Så har John Fredriksen overrasket igjen. I vinter ville han flagge fire skip hjem til Norge. Nå har han i stedet flagget ut sine fem skip fra NIS til Marshall-øyene i Stillehavet og tilbake står den norske regjering med næringsminister Trond Giske i gapestokken.

Helge Keilen kommenterer

Tilbakeflaggingen av Fredriksens flåte har vært oppfattet som et av Giskes prestisjeprosjekter, og både finansminister og utenriksminister sto med åpne armer da Fredriksen tidligere i år besøkte regjeringskvartalet. Giske frontet tilbakeflaggingen med stor offentlig bravur og det ble tolket som bevis på den nye ministerens handlekraft. Forleden kunne TV2 avsløre at Fredriksen i all stillhet har flagget ut de fem skipene han hadde registrert i NIS, (Norsk Internasjonalt Skipsregister), og at hele prosjektet med tilbakeflagging av Fredriksen-flåten dermed var lagt død. Dette skjedde uten at næringsminister eller regjering ble orientert i forveien. Frontline-ledelsen har hittil ikke villet kommentere beslutningen, som utvilsomt har kommet overraskende på Giske. Ministeren har offentlig innrømmet at han forsøkte å få Fredriksen i tale, og tilbød ham "endringer eller tilpasninger i NIS" som kunne omgjøre beslutningen. Fredriksen, som måneder før hadde lovet tilbakeflagging, brydde seg ikke engang med å svare ham. Så hvorfor har Fredriksen gjort kuvending?

Neppe kommersielt

Den eneste kommentaren vi har sett fra Fredriksen-systemet er at hans høyre hånd Tor Olav Trøim sier at "vi gjør våre forretningsmessige vurderinger". Full stopp. Men er det forretningsmessige vurderinger som har fått Fredriksen på andre tanker? E24 kunne i går avsløre at Fredriksens utflagging gir et samlet tap for den norske stat på 29.000 kroner. Riktignok setter NIS krav for utenlandske eiere om "teknisk eller kommersiell drift fra Norge og oppnevnelse av rettslig representant». I tillegg settes det også krav til at en viss del av mannskapet skal være norske. Som E24 påpeker kan disse kravene gi noen merkostnader i forhold til andre skipsregistre, avhengig av lønns- skatte- og avgiftsnivå i disse landene. Men alt dette er kjent for Fredriksen, som har hatt fem skip i NIS. Dersom Fredriksen flagger ut av kommersielle hensyn, var det naturlig at han besvarte Giskes henvendelse om tilpasninger av NIS systemet. Det gjorde han ikke og dermed må man søke andre forklaringer.

Oppstemt øyeblikk?

Da undertegnede ble spurt av TV2 nyhetene om saken kan ha sammenheng med behandlingen Fredriksen fikk av norske myndigheter i andre halvdel av 1980-årene, da han måtte i fengsel, svarte jeg at det er 25 år siden og i beste fall et bakteppe for hendelsene i dag. Da er boten fra Oslo børs på 800 millioner en mer nærliggende årsak, for ikke å snakke om innstramninger i 180 dagers regelen for utenlandsnordmenn til å oppholde seg i Norge. Det er verdt å lytte når Fredriksens gode venn, skipsreder Herbjørn Hansson, igjen påpeker at storrederen fortsatt finner Norge uinteressant og at det ikke går an å gjøre forretninger her. Men dette har Fredriksen ment i mange år. Ingen betingelser er endret siden han lovet Giske hjemflagging. Man må søke andre forklaringer. Den røffe arbeidersønnen fra Oslo øst har vist seg som ekte patriot, med milliondonasjoner til fotballklubben Vålerenga, og hans førjulsselskaper på Theatercafeen er viden kjent. Kanskje det var i et slikt oppstemt øyeblikk han lovet Giske hjemflagging, og så angret han seg siden? Med John Fredriksen vet man aldri.

Konsekvenser

Hvilke konsekvenser vil Fredriksens beslutning få? Noen mener at den vil svekke Norges innflytelse i internasjonale maritime organisasjoner og miljøer. Andre er opptatt av den signaleffekten for andre redere. Dette forutsetter at norske skipsredere vil ta særnorske hensyn. Herbjørn Hansson sier at internasjonale redere er ikke villig til å betale mer for å seile under norsk flagg enn under et hvilket som helst annet flagg. Sånn er den saken.

TV2 ønsket også å vite om Fredriksens omgjørelse kunne få betydning for virksomheten til boreselskapet Seadrill. De refererte til engstelige statssekretærer som fryktet at Fredriksen nå skulle flagge ut Seadrill også. Dette virker usannsynlig, spesielt med tanke på det sterke driftsmiljøet i Stavanger, bygget opp siden 1973 gjennom Smedvig. John Fredriksen er en uhyre rasjonell forretningsmann, og dessuten er det slik mangel på fagfolk i det internasjonale boremiljøet at han ville ha fått problemer med altfor store omkalfatringer i Seadrill.

På den annen side er det bare Fredriksen selv og (muligens) Vårherre som vet hva Fredriksen ønsker. En person som har jobbet seg opp fra ingenting til en formue på 50-60 milliarder kroner, og som uten forklaring kan sette en hel regjering i forlegenhet, følger kun sitt eget hode. For næringsminister Trond Giske må erfaringen være at det fremdeles er stor avstand mellom en rød-grønn regjering og notoriske skatteplanleggere. Giske kunne gjerne tilpasse NIS registeret, men han kan ikke spesialbehandle John Fredriksen når det gjelder børsbøter og 180-dagers regler.