første lisensene i områdene.
Men samtidig må man også love at åpning og tildeling faktisk vil komme når målene er nådd.
Da vil hele den dynamiske norske klyngen gå samlet inn for å løse disse oppgavene, sammen med sine internasjonale samarbeidspartnere og alle de store oljeselskapene.
Pausesignal
Et nei til konsekvensutredninger blir derfor bare et pausesignal, som gir beskjed om fortsatt usikkerhet, og om at hele saken fortsatt vil bli avgjort av det politiske spillet, år etter år etter år - og ikke av de faktiske realitetene knyttet til risiko og sikkerhet.
Politisk sett går denne utfordringen særlig til Arbeiderpartiet, siden både Høyre og Fremskrittspartiet forlengst har gått inn for akkurat denne strategien som innebærer at man ønsker å åpne, men forbeholder seg retten til å stille krav. Man skal ikke se helt bort fra muligheten for at dette er noe av grunnen til at de to partiene for tiden mobiliserer rundt halvparten av velgerne. Tross alt er det bortimot en kvart million av dem som jobber i tilknytning til olje- og gassvirksomheten, og de har familiemedlemmer også.
------------------------------------------------------------------
Hans Henrik Ramm er en uavhengig petroleumsstrategisk rådgiver som også utgir kommentartjenesten Behind The News med analyser av aktuelle temaer knyttet til olje/gass, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk, se www.rammcom.com. Ta kontakt med btn@getmail.no for gratis prøveabonnement.